Noen ganger blir jeg litt satt ut over spørsmålene noen får seg til å stille fordi vi er skeive. I dag ble enda en bekreftelse på hvor annerledes noen syns vi er. Og jeg skulle så ønske jeg hadde et klart svar tilbake, men jeg har sjeldent det. Hver gang blir jeg like sjokkert og vil jo heller ikke lage noen scene. Men jeg skulle ønske jeg hadde et svart som belyste hvor annerledes det får oss til å føle oss. Og jeg må innrømme at jeg blir lei meg, og skuffa over at vi har så lang vei igjen før vi også betraktes som mennesker, ikke som legning.
Vi handla i nærmiljøet i dag, og var innom flere butikker. På den ene butikken så snakket vi en del med ekspeditøren, og hun hjalp til med å finne det vi skulle ha. Vi går til kassa, hun pakker ned varene og stopper og ser på oss, og sier: “Jeg må bare spørre- men er dere sammen?”. Vi står som to spørsmålstegn, før jeg bare svarer ja. Ingenting i samtalen har dreid seg om noe annet enn garnet jeg skulle ha. Da bryter hun ut; Så koselig, før hun spør hvem av oss som skal bruke varene vi har handlet. Hvem skal bruke genseren som skal bli strikka. Hun sier det på en måte som at vi skal bli glad for at hun syns det er greit at vi er to damer. Men vi blir satt ut, nok en gang, og går ut i bilen.
Noen dype pust ble det, og vi blir påminna hvorfor vi ikke er så sosiale. Hvorfor vi ikke går på mange sammenkomster med folk vi ikke kjenner godt. Vi blir påminna om at så mange syns vi er annerledes, og jeg forstår det ikke. Vi føler oss ikke annerledes .Det føles som at disse kommentarene må vi bare akseptere, og ikke skape en scene, for det dreier seg jo ikke om vold og hat og hets. “Bare en som vil formidle hvor lite dømmende hun er”. Vi velger å svelge den kamelen, og gå. Men det sitter, som så mange andre kommentarer gjør. – Kan ikke danse med deg for jeg er ikke sånn. – Hvordan har du fått barn? -Hvordan har du sex? Spørsmål som er av altfor privat karakter til å stille andre du knapt kjenner.
Vår kjærlighet er den samme kjærligheten andre har, og jeg er helt sikker på at denne dama ikke hadde spurt et heterofilt par om det samme. Å få en kommentar i ny og ne er en ting, men å få stadig kommentarer fra folk som absolutt skal fortelle oss at de aksepterer oss er en annen ting. Kanskje vi skal begynne å fortelle ekspeditøren at vi aksepterer hennes yrkesvalg, eller spørre ut i fra en gullring på om hun er gift med hun/hen eller han? Vi har jo ingenting med det, og det er helt naturlig for oss å ikke spørre andre vi ikke kjenner om private spørsmål, så hvorfor er det så enkelt å spørre oss om alt?
Hvorfor ses vi på som så annerledes? Og hva kan vi svare til sånne kommentarer?