Dere har blitt en del av hverdagen min

Det er litt stille på meg om dagen fordi det er mye som skjer på hjemmebane. Og sånn er det innimellom. Da må fokuset være der det skal være.

Så er jo skriving også min terapi, så jeg får jo brått rabla ned noe her og der likevel;) For meninger og tanker er det jo flust av her 😉

Samtidig når det går noen dager, hvor jeg ikke har sjekka mail og fulgt dere litt som jeg pleier her inne- så savner jeg dere. Dere er blitt en del av hverdagen min, og en del av livet mitt. Det setter jeg stor pris på.

Den siste tiden så har jeg fått fulgt en godt voksen kar som har stått fram for familien sin. Det har vært vondt og sårt, men også godt. Det er så vondt at det fortsatt skal være en så stor greie. Så vondt å høre han fortelle om mennesker som snur ryggen til han. Mennesker han er glad i . Som snur ryggen til fordi han velger å være åpen om hvem han er.

Godt å høre om de som nesten ikke leer et øyenbryn, som klemmer og godtar og aksepterer. Som oppriktig er glad på hans vegne. Og det er folk å ta med seg videre, tenker jeg. Det er folk å holde fast i . Folk som vil hverandre vel.

For det er nok ikke alle vi møter , og har i livet vårt- som er ment til å være sammen med oss hele livet. Vi utvikler oss, blir mer kjent med oss selv- og vi forandrer oss. Så er det som kryper inn i hjertet ditt med en gang, og som du bare vet vil være der resten av livet. De skal du ta vare på.

Det og de som gjør deg glad- det skal vi ta vare på <3

Ha en kjempefin uke alle sammen 🙂

 

Er det ikke nok å feie for egen dør?

Jeg lurer på hvorfor det er så mye negativitet.. Hvorfor har så mange så mye negativt å si og mene om andre? Om alt lissom.. Er ikke det veldig mye bortkasta tid?

Mange har så mye stygt å si. Om andres klestil, utseende, sangstemme, jobb, hus og hjem, legning, hudfarge.. Alt man kan tenke seg egentlig. Om hvordan andre har det hjemme, hvordan andre oppdrar barna sine, om mennesker som er ulik seg selv. Og jeg skjønner bare ikke hvorfor folk gidder?

Hva er det som får noen til å ha det bedre ved at de snakker ned noen andre? Kan man ikke bare feie for egen dør?

Vi har jo alle noe. Noe vi ikke er stolt av, eller noe vi ønsker skulle vært bedre. Noe vi syns andre er bedre på enn oss. Og det holder lissom å fikse det man selv vil fikse da. Vi kan ikke forandre andre, eller kontrollere andre. Heldigvis!

Jeg blir helt utslitt jeg av mennesker som har noe negativt å si hele tiden. Det er fryktelig slitsomt å høre på, og det suger litt energien ut av meg.

Kanskje litt ekstra nå fordi det er mye på hjemmebane. Det er en del sykdom nært, og mye usikkerhet en periode- så hodet er vel kanskje litt fullt fra før. Men likevel da… vi har så mye å glede oss over. Det finnes nesten alltid noe å glede seg over, det finnes så ufattelig mange bra folk, så mange øyeblikk og gleder å holde fast i .

Og på en dag som i dag, når sola varmer bittelitt, vinden er stille og det bare kryper sakte, men sikkert litt vårfølelse inn i kroppen. Det er en glede, og det er et øyeblikk verdt å holde fast i .

Og det gir meg energi.

Ta vare på det som gjør deg glad, og hold fast i deg selv og dine nærmeste. Det er lissom livet da, og det du vil huske når du blir eldre. Når man sitter på sykehjemmet og ser tilbake- så er det ikke lenger så viktig om naboen er homofil, om Åge bruker feil frisør eller at barna til venninna til søstra ikke har riktig klær.  Det er ikke lenger så viktig hva frisøren sladra om , eller hva og hvordan bekjente gjør feil.

Det som teller for deg, er deg og dine. Det bør være deg og dine. Ta vare på andre, men ikke fiks livet for andre. De aller fleste klarer det helt selv;) Og du bør ikke være enig i hvordan andre lever heller.. For det er ikke dine sko å fylle…

Lev livet ditt, som du best kan. Finne gleder, bli glad og snakk godt om hverandre. Tenk for en smitte effekt det kan ha 🙂

 

Hvordan har du det egentlig ?

I denne tiden som bare drar ut- hvordan har du det? Sånn egentlig ?

Det har flere ganger vært en setning som har fått meg til å lette hjertet. For spør man fra hjertet, så er det ofte vanskelig å ikke svare med hjertet.

Det er jo mange som tror at jeg er veldig åpen og frampå om det meste, siden jeg har denne bloggen- er synlig- og heier på åpenhet. Men jeg er ikke helt det. Jeg har mine svært private rammer, som det er vanskelig å slippe noen inn i . Jeg verner godt om meg og mitt, kanskje litt mye til tider- og jeg er ofte utilpass sammen med andre jeg ikke kjenner så godt.

Jeg tror jeg har lett for å ikke helt føle at jeg passer inn- og det har vel uroen jeg har hatt opp igjennom årene, bekreftet litt. Jeg måtte bli voksen, jeg måtte få mine erfaringer og min egen trygghet for å forstå at den jeg er- og det jeg føler- det er meg det. Det er meg, og det er greit. Nettopp fordi jeg er bra nok.

Det er du og .

Og det er vel derfor engasjementet mitt er så stort, for at andre også skal være seg selv. For å lære at vi er bra nok, fordi jeg har så ofte erfart å føle sånn selv.

Det som har fått meg til å prate, til å slippe noen inn- er nettopp spørsmålet ;

Hvordan har du det egentlig?

Det prøver jeg å dra med meg videre når jeg snakker med andre. For vi kan prate om så mye, uten å egentlig fortelle hvordan vi har det innerst inne. Så er det kanskje det som er aller viktigst å dele ? De tankene man er redd noen skal se… De tankene man sliter mest med- helt alene. De tankene som gjør at vi graver ned vår egen verdi.

Spør noen, spør fra hjertet- så vil du også få et svar fra hjertet <3

www.hegeslillerom.com

Hvor mange sårbare ender vi opp med ?

Jeg ser på nyhetene nå at flere ungdommer enn noen ganger sier de har psykiske problemer, og at det er flere som sliter psykisk etter pandemi tiden vi har hatt en stund nå. Altså- pandemien skaper flere sårbare barn. Jeg tror ringvirkningene av de to årene her, vil være enorme. For vi er ingen supermennesker, og det å stå i stress og frykt og bekymring over tid- det er skadelig for kropp og sinn.

Jeg tror ikke bare det skapes mer sårbare barn, men også voksne. Voksne som har kjent på frykt over lengre tid. Mennesker som har vært, og er isolert. Felleskapet mange har hatt gjennom ulike tilstelninger, har vært nedstengt og mange tilbud har vært fraværende i store deler gjennom disse to årene. Mange har vært og er ensomme, og nok en gang så ser vi ingen ende på denne rare tiden.

Barnehageansatte og lærere som har stått og står nå i førstelinjen mer enn noen gang. Jeg har ei i familien som sitter i “husarrest” på grunn av karantene, men må gå på jobb hver dag der flere og flere blir smitta. De er i førstelinjen uten smitteutstyr, og med snørr og tårer helt tett på kroppen.  Uten noe mulighet for å beskytte seg selv og sine egne. Som tydeligvis er nederst på koronarangstigen.

Hva gjør det med psyken vår?

Hva gjør det med oss å gå i dette over tid? Anspente, med høye skuldre, mange gruer seg for å gå på jobb og må avstå fra å følge opp sine egne nære for å kunne være på jobb. For at barna skal få en normal så mulig hverdag. Unngå å besøke egen familie som kanskje trenger oppfølging, fordi andre skal følges opp gjennom jobb først.

Derfor skal de også testes. Flere ganger i uka skal mange barn og ungdom testes.  For en normal hverdag. Selv om man blør neseblod etter tester og selv om man syns det er skummelt å vente på svar i et kvarter på morran. Det er utrolig mye frykt blant både små og store… Og jeg håper vi snart er på et bedre sted hvor pandemien gir seg… Hvor det blir lettere tider… og lysere tider .

Så får vi bare krysse fingre for at skoler og barnehager og sykehus har nok ansatte igjen til å også holde en normal hverdag når verden igjen skal være normal. At ikke alle er lei, og sykemeldt over å stå i en stresset hverdag over lang tid.

Det nye året begynner litt motløst, bookinger og undervisning blir avlyst en etter en – og jeg håper virkelig det letter mot våren. At det blir lysere tider… At det blir Pride med parade og stæsj, at det blir sosiale treff og at vi igjen kan ta vare på de sårbare gruppene som blir oversett nå. Jeg håper det snart kan bli lettere å ta vare på hverandre igjen…

For jeg tror den gruppen med “sårbare”, blir bare større og større…

 

 

 

 

 

Er det vaksine krig ?

Jeg har en sønn som har vedvarende bivirkning etter vaksine i September, så i går la jeg ut et innlegg på en side for erfaringer med Covid og vaksine på fb. Jeg startet med å skrive at dette ikke var noen debatt om vaksine, og at jeg ikke er noe vaksinemotstander- men jeg lurer på om det er andre som opplever det samme.

Det tok nøyaktig to min før meldingene haglet inn. Både i kommentarfelt og på innboks.

-Du burde vært fratatt barn

Skuddpremie på deg

-Tenk å gi barn vaksine, hva tenker du med?

Jeg ble helt satt ut og sjokkert, og slettet innlegget med en gang. Meldte meg ut av gruppa og lar det tema pent ligge. Like greit å puste med magen og å gå en tur i skogen.

Hva er det som får voksne mennesker til å skrive sånn til andre? Og hvorfor er det blitt en krig mellom vaksinerte og ikke vaksinerte? Er ikke denne situasjonen her sånn at vi heller bør stå i sammen? Vi alle syns det er en skummel tid, men å respektere hverandres valg- er ikke nordmenn så himla gode på.

Jeg forstår at noen er skeptiske og redde, så må de også forstå at jeg velger å tro på myndighetene, og på vaksiner. At det kan forekomme bivirkninger i ettertid- er vi jo fullstendig klar over. Det samme kan skje etter Covid sykdom. Og etter paracet og forsåvidt.

Hva er det vi mister? Hva er det som forsvinner oss mennesker imellom? Hvorfor skal alt være en krig? Går det virkelig ikke å respektere noe man ikke forstår?

Jeg ser jo det samme med bloggen min, så er vel blitt godt herda de siste årene, men jeg slutter jo ikke å forundre meg over at alt er lov. Alt er lov å si til andre, og jeg lurer på hva den enkelte får ut av det? Hva er det som gjør at noen rettferdiggjør for seg selv å være så stygg mot andre? Uenighet er sunt og diskusjoner også, men jeg blir så oppgitt over den stygge språkbruken hvor det er om og gjøre å skrive mest mulig stygt til hverandre.

At det er enkelt å sitte bak tastaturet å trykke, er jo en ting. Men hva er det som får folk til å tenke sånn om andre i det hele tatt? Og å bli så sint på mennesker du ikke kjenner. Det undrer meg, og det skremmer meg.

Jeg skjønner ikke helt hvor verden er på vei. Og hva vi mister. Hvor er fellesskapet, og medmenneskeligheten blitt av? Og hvorfor forsvinner det? Hvor kommer alt det sinnet fra ?

Er det usikkerhet og frykt, eller er det rett og slett et behov for at alle skal være som deg? At alle skal være likt, mene likt og tenke likt ?

Jeg forstår det ikke.

Men skogen er fin, og stille- og jeg vet nå bedre enn å spørre på facebook grupper igjen;)

 

www.hegeslillerom.com

 

Det gikk på fjerde forsøk

I dag var det hardt å stå opp, og vekkerklokka hadde mange sikkerhets alarmer for at vi ikke skulle forsove oss 😉 Og på alarm nummer fire så våkna jeg 😛

Tror vel ikke vi var alene om det i dag, men vi klarte det:) Skoleklar med negativ test og med hverdag igjen. Vel, så langt vi kan kalle det hverdag. Det er jo ingenting normalt lenger med pandemien som bare fortsetter..Men vi krysser fortsatt fingre for bedre tider. Det går i allefall mot lysere tider om ikke annet.

Så får vi bare holde ut med test på test, og karantener og diverse en stund til..

Pandemien gjør jo at jeg aldri helt kommer i gang. Foredrag og undervisning blir utsatt gang på gang, og det er frustrerende. Jeg kommer litt i gang, før pandemien stopper det. Gang på gang.. Lenge skal vi holde på sånn da tro?

Det er tanker som surret mens jeg og Charlie gikk i skogen og fikk vårfølelse i dag. Og jeg må minne meg litt på hvor bra vi faktisk har det. Det er en del bekymringer om dagen, både med syke barn og med jobb- men da er det godt å finne litt fokus igjen.

Skal ikke kimse av litt skog og sol 🙂 Det er vel den beste måten å få litt fokus på.

Hvordan har starten på året vært for deg og er det noe du gleder deg ekstra til dette året?

 

 

 

 

 

En mail satte fokuset mitt i dag

Blant alle fine meldinger jeg har fått til jul og nyttår, så lå det en liten mail jeg nesten ikke så.  En liten setning.

Mitt ønske for det nye året er at alle homofile forsvinner“!

Selvfølgelig ikke navn eller noe avsender- det er det sjelden. De som har mest behov for å uttrykke sitt hat, står sjelden fram med navn. Noen gjør det, men de aller fleste gjør det ikke.

Og kanskje det var en mening at jeg så denne i dag. På den aller første dagen i 2022. På dagen hvor man tenker på hva det nye året vil bringe, og hvor forventningene bygges til 365 nye dager. For det sier meg så mye.

Det sier meg at jeg skal fortsette med det jeg har startet. Det sier meg at mange har behov for at det snakkes om mennesker med ulike legninger, at det læres om- og at det ufarliggjøres. Jeg får jo bekreftelser på det hele tiden, fra mennesker som kjenner seg igjen, og som har behov for å lese om andre som har vært i samme situasjon.

Så takk til deg– for at du satte fokuset mitt klart allerede i dag. På den første dagen i dette nye året.

Rett før jul så snakket jeg med lederen av en ungdomsklubb, som forteller meg hvor mange av de som har fordommer mot homofile mennesker. Hvor mange av de, som er helt ned til 10 år, sier at de ikke vil kjenne noen som er homofile. Som sier at de hadde kutta kontakten med hverandre og som har brent pride flagg flere ganger. Det er ungdom, ungdom som har et hat.

Og det er nesten enda skumlere enn voksne nett troll.

For å få bukt med det her, så må det våges å snakkes om. Selv om mange syns det snakkes i hjel- så kan det ikke det. For frihet kommer ikke av seg selv, og det å bli akseptert og respektert for å være seg selv- det er ikke for mye å be om.

Fokuset mitt er satt, og sammen kan vi gjøre verden et litt bedre sted- for alle. 

Og hvis noen skulle være i tvil- vi forsvinner ikke 😉

www.hegeslillerom.com

 

 

 

365 dager med livet

365 dager med minner, er over. 365 dager med gleder og sorger og bekymringer. Med venner og familie, med isolasjon og karantener. Med pinner i nesa og hals, og med milelange pol køer i frykt for å ikke få kjøpt alkohol.

Et år med nyheter hvor valg, strøm, bompenger og covid har vært den høyeste stemmen. Et år med bekymringer, med frykt, med oppgitthet og frustrasjon over pandemien som ennå ikke har tatt en ende. Et år med motstandere av alle slag, vaksinemotstandere- munnbindmotstandere og motstandere mot vaksinemotstandere. En evig runddans av uenighet og å skulle fortelle hverandre hva andre skal gjøre og ikke gjøre.

Det har vært 365 dager med livet.

Og nå venter et nytt år. Velkommen 2022.

Jeg håper det blir mindre snakk om covid, delta og omikron. Jeg håper det blir mer snakk om psykisk helse, og ettervirkninger av det alle har vært igjennom og fortsatt er. Jeg håper det blir mer fokus på fellesskap, og det å ta vare på hverandre.

For midt oppi valgsnakk, Korona snakk, vinmonopol snakk så mister vi litt kjernen i livet. Som er hverandre. Som handler om det som føles og kjennes, men ikke kjøpes. Som handler om mennesker, og om hverdager.

2022 er skeivt kulturår, og det er 50 år siden homofili ble avkriminalisert i Norge. Forkjemperen av alle, Kim Friele, er nå død- og vi har et ansvar å bringe videre. For frihet kommer ikke av seg selv, og frihet må kjempes for å bevare.

Jeg ønsker meg mer snakk om mangfold, og inkludering. Om mennesker og ulikheter. Om hvordan vi kan være oss selv, og akseptere andre som den de er. For det å akseptere oss selv, og å ha det bra med seg selv- det er lettere når andre også aksepterer deg.

Vi må ikke glemme- vi er bare mennesker. I Norge så er vi også bare mennesker.

Og er det noe pandemien har vist oss, så er det vel at vi er ikke beskytta fra alt her oppe i trygge Norge heller. Vi blir også rammet, av pandemi- og av andre grusomheter begått av mennesker.

Så kanskje vi må finne litt tilbake til kjernen, til det som er det viktigste. Det ekte- og det nære. Ta vare på hverandre litt mer, og respektere hverandre mer.

Det hadde vært fint i 2022.

Godt nyttår 🙂 Må dagen og året bli det du ønsker deg <3

 

Vi har alle våre greier

2 juledag, og litt av julen er ryddet bort i dag. Fordi jeg syns det var deilig, og fordi jeg syns jula i år har vært veldig rar- og syns det er helt greit at det går mot hverdager igjen.

Dagene nå er kalde, og har vært brukt til å være samme familie, og til å være ute.

Det er godt å ha Charlie, som får meg ut og som får alle dager til å bli litt hverdag. Han gjør at jeg kommer meg på tur, og han er godt selskap til en god film.

Filmen i kveld ble The greatest showman, og jeg kan ikke skjønne at jeg ikke har sett den før i dag. Jeg har lyst å se den en gang til med en gang. For en FANTASTISK film. Rørt til beinet, og har smådansa på sofaen her i to timer nå. Elsker den!!

The Greatest Showman Cast – This Is Me (Official Lyric Video) – YouTube

Se det klippet her, så vil du garantert se resten også;) Eller er jeg kanskje den eneste som ikke har fått rota meg til å se den før nå?

For å være som man er, være stolt av den man er- uansett hvordan man ser ut eller hvem man elsker. DET betyr noe. Det betyr mye. Vi har alle våre greier, og vi er alle annerledes. Og det, det er fint det.

Og å bli sett som den man er. Å bli sett på gode dager, på dårlige dager, på dager man helst vil være usynlig… Det betyr noe. Og folk som ser deg som deg, og som heier på deg- akkurat som du er- det er folk du skal ta vare på. For de folka, de betyr no;)

Ha fine dager alle, og jeg håper dere holder dere friske og at dere har dager som dere ønsker å ha.

 

En jul med facetime

Sånn ble det i år, men fint likevel.

Den måneden her har jeg nesten kryssa fingrene konstant for at vi skulle komme oss gjennom jula sammen, men en uke før jul så skjønte vi at måtte kutte litt ned på nærkontakter. Så ble nest eldste i karantene med kjæresten, og vi var brått fire mindre.

Med to på facetime .

Så har jeg egentlig tatt dag for dag, og det er vel lenge siden jeg har hatt så lite julestemning- men jul ble det. Vi hadde en fin kveld i går med tre av ungene og nær familie og i dag skulle jeg til eksen og hans familie. men med syke barn så er det dager som alt kan skje.. Og i dag var ikke en god dag for junior.

Så da ble det en kveld med meg og 13 åringen i raggsokker og med tente lys og varm stue.  Med julefilmer, lego og grinchen på tv og julemat på døra, – og vi gjorde det beste ut av det vi hadde.

Og sånn er vel livet litt. Vi klarer ikke alltid å planlegge alt, fordi uforutsette ting oppstår underveis. Og da gjelder det å snu og tenke nytt, for annerledes kan også være fint. Og ikke minst så har jeg en grådig fin kjole 😉

Tror det har vært en rar og annerledes jul for mange, men jeg håper dere har hatt og har det så bra som dere kan. Livet skjer på en måte, med både korona og alt annet som vi ikke rår med.

Nyt gode og rolige juledager, kos dere sammen med de dere kan være sammen med, og ta en ekstra telefon til de du ikke kan være sammen med.

God jul videre til alle dere enestående følgere, og takk for alle julehilsner og meldinger. Setter stor pris på hver eneste en <3