Hvorfor blir de ikke sett?

Og hvor er de?

Av de steder jeg nå har snakket med angående foredrag, så er mange rent overrasket over at det finnes eldre skeive mennesker. Og det er gjerne mennesker som har jobbet i helsesektoren i årevis. De er jo klar over det, men ikke noe som blir satt på agendaen- og ingenting som snakkes om.

Eldre homofile finnes. Eldre lesbiske finnes. Eldre med ulik kjønnsidentitet finnes. Eldre som bruker hen som pronomen finnes. Og hvorfor blir ikke de sett? 

Er det fordi eldre mange ganger går inn i skapet igjen? Kanskje de aldri har kommet ut? Eller er det fordi vi som helsepersonell ikke stiller de riktige spørsmålene for å skape trygghet og tillit? For hva skal til for å kartlegge eldre skeive, som vi ikke aner noe om?

Vi må ikke glemme at mange eldre skeive har levd med at homofili er kriminelt og at det har vært definert som en sinnsykdom..

Kan vi ta i bruk nye spørsmål ved innkomstsamtaler? Er du heterofil, eller skeiv? Hvilket pronomen ønsker du at vi bruker? Hva definerer du deg som?

Kan det være en åpning til at mennesker trygt skal få være seg selv i livets siste fase?

Jeg tror at oppriktig nysgjerrighet ikke er provoserende, og at vi må våge å spørre litt. Våge å lære og å ta opp ting som kanskje ingen andre tar opp. For det berører så mange mennesker. Vi er mange skeive i Norge, i alle aldre.

Det handler om at noen må ta høyde for at ikke alle er heterofile.

 

Ønsker du et foredrag, eller en fagdag om dette temaet- ta kontakt 🙂

[email protected]

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg