Gi litt faen – det kan være godt for deg

Å skape minner , er noe vi tenker litt lett og enkelt på. Lett å si og snakke om at vi skaper gode minner. Men de minnene, de er ekstremt viktig.

Barndomsminnene til ungene, minnene vi har fra familie og venner, alle øyeblikkene vi skaper som vi kan se tilbake å smile på. Når livet butter litt, så er det så godt å tenke på gode minner og gode øyeblikk.

Når 13 åringen og jeg var på tur for noen uker siden, og hoppa i alle vanndammer vi fant- og kom hjem søkk våte. DET er øyeblikk som huskes og som man kan smile av i lange tider etterpå. Jeg elsker å være barnslig, elsker å leke, og å ha det moro.  Noen år på lindrende og med mye sykdom hjemme har påpeka det for meg. Gi litt faen innimellom, er ganske deilig.

Når alvorlig sykdom skjer, eller andre uforutsette hendelser- så gir det en vekker. Det gir en vekker om å leve livet mens vi har det. Være litt gærn, hopp i ting, angre heller på noe du har gjort enn ikke å gjøre det. Bruk tia på folk som gjør deg glad og bra. Bruk i allefall IKKE tiden på noe som du ikke har det bra med. Være seg jobb, eller andre relasjoner. Ikke nøy deg, ønsk det beste.

Her skal vi kose oss med noen dager hos mamma, og det gleder jeg meg til 😀

Ikke lev livet med dårlig samvittighet for andre, lev det med god samvittighet for deg selv. La deg blomstre, la deg være glad og lykkelig. Og la ikke noe annet dempe livsgleden din. Og skap flust av gode minner. Det er ikke noe å vente med.

Det å leve utifra hva alle andre tenker og mener og sier og føler hele tiden, det gjør at du selv ikke lever ditt eget liv. Da lever du livet ditt ut i fra andres forventninger.

Kjør på, ha det litt moro- skap gode øyeblikk, og finn på noe annet om det du gjør ikke gjør deg bra.  Til syvende og sist så er det ditt ansvar å sørge for din egen glede.

#behappy og #hadetgøynårdukan

 

Det er mye alvor i dagene

Jeg er jo veldig glad i hverdager, men en pause fra hverdager er også fint. Og det har jeg hatt nå. Med fine folk, mye latter og sommer og sol.

Det er så mye alvor i dagene, og det har vært ekstra mye av det denne sommeren her. Med alvorlig sykdom, og med skytingen i Oslo- som satte meg helt ut litt. Uansett så er det godt med sånne skikkelig gode pauser, hvor jeg bare kjenner på at livet er bra. Her og nå. Med fine fine folk.

Det setter jeg stor pris på.

Husker å puste, husker å le, og husker å ta vare på alt det som er bra. For det er det innmari mye av i livet mitt.

Pust- og gjør mer av det som gjør deg glad 🙂

 

 

 

Er vi blitt levende målskiver for all dritt?

I dag er det en måned siden angrepet i Oslo, som satte en stor støkk i oss. En måned med enda verre kommentarer, mer spy på innboks og en enda større følelse av at vi skeive kjemper denne kampen alene. Jeg har hatt “venner” på facebook som har skrevet at heldigvis ble ingen heterofile drept, og “de kan takke seg selv”. Jeg har folk rundt meg som har sagt at vi kanskje bør dempe oss litt og ikke være så framme i lyset. men leve som vi ønsker bak fire lukkede vegger.

Jeg har snakket med flere som mer eller mindre har sagt at de ikke er bekymra, siden de ikke er skeive- og det bekrefter følelsen om at vi stort sett kjemper kampen alene. Og det undrer meg.

For den kampen her er for alle. For mangfold. For dine barn og barnebarn, dine venner, din familie.

Ikke la oss kjempe alene. Vær med oss, vær med å si fra når hat kommentarer spys ut. Vær med oss på Pride og skeive arrangement. Fordi det er for alle. Vi må stå sammen. Og jeg ber dere om å stå sammen med oss. Fordi vi er så utrolig mange som trenger den støtta nå. Mange voksne, mange ungdom og mange barn.

Vær med å lage en safe zone for de rundt deg. Det kan fort berøre en av dine nærme. En av dine kan trenge at du sier fra om fordommer og hat og hets. En av dine kan være skeiv.

Jeg har kjent på en frykt som jeg ikke har følt før, og jeg vet det er mange med meg som gjør det. Det er mange med meg som ser seg en gang ekstra over skuldra nå. Noen ganger så føles det som gjerningsmannen har vunnet. Han klarte å spre enda mer frykt.

Og det som skremmer meg enda mer etter angrepet, er hvor legitimt det er blitt å kaste dritt mot skeive i kommentarfelt. Enda mer hat, enda mer kommentarer. Flagg blir brent, skeive jeg har snakket med i det siste har blitt slått, spyttet på og bitt. Fordi de har hatt noe med regnbuefarger på seg. Og det etter et angrep som burde berøre oss alle, fordi det angår oss alle. Det var ikke bare et angrep på skeive, det var et angrep på oss alle! På dine og mine folk. På deg og meg.

Burde vi ikke nå stått opp for hverandre? Det har skuffa meg skikkelig den måneden her. Det er så tydelig at dette ikke berører de fleste heterofile, og jeg trodde faktisk vi var lenger enn det her. Jeg trodde aksepten for hverandre var større. Jeg trodde medmenneskeligheten og nestekjærlighet var større enn det er.

Ved å ikke stå sammen om det her, så blir skillet mellom heterofile og skeive enda større. Og det er å sette kampen 50 år tilbake i tid.

I dag har jeg hengt ut flagget. For hver eneste som føler seg utrygg og redd, og for alle som trenger å se at vi er så mange som heier på hverandre, og som støtter hverandre.

For vi kan ikke la hat og hets overdøve kjærligheten, og det å være seg selv.

 

Hver dag teller

Det er en annerledes sommer, hvor det starta med skyting i Oslo og tilfeldighetene gjorde det til at vi kom fysisk uskadd fra det. Men preget psykisk har vi vært og er – både de av oss som var der, og de av oss som var i Oslo, samt skeive over hele landet har kjent på en frykt nå.

Disse glade og lyse sommernettene ble brått litt annerledes, hvor vi har med oss en uro og en utrygghet i hverdagen.

Ved siden av det så er mamma kreftsyk, og operasjonen ble ikke helt som vi håpet. Samtidig så er prøvene bra, og vi tar med oss alt det positive vi kan. Og kjenner på det skumle og utrygge. Det verste er vel opplevelsen vi hadde på Radiumen tror jeg.. Ekstremt dårlig informasjon, og litt overlatt til oss selv. Det skuffa meg, for der trodde jeg virkelig de hadde tingene på stell når pasienter får kreft beskjeder.

Uansett var det fint å være samme mamma der 🙂

 

Men livet er nå- det er vel det eneste vi alle vet. Leser vi avisene så er det livsfarlige virus, krig og elendighet. Ulykker i bøttevis, og noe å være redd for hele tiden. Så det eneste vi faktisk kan være hundre prosent sikre på, er livet akkurat her og nå. Og da gjelder det å bruke det og. Så godt vi kan i allefall. Og bare puste litt underveis .

Så etter å ha kommet hjem fra noen dager i Oslo nå med mamma, så var det veldig koselig å bli bedt med ut samme noen gode venner i går kveld. Og jeg sang så mye at jeg er skikkelig hes i dag. Tegn på en bra kveld 😉

 

For det er noe bra å finne i hver dag, noen ganger må vi bare lete litt ekstra nøye.

Nå skal neglelakken av for jeg skal på jobb,  det er også en av hverdagslivets gleder. Som det står på armbåndet jeg fikk av mamma- Hver dag teller.

 

Ha en god helg alle fine:D

Litt turist er jeg også

Jeg sitter på hotell rommet nå mens det tordner og lyner, og regner utenfor.

Jeg har vært litt turist i dag, mens mamma slappa av- og fikk nyte sola før uværet kom.

Så i dag har jeg rusla i Vigelandsparken og kosa meg. Det var godt å kjenne på en liten feriefølelse oppi alt, og kunne tusle rundt å kose meg.

Jeg har jo vært en del redd siden det som skjedde på London i Oslo, men jeg kjenner at nå er det godt og greit å være her.

Så koselig her og mye fint å se på.

Jeg har til og med vært på oslo bymuseum inne i parken, og fått med meg skeiv utstilling. Virkelig verdt å ta et besøk her.

Så nå skal jeg bare vente til uværet går videre, så tar jeg turen opp til Radiumshospitalet.

Og da er det helt greit å slappe av på hotellet imens.

Lag deg en bra dag. Livet er nemlig akkurat nå.

 

Tenke mindre, gjøre mer.

Livet skjer, ikke alltid som man tenker og noen ganger så tenker jeg at det er utrolig hva man takler og som man klarer å stå i. Hvor fort vi klarer å omstille oss lissom, og tenke annerledes. Nå har jeg noen gode gener der da, for mamma er vel den flinkeste jeg vet om til å finne gleder i det meste.

Vi mennesker er noen merkelige vesener.

Nå er jeg i Oslo og har sjekket inn her for et par dager, og grunnen er at mamma har operert på radiumen. Da var det bare å sette alt annet på vent, for ingenting er viktigere enn å være sammen med de man er glad i- spesielt i vanskelige tider. Ingen ferie eller andre planer slår det. Ingen jobb slår det. For det å være sammen og nær de man bryr seg om i livet, er det absolutt viktigste. Kanskje spesielt i litt tøffe tider.

Jeg har fått meldinger fra venner som spør om de skal komme dit jeg er.

Selvfølgelig skal man ikke det, men det varmer veldig å bli spurt <3 For det er noe med å ikke føle seg alene. Ikke for den som er syk, men heller ikke som pårørende. Å ha folk rundt seg, og nær seg- er viktig. Det syns til og med jeg som til tider kan være en skikkelig einstøing;)

Det er mange som er berørt av kreft i Norge. Mange syke og mange pårørende, mange venner. De fleste kjenner en eller flere som har eller har hatt kreft. Og kreft suger..virkelig. Det er så mye usikkerhet over tid, mye opp og ned. Derfor lagde vi oss armbånd nå.

Og mamma er jo den tøffeste jeg vet om, for når jeg kom til ho i dag- så ga ho meg dette:)

Og hvor sant er ikke det. Vi har livet nå- og det skal vi ta vare på. Alle bør ta vare på det, for ingen av oss  kan spå fremtiden. Og det er jo fryktelig unødvendig å sitte å tenke; Hadde jeg bare…

Det er bare å gjøre. Tenke litt mindre, gjøre litt mer. Være samme de folka du vil være samme, finne glede i hver dag, og gjør det du drømmer om.

Og pust.

 

 

Dere er nå fine

Jeg klarer jo sjelden å være helt stille, men jeg nyter dagene nå. Ikke så engasjert som jeg bruker, men jeg nyter at ungene har ferie og dagene med de aller beste folka jeg vet om. Jeg har fått blomster, meldinger og haugevis av klemmer og det betyr enormt mye. Det betyr mye at ikke-skeive støtter- for jeg vet hvor sårt vi trenger det.

Derfor et lite innlegg nå selv om det er ferie.

For å si takk <3 Takk for alle meldinger som flommer over i innboksen og for så mange fine og gode ord som varmer skikkelig.

Noen slapp faktisk ikke fra det her med livet i behold, og mange  mistet en de var glad i. Mange andre er  skremt og traumatisert. Mange velger å gå inn i skapet igjen, og noen velger å ikke komme ut. Det er fortsatt ganske uvirkelig..

For meg hjelper det masse å bruke tiden med de jeg er aller mest glad i, lande og bare nyte sommerdagene. Ta en pause fra alt jeg kan ta en pause fra, og fokusere på ting og mennesker som gjør meg godt.

Til uka skal mamma opereres, og det er her fokuset vårt er nå. På familie og gode venner <3 På det viktigste som fins i livet:)

Og det hjelper at det er sommer, at det er varmt og sol, at jeg har fått paviljong- og at det blomstrer.

Sene kvelder med kortspill og filmer, og lange late morgener.

Det er livet på sitt beste-med de beste 🙂

Ha en god sommer videre, så svarer jeg dere litt etter litt. Men vit at hver eneste melding settes stor pris på <3

 

Jeg tar en liten pause

Den siste uka her så har jeg kjent på et behov som det er lenge siden jeg har kjent på. Jeg har rett og slett behov for en skikkelig sommerferie. Uten blogg og altfor mye sosiale medier.

Nå er jo skrivinga noe jeg har gjort, og gjør- fordi jeg elsker det, men akkurat nå så kjenner jeg at den siste uka her- etter hendelsene i Oslo, så trenger jeg fokus på de nære, få tinga som betyr aller mest for meg.

Mamma skal opereres i sommer, ungene har ferie og jeg skal tilbringe tid med mennesker som er godt å være sammen med. Jeg skal ha fokus på god energi, lite styr, glede og ro.

For det handler om å ta vare på meg selv. Og nå er det helt riktig.

Håper dere alle får en trygg og fin sommer. Stå opp for urett, og vær snille mot hverandre. Nyt dagene, fokuser på det bra du har i livet ditt- og lag deg bra dager.

Her inntas sommermodusen;)

GOD SOMMER <3