Bak husets fire vegger …

Det er fascinerende med gamle bygninger. Tenk all historien som har vært bak de fire veggene. For den sjelen i gamle hus vi snakker om, det handler jo om historien til mennesker. Som den gamle seteren her. Det er nesten så man kan høre å se de menneskene som har jobbet her. Ungene som har lekt, og mor som har strevd med å få mat nok til alle.  Lysa som blafrer i vindu når det er helt mørkt på utsiden.

Jeg leser Jørgen Brekke om dagen, og det er en setning jeg har festet meg litt til. -” For til syvende og sist så er vi bare fortellinger”.

Så gjelder det kanskje å lage gode fortellinger. Gode historier, som våre barn og barnebarn kan ta med seg videre. Det gjelder å lage gode opplevelser å fylle husene våre med, slik at de som kommer etter kan tenke- her var det godt å være.

Det er mange historier rundt om som ikke er gode. Det er mange som har dårlig minner fra husets fire vegger. Det er mange som har dårlige minner fra det som skal være det tryggeste stedet å være.

For det å være trygg, det trenger vi. Hele livet egentlig, men ekstra som barn. Når vi er barn, så legges hele grunnlaget for hvor trygg vi kommer til å være resten av livet. Det legges et fundament som vi hele livet skal bygge videre på. Og hvis det er skakt og skjevt , så skal det mye til å rette det igjen. Hvis det er bygd på mye frykt og redsel, så skal det mye til å bli trygg igjen.

Det er ikke lett å være mamma eller pappa. Det man har sett for seg i forkant blir sjelden noe av. For de ungene våre, de er seg selv- de har egne personligheter og de ønsker kanskje andre ting i livet enn det vi har sett for oss for dem. Likevel så er det barna våre, og det er de vi elsker ubetinget.

Det er dem vi skal lage trygghet for. Hjemme, bak husets fire vegger, er plassen hvor dem skal få være den de er. De skal bli hørt når noe plager dem, og de skal være trygge nok til å fortelle det. De skal være trygge nok til å krangle og slamre med dører når tenårene treffer dem. Trygge til å kunne si fra om ting de ikke liker. Trygge nok til å være sure og trassige.

Trygge nok til å være seg selv. Til å være den der er, og til å bli elsket for den de er- uansett om noe blir annerledes enn det du hadde sett for deg før du ble forelder.

Bak husets fire vegger bør vi være trygge nok til å føle oss bra nok….

Det tror jeg vel kanskje er den viktigste oppgaven vi har som foreldre-det å skape trygghet…

Trygge barn gir trygge voksne, og trygge voksne har lettere for å være seg selv. Da har vi lettere for å være trygge i oss selv <3

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg