Fordi jeg er verdt det

Noen dager så er ingenting greit , og det eneste som hjelper er å komme seg ut. Alle har vi kjipe dager og ting som skjer i livene våre, og da gjelder det å ta vare på seg selv. Uansett hvor mange du har rundt deg, så hjelper ikke det om du ikke setter deg selv først også.

Hvordan kan vi være bra for andre, om vi ikke er bra for oss selv?

I dag sitter jeg her, og funderer og grubler om mange av livets veier. Frokosten ble pakket i sekken og jeg dro avgårde hit tidlig for å kjenne den deilige snikende høstluften som er på morgenen nå. Høsten er spesiell for meg, og jeg elsker den tiden framover nå hvor alt blir så fargerikt og fint. Den skarpe, friske lufta som gjør det virkelig godt å være ute på tur.

Noen ganger er det vanskelig å gjøre det som er best for bare meg, og sånn er vi vel alle. Litt redd for hva andre sier og reagerer og setter gjerne andre mennesker før oss selv. Og det er vel egentlig ikke så lurt, for hva kan vi være for andre om vi glemmer oss selv?

Å bli voksen, og å finne seg selv og det å vite hva man ønsker i livet, og trenger – det tror jeg vi alle har gått av å finne ut. Hvem av menneskene du har rundt deg, gir deg noe, og hvem bare tar noe fra deg.

Det er greit å bestemme selv, over seg selv.

Men lett er det ikke. Janteloven lever i stor grad, og man skal vel helst ikke tro at man er noe. Men det er vi jo. Vi er jo så mye, hver og en av oss. Og hver og en av oss teller og betyr mye.

Jeg er nok kommet litt dit at jeg er min egen beste venn. Når formen ikke bra, og jeg sliter med ting, så er det jeg som vet best hva jeg trenger. Vennene mine er gode som gull, og innimellom så ser de hva jeg trenger bedre enn meg selv. Men jeg velger også å høre på det jeg sier til meg selv.

Fordi… jeg er verdt det:)

“Slik bevarer influensere brunfargen året rundt”…

Du måtte klikke deg inn ja ?

Vel, siden jeg blogger og er ganske synlig så er det noen som mener at jeg er en influenser. Det er jo litt artig, for jeg ser ikke på meg selv som det. Men om jeg skal være det, så er det greit det. Det jeg brenner for og engasjerer meg i er at mennesker skal få være seg selv, og være bra nok, og det tror jeg er sunne verdier å lære ungdom.

Jeg reklamerer veldig lite, og aldri for ting som går på utseende og kropp, ene og alene fordi jeg ikke er noe tilhenger av å fortelle andre hva som skal til for at de er bra nok. Du trenger ikke silikon eller lange øyenvipper, eller brunfarge året rundt for at andre mennesker skal godta deg.

Vær snill, så tiltrekker du deg de rette menneskene. De menneskene som vil være rundt deg fordi de liker hvem du er, ikke hvordan du ser ut.

Dette er en overskrift fra Vg i dag;

Og da tenkte jeg… det gjelder jaggu ikke alle influensere, for er det noen som hverken tar solarium eller sprayer seg i sånn brunspraytelt- så er det meg. Så dette er influenseren som ikke har en brunfarge året rundt 😉 Tipsa du kanskje håpa å finne her, de finnes altså ikke.

Om ikke gulrot kanskje, jeg har hørt man kan bli litt gulbrun av det, så kanskje spise et par gulrøtter mer da.

Jeg er så lei av sånne reklamer og kjendisprofiler hvor alt hele tiden går på utseende. Hva gjør det med en usikker ungdom som fra før av strever med å finne seg selv i den store verden her? Hvorfor skal alle passe inn i en boks hvor det blir mer og mer falskt på kroppen? Er ikke det aller viktigste å trives med seg selv?

Så fra en noen og 40 åring, som har levd noen år, erfart noen ting og truffet mange mennesker opp igjennom. De som er igjen, det er vennene som er glad i meg fordi jeg er Hege. Og som fortsatt er her selv om jeg sagger i joggebukse og har ettervekst. Som går sammen med meg på byen med en sandal i rød og en i gul, for humøret mitt var sånn den dagen:) Det er venner å ta vare på.

Vær sammen med dem som gjør deg glad, ikke dem du føler du må imponere. Fordi, som jeg sier igjen og igjen – DU ER BRA NOK !

 

 

Vær obs alle foreldre!

Nå har Levi Jensen lagt ut en video om at han trenger pengestøtte til å kunne gjøre det han gjør.

Og hva er det han gjør? Han reiser rundt og “misjonerer”, skremmer unge mennesker til å tro de ikke er bra nok som de er, og bruker området rundt skolene som en møteplass.

Han har 17000 følgere på youtube, mesteparten er barn og ungdom, og det er der han spør etter penger. Han sier han er i nød, og at han må fortsette med det han gjør, og derfor trenger pengestøtte. Til å gjøre hva ?

Jo til å dra rundt på en “turne”, som han kaller” after school”, og gjøre det han kaller- “å frelse ungdom”. Om du fortsatt lurer på hvem denne mannen er , så les her .

Er du klar over at når ungene dine er ferdig med skolen for dagen, så kan denne mannen her stå på utsiden. Han roper og gauler for å tiltrekke seg oppmerksomhet, alt i Jesu navn. Han roper hallelujah og glory, og sånn det ser ut så tar han ikke et nei for et nei og får ungdommene til å stoppe og høre på han.

Og de fleste tror jeg ser på han som en “artig” original, og ikke mer enn det. MEN…Og det er et så stort men her. Hva med den jenta som går hjem og vet hun er lesbisk, eller den gutten som kanskje kyssa en gutt for første gang i helga… Hva når dem går ut av porten, og hører Levi sine ord og helvete, om homofili, pedofili og dyresex i samme setning, og hvis dem velger å følge Gud og velger å ikke praktisere sin homofili, så kan de også komme til himmelen. Om ikke, så er de Satans verk.

Er det den type skremselspropaganda vi vil at ungene våre skal bli utsatt for ?

Det gjør meg så utrolig sint at han kan slippe unna med det her. Tydeligvis så kan man slippe unna med det meste, om en bare gjør det i Jesu navn.

Er Norge så balleløse at vi ikke kan ta et standpunkt om at dette ikke er lov? Det er  ikke greit, og kommer han hit- så skal jeg være den første til å stå der for å la ungene gå forbi han og hjem.

Og jeg anmelder. Det koster meg ingenting å anmelde en mann som prater så mye til unger om helvete, så grovt språk om noe som bare er kjærlighet, tigger om penger og står på utsiden av skolen for å fortelle dem at dem ikke er bra nok som dem er.

Det er så lavmål og gå på barn og unge for å få inn penger til å drive som han gjør. Og her er bakdelen med sosiale medier og barn, vi foreldre har ikke alltid kontroll- selv om vi ønsker å tro det…

Jeg håper dere alle snakker med ungene deres om han her, og følg med vippsen til barna så ikke noen gir han penger. Mange av ungene deres følger nok han her på youtube. Tik tok er han blokkert fra nå.

Og før han kommer på utsiden av deres skole, fortell ungene deres at de er bra nok, før Levi Jensen kommer og forteller dem noe annet..

 

Vold løser ingenting !

I dag er det igjen Sian demonstrasjon i Oslo, og igjen er politiet klare for å hanskes med mennesker som kaster steiner og egg. Og det er så feil, så feil!

Jeg og blir provosert at det Sian sier, og jeg syns den ytringsfriheten de gjemmer seg bak, balanserer på en hårfin grense til å være hatytringer. Men saken er at de har søkt, og de har fått lov.

Jeg skjønner at mennesker blir så frustrerte og lei seg, og støtt over ordene Sian bruker, og da er veien kort til å bikke over til å gå til angrep. Men det hjelper ingenting. Vold løser absolutt ingenting.

Ord kan gjøre vel så vondt som fysiske angrep, og jeg tror mange føler på det når Sian prater. Jeg tror mange føler på et hat fordi de er født som den de er. Og er frustrerte fordi de blir satt i bås hvor Sian kjører alle over en kam. De snakker om voldtektsmenn og drapsmenn, på samme måte som noen snakker om homofile og pedofile i samme setning. Og vi vet bedre, sant ? Vi vet bedre enn å la de ordene sette seg.

Hentet fra nett

Rasisme fins i våre gater. Diskriminering fins i våre gater, og hat og hets og mobbing fins i våre gater. Og det hjelper ikke med alle de grupperingene av mennesker som har så mye imot andre mennesker, kun fordi de er som de er.

Vi kan ikke møte hat med hat, eller vold med vold. Det kommer ingenting ut av det, enn at demonstrasjonene mister sitt formål, og vi får ikke fram det vi ønsker. Vi får ikke fram at vi ønsker fred og inkludering med å ty til vold.

For å få slutt på hatet, så må alle slutte å hate. Mennesker som blir rekruttert i sånne grupperinger som Sian og den norske motstandsbevegelsen,  tror jeg  ofte er unge mennesker som ikke føler tilhørighet noe sted. Eller som de  kristne ekstreme grupperinger . Det er barn og unge som ofte ikke føler at de hører hjemme noe sted, og som ønsker en tilhørighet og en “familie”.

Det må vi bekjempe. Vi må vise at vi er inkluderende, og at vi har et samhold og en beskyttelse for hverandre. Vi må vise at vi står opp for hverandre, og vi må kjempe for det samfunnet vi ønsker. Derfor er det så viktig å demonstrere mot de som har så mye hat. Men ikke med vold!!!

Ord er mektig, og når vi ser hvor mye Sian sine ord skader, så tenk på hvilke ord som kan brukes tilbake.

Det aller viktigste av dem alle, er kjærlighet. Love, frihet til å være seg selv, og aksept! Det er ord å slå tilbake med. Det er ord vi alle ønsker oss, og det er sterke ord som gjør inntrykk.

Demonstrer for et fritt og inkluderende Norge, et samfunn med plass til alle, og med en respekt for hverandre. Demonstrer med ord, og med kjærlighet. Hat kan ikke slå hat, men kjærligheten kan vinne!

 

 

Er det størrelsen det kommer ann på ?

Solsikkene her i år har vokst seg kjempestore, og den største måler nå 3,75 cm. Noen større?

Mange som går forbi stopper og tar bilder, så jeg skjønner jo nå at dem er litt over gjennomsnittet store:)

Så har du noen store og fine solsikker, så sleng gjerne ut bilde i kommentarfeltet. Inspirasjon til neste år. Bortsett fra solsikker, så gror også tomater, mais og gresskar godt her i år.

Gresskar som gjør seg klar til halloween.

Mais og masse masse deilige tomater.

Det er jo moro med selvdyrket, og ekstra moro når det gror så bra 🙂

Natten i ord…

Når man plutselig får en god ide etter leggetid, og absolutt må stå opp igjen for å skrive litt . Da sitter jeg her da, natt til fredag og må le litt av meg selv når klokka blir 05.30.  Plutselig er det tidlig fredag morgen og jeg lurer på hvor de siste timene ble av.

Å skrive er jo min greie, og det er noe jeg gjør om jeg har kjipe dager og gode dager. Jeg blir inspirert av begge deler, og undrer meg mye over egne følelser og tanker. Så det er det noe med å sette ord på dem tankene. Det er så mange ord og bruke og det er ingenting som å skrive, egentlig uten å tenke.

Mange ganger så leser jeg over etterpå og husker ikke halvparten av hva jeg har skrevet. Og det er de beste skrivestundene mine. Når jeg på en måte bare kan tømme hjernen for ord, og skrive akkurat det som faller meg inn der og da.

Ord er jo en fantastisk oppfinnelse. Tenk hvor mye vi kan gjøre med ord. Vi kan forklare hvor glad oss vi er, eller lei oss. Kommunikasjon mellom mennesker, i alle relasjoner, er superviktig, og kjernen for det meste i hvordan forhold vi har til hverandre. Ord kan være skummelt, og spennende, og ord kan gjøre mye med meg. Noen ganger så er det bare små ord som skal til for å gjøre hele dagen bra. Og andre ganger er det lite ord som skal til for å gjøre meg usikker og lei meg.

Har du tenkt over hvor mye misforståelser ord kan forårsake? Og hvor mye måten du uttaler et ord på har å si. Tenk at vi kan beskrive så mye som vi kan. Høst, for eksempel. Ved å lese ordet høst, så ser du kanskje for deg høstfarger, sterke fine farger og kanskje du til og med kjenner den lufta som begynner å bli frisk og kald og lukter sånn som bare høst kan lukte.

Et ord er ikke bare et ord. Ord er også følelser.

Det er et ordtak som heter; ” Munnen renner over av det hjertet er fullt av”…

Tenk på det når munnen kanskje sier noe hjernen ikke er med på;) Kanskje hjertet prøver å gi deg noen ord å tygge på.

Nå lysner det utenfor her hos meg, så da er det bare å sette på kaffen før en tidlig legetime 🙂 Mulig trøtten kommer etterpå. Satser på at elgen er gått hjem før jeg skal gå ut 🙂

God fredag og god helg. Bruk noen gode ord på noen i helga 🙂

Jeg forstår det bare ikke..

Det her er fra et innlegg jeg skrev for halvannet år siden:

(«Er du en flatbanker «?

«Du skulle hatt k…»

«Brenn i helvete «

«Du smitter»

» Jeg tar livet av noen hvis barna mine blir homofile »

Dette er bare noen få utdrag av hva innboksen min inneholder om dagen. )

Da var jeg helt fersk i bloggverdenen og hadde nettopp delt min personlige historie om å komme ut av skapet. Resultatet var så mye positivt, men også en del negativt, og til tider skremte det meg skikkelig. Det skremte meg at så mange mennesker kan hate noen de ikke kjenner , fordi de elsker feil person. Det skremte meg at hatet var rettet mot meg.

Fersk ut av skapet, og nesten bare stolt og euforisk og lykkelig.

I utgangspunktet så startet jeg denne bloggen for å være synlig for de som trengte å finne noen når de googlet etter å stå fram i voksen alder. Jeg ville være et synlig bevis på at det kan gå bra. Jeg vet hvor tøft det kan være, og hvor mye tanker vi selv sitter med, og hvor mye frykt vi har. Og jeg begynner å få en anelse om hvor mange av oss det er.

Jeg har fått mange meldinger og historier fra mennesker som har takka for det, og som også har sagt at de har tatt skrittet etter å ha lest bloggen min. Og det varmer så utrolig mye<3

Samtidig så har målet mitt forandra seg litt underveis. Det er ikke bare derfor jeg har bloggen lenger.

Hat meldinger har fortsatt hele veien, og jeg ser at det er utrolig lite kunnskap om homofile fortsatt, og det vil jeg synliggjøre. Jeg vil synliggjøre fordommer og trakassering, for det er det så mye av. Mer enn mange tror. Og hvis det ikke synliggjøres, så vil heller ingen ta tak i det.

( Det var en av de første jeg fikk)

Det forundrer meg jo fortsatt, halvannet år etter, hvor mange som har et behov for å sette seg ned og skrive en melding til meg, kun for å fortelle meg at jeg ikke er bra nok, at jeg ikke har rett til å hverken å elske eller leve, bibelsitater og dommedagsprofetier… you name it. Jeg blir kalt pervers, ekkel, kvalm, motbydelig og unormal. Noen er redd barna deres skal lese min historie, og bli smittet..

Og det som skremmer meg aller mest av alt det her, er at mange av disse menneskene har barn. De har barnebarn. De har små vesener rundt seg som vokser opp med de holdningene til andre mennesker. Og de barna som sliter med sin egen legning, de vokser opp til å få høre at de ikke er bra nok, de er syke og de er ekle.

Hvis de vokser opp… For hvor mye kan barn og unge takle om de ikke har noen som støtter dem på veien? Om ikke de har noen som tror på dem, og ser de som de er?

Det gjør meg så utrolig sint og kamplysten!! Det her er ingen stor greie, eller det burde ikke være en stor greie og være homofil, lesbisk eller trans i Norge i dag. Men dessverre, det er det. Og det er resultatet av hva hat gjør. Når grupperinger med mennesker får lov til å demonstrere å hatytre seg, nesten helt uten skrupler, så er det her det som skjer. Når “misjonærer” som gjemmer seg bak tro, skremmer unge homofile til å tro de er syke, så er det her hva som skjer.

Derfor er det så viktig at vi synes! Alle vi som aksepterer og heier på kjærligheten og at mennesker skal få være seg selv, og å være stolt av seg selv. Akseptere seg selv. Det er så utrolig viktig !

Jeg lurer jo på om jeg har  sovna et sted på veien, og våkna opp i 1940? For verden føles ut som den går bakover….

Men når det er sagt, jeg er fortsatt stolt over hvem jeg er, og det kan ingen ta fra meg.

Er vi ansvarlig for andres lykke?

Er vi ansvarlig for andres lykke, eller er det sånn at vi alle er vår egen lykkes smed? Er du avhengig av andre for din egen lykke?

Vi har alle lett for å skylde på andre innimellom, for å stå i veien for vår egen lykke. Det er andre  sin feil, alle andre krever og alle andre forventer…. osv.. Men det er vel oss selv som bestemmer likevel, kanskje ? Det er jo jeg selv som vet hva jeg blir mest glad og tilfreds av.

Jeg tror flesteparten er opptatt av hva andre syns og mener om oss, og gjør vårt beste for andre. Men er det alltid riktig rekkefølge? Og kan vi egentlig oppriktig være tilstede for andre om vi ikke er tilstede for oss selv?

Så ta et ansvar, og vær din egen lykkes smed. Ingen andre har ansvaret for det enn deg selv. Ta vare på deg selv aller først, for du er viktig du også. Kanskje den aller viktigste personen du har i livet ditt.

Og den bør du jo ta vare på <3

Det her var å ta ansvar for meg i dag, og det gjorde godt langt inni margen:) Med sol og sjø, og luft som så smått begynner å minne om høst.

Tenk om du ble spyttet på fordi du holder hender med kona di?

Jeg fikk en lang melding i dag. Hvor det sto at jeg krever for mye. Ved å snakke så mye om homofiles rettigheter så krever jeg for mye. Han skrev at homofile aldri vil bli akseptert som likeverdige i Norge, og at det snart er på tide at andre ser oss som dem perverse menneskene vi er.

Og da tenkte jeg, god uke til deg og. Og skal jeg være ærlig så tenkte jeg også ” god bedring”. For jeg blir jo lei. Det er flere som har sagt nesten det samme. Ta til takke med det dere har fått. Slutt å rop så høyt om dere selv. Dere er ikke noe spesielle. Hvor mer dere snakker om det, hvor mer motbydelige blir dere. Bygg dere et eget samfunn hvor dere kan sexe rundt som dere vil .

Greit, kanskje mange blir litt lei av å høre det evinnelige maset om homofile, lesbiske og transpersoner. Men de meldingene her er jo blant annet noe av grunnen til at jeg gjør det. Det er jo det her som beviser at det trengs. Når homofober snakker om homofile mennesker, så snakkes det kun om sex. Det snakkes aldri om kjærlighet. Noe som faktisk er sakens kjerne her.

Og til dere vil jeg si ; Se for deg at du blir spyttet på fordi du holder hender med kona di. Eller at du våkner til at huset ditt er tagget ned fordi du er den du er. Tenk om andre mennesker skulle bestemme hvor du kan leve fritt, og være trygg. Tenk om du må se deg over skuldra en sen kveld på vei hjem, fordi kona di går ved siden av deg….. Hadde du følt for å kjempe litt da ? Hadde du følt for å stå opp for deg selv? Fordi følelsene dine er det du føler, det er naturlig og normalt for deg. Du kan ikke se for deg å føle annerledes, og hjertet ditt slutter ikke å føle fordi andre forteller deg det.

Sånn er det for oss mennesker, uansett om du er homofil eller heterofil. Og det hjertet forteller oss, det skal vi høre på. Uansett hva andre vil fortelle deg. Det er mange typer frihet i Norge, og vi ikke glemme friheten til å være oss selv.

 

 

 

Det er bare psykisk …

Ofte så hører jeg den strofa, ikke så mye om meg selv, men mest om andre, men jeg vet at det gjelder meg selv også. Ved å ha fibromyalgi så tåler jeg lite stress. Fysisk stress er en ting, det gir vondt, og det kan jeg takle på et vis. Men psykisk stress gjør meg uvel og rar i hodet og kropp, og det er jeg ikke like god på å takle. Det kommer med hjertebank, tåkehjerne, vanskelig å konsentrere seg og en generell uvelhetsfølelse og sykdomsfølelse. Det er vanskelig å forklare, men jeg er rimelig sikker på at mange skjønner hva jeg mener her. Og de dagene, da er jeg hjemme, og det er ingen som ser hvordan jeg har det. For tross alt, så er det bare psykisk …..

Er det egentlig bare et “bare”?

Jeg er blitt veldig bevisst på hvordan det psykiske og fysiske spiller på lag med hverandre. Når ikke sinnet har det godt, så har ikke kroppen det godt heller.

Jeg har jobbet i helsevesenet i mange år, og har mange ganger hørt folk si om pasienter ; Det er ikke så farlig, for det er bare psykisk. Og den strofa syns jeg er vond å høre. I den setningen så ligger det et budskap om at det bare er å ta seg sammen, og at det egentlig ikke er så farlig. Og det skremmer meg litt. Det psykiske henger sammen med det fysiske, og omvendt. Poenget er at pasienten er syk, og han/hun trenger hjelp, uavhengig av grunn.

Er det fortsatt så skambelagt å ha psykiske problemer? Vet vi fortsatt så lite om hvor mye kropp og sinn  hører sammen? Vi er ETT helt menneske, og alle deler ved oss hører jo sammen og har et samspill med hverandre. Er det ubalanse et sted, så forplanter gjerne det seg videre til andre deler. Og det er jo egentlig ganske logisk.

Jeg merker jo selv hvor mye verre kroppen blir i tunge stunder, og i den perioden før jeg våget å være meg selv.

Men nå er jeg klar for en ny hverdag, og jeg gleder meg 🙂 I dag er det skolestart, og trøtt i trynet, men klar for ny kunnskap om psykisk helsearbeid. Det her blir en bra dag.