Brutal start på ett innlegg, men det er livet. Brutalt ord, og dessverre ett ord altfor mange kjenner til.
Jeg har fått tillatelse av mamma til å skrive dette, nettopp fordi hun så gjerne vil sette ett fokus på eggstokk kreft. Det er en snikende sykdom som ikke sjekkes ut på vanlig GU med celleprøve.
Mamma dro på en etterlengte ferie til Gran Canaria, og ble dårligere i løpet av de 14 dagene. Hun har slitt med “hard mage” over litt tid, men ellers følt seg frisk. I løpet av de 14 dagene i Syden så ble magen verre og øka stort i omfang. Mat ble vanskelig å få ned, og magen ble større for hver dag.
Når ho kom hjem var det rett på legevakt, deretter til sykehus og det ble tappet mange liter med ascites væske fra buken, og mistanken om eggstokk kreft kom fort. Så var det å vente på svar fra Radiumshospitalet.
I går var min tøffeste dag noensinne. Å gå å vente på at en man er så glad i skal få kreftsvar, var vondt og veldig vanskelig.
Jeg har vært rastløs, redd, og jeg har vel flere skritt på skritt telleren enn jeg har hatt på mange år 😛
Men nå har svaret kommet, og vi har en plan videre. Det blir behandling raskt, legene er optimistiske og det er vi også.
Fordi mamma er en av de tøffeste og sterkeste menneskene jeg kjenner. Og det her skal vi gjøre sammen.
Ho må stå for de tøffeste utfordringene, men vi er sammen og vi er en familie <3
Livet kommer med påminnelser om hvor viktig det er å leve, hvor viktig det er å ta vare på menneskene man er glad i, og hvor viktig det er å ikke ta hverandre for gitt.
Livet kommer med påminnelser om hvor skjørt alt er, hvor fort det kan snu, og hvor utrolig viktig det er å være glad i hverandre. Og hvor mye som egentlig er bagateller i livet. Vi får en påminnelse om hva som er viktigst.
Livet skjer, på godt og vondt- når man minst aner det.
Så gå ut, nyt våren og ta vare på menneskene du er glad i. Og be om ekstra sjekk når du er på kontroll…