Nå er nyhetene på, en av ungene venter på testsvar- og det skjer endringer i tiltak nok en gang. Det er snakk om Covid, Delta og Omikron og jeg kjenner at det her går litt på psyken løs.
Julebord er avlyst, vi holder oss mer hjemme igjen og forkjølelse er overalt- om og om igjen. Virker som alt immunforsvar har forsvunnet det året vi har beskyttet oss godt mot alt.
Er vi tilbake til start, eller bare føles det sånn?
Strømmen er dyr, sykdom er overalt og det føles som en blåmandag på en tirsdag- og jeg er litt lei. Jeg må bare innrømme at jeg er lei! Men så kommer jo fornuften fram, og jeg vet jo at vi har det bra. Jeg vet at vi kommer igjennom og vi nærmeste her har jo hverandre, og det holder det.
Men det er vel lov å være litt lei og eller?
Jeg lurer på hva den tiden som har vært og fortsatt er, gjør med oss. Sånn egentlig. Hva det gjør med psyken vår på sikt. Hva gjør det med barna som vokser opp nå? Som føler seg begrenset, kjenner på frykt og usikkerhet og som må leve med den covid skyen hengende over hodet- både på skole, fritidsaktiviteter og hjemme. Det er smitte overalt, og vi hører om det overalt. Det er ikke en dag uten å høre om Korona. Og jeg syns det er litt kjipt jeg.. Det må jeg bare innrømme.
Men et lyspunkt på en blåmandag , som egentlig er en tirsdag er dette:
Snø er fint. Det har jeg alltid vært glad i , og nå har jeg heldigvis en firbeint venn som også er like glad i det som meg- så da er det jo ikke noe å lure på. Bare å komme seg ut i frisk luft, og leke litt. Så blir alt så mye lettere med en gang:)
For i frisk luft i skogen min, så er det verken Korona, Omikron eller noe Delta 😉
Ha en fin tirsdag alle og ta vare på hverandre. Kanskje litt mer enn ellers…
Besøk gjerne hjemmesiden min på hegeslillerom.com
