Arbeiderenes dag. En kampdag for krav og drømmer om en bedre framtid.

Det er mange arbeidere som har stått i frontlinjen nå de siste ukene. Som jeg håper Norge ikke vil glemme når ting roer seg. Vi har fått se hvor skjørt og sårbart helsevesenet er, og vi har fått en følelse av hvor tungt og vanskelig det er å stå med smitteutstyr på seg i time etter time. Vi har sett sykepleiere og hjelpepleiere bli beordret på jobb når de skulle vært i karantene.  Vi har sett mammaer som har jobbet på sykehus og som har valgt å isolere seg fra familien en periode for å ikke bringe smitte med seg hjem. Til helsearbeidere som fortsatt har tatt en pasient i hånda fordi han har nærmet seg slutten av livet. Som har satt sine egne behov tilside , for å være der for pasientene i en krevende tid.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

De som har vært tilstede , når ingen andre har kunnet.

Vi har klappet, og klappet, og klappet!

Nå er det kanskje på tide med handling.

I år tenker jeg at 1 mai går til alle helsearbeidere som vasser i smitte, uten å kunne bytte smitteutstyr så ofte fordi lageret ikke er stort nok. Som kommer hjem nesten dehydrert etter å ha svettet seg gjennom en vakt. Som har måtte jobbe doble vakter, og som har kommet på jobb. Dag etter dag, kveld etter kveld og natt etter natt.

Den bør være for  butikkansatte som har ført til at vi fortsatt har kunnet handle fredagstaco og øl. Som har gått blant drøssevis av kunder hver dag, for å bidra til at Norge ikke stopper helt opp. Som må tåle kunder som ikke er enige i smittevernsregler, og som hoster åpenlyst. Som har gått med usikkerheten over hvor stor smittefaren er ved å være blant så mange mennesker.

Den bør være for  alle ansatte i kollektivtrafikken, til transport og ikke minst til renholdsarbeidere overalt som har vasket og vasket og vasket. Og fortsatt vasker.

Til lærere som gjør sitt beste for å ta seg av de kjæreste vi har, og som går tilbake til skolen med fullt giv og nye rutiner, blandt snørr og tårer og glade barn.

For ikke å glemme ambulansearbeidere som aldri vet hva de kommer til, av både ulykker og smitter.

Og så mange flere. Brannmenn, politi osv.. Takk for jobben dere gjør.

Jeg syns 1 mai også skal være for Erna i år. Erna, Bent Høie og andre som styrer dette landet, har vist en formidabel trygghet, ærlighet og forståelse midt i en situasjon som har føltes krevende for de fleste av oss. Jeg er medlem i  SV, men jeg skal innrømme at Erna har fått en stjerne hos meg i denne tiden her.

Så håper jeg, når dette er over, at vi ikke glemmer hva alle klappet for. Hvem alle klappet for. En klapp kan vise noe der og da, men det hjelper ingenting. De samfunnskritiske yrkene må gjøres mer attraktive.

Vi har sett tydelig nå hvilke jobber som trengs når alt annet stenger ned. Vi har sett hvem som ikke kan stenge! Og vi har sett hvor viktig det er at vi har nok av dem. Og for det bør det kreves høyere lønn. Det fortjenes høyere lønn!

Vi må ha studenter nok, og vi må ha det såpass attraktivt at de fortsetter i jobb etter endt utdannelse. Nå er det mange som velger seg bort fra helse, nesten før de har begynt i jobb. Det kreves mye av de som jobber i førstelinjen nå, og de bør få lønn for jobben som gjøres.

God 1 mai .

Jeg elsker den tiden her på året, og nå i helga mens det er meldt regn så kan vi glede oss over de deilige dagene som har vært, og som det kommer mange flere av utover. Jeg har så smått begynt å pynte opp i hagen, og det er en så deilig tid framover.

Prosjektet i år vil være å få tak over terassen, så utelivet kan nytes uansett vær.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg elsker farger, og syns hagen blir så fin med sterke farger. Potter og utemøbler er mala i sterke farger.

Nå begynner det å blomstre i alle hjørner.

Og det gjør meg så glad. Korona eller ikke, her hjemme kan vi kose oss masse i tiden framover. Vi er så heldig og bor med skogen som nærmeste nabo, og med stor hage og rikt dyreliv

Jeg gleder meg så mye til deilige lange sommerkvelder her med familie og gode venner. Forhåpentligvis så kan vi etter hvert være mer enn 5 samlet. Og forhåpentligvis kan vi klemme hverandre. Og gjett om det skal klemmes…

Mens vi venter på sola igjen, så får det pleies det som kan inne så lenge. Det som bare venter på varme nok til å bli planta ut. Tomater, reddiker, agurker, solsikker og tomater.

Jeg skal velge meg en fin vår og sommer.

I påvente av varmen så har jeg nå bestilt meg noen nye solcellelamper, og jeg syns det fuglehuset her var så søtt. Det er godt med litt lys i mørket oppi skogen her . Trykk på bildet for å se flere 🙂

Star Trading//Star Trading//Star Trading

Ha en fin langhelg alle sammen, og takk for at dere følger meg og mitt liv <3

For litt siden fikk jeg en melding hvor det sto at jeg var et ugress i Guds hage.

Jeg trakk litt på smilebåndet, og la den vekk som med så mange andre meldinger som jeg ikke ønsker skal få noe plass i hodet. Helt til i dag. En god venn minte meg på denne meldingen uten å være klar over det.

Hagen er full av løvetann nå, og det er så vakkert. Det er et bevis på vår, og det summer høyt av humler over.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Så gult og fint .

Jeg sendte dette bildet til en nær venn, og fikk til svar; ” Vi kaller det ikke ugress”.

Og tankespinnet til frøken Hansen var i gang.

Hvis meningen av meldingen for litt siden, var å sammenligne meg med en løvetann, eller en hestehov eller andre fritt voksende blomster så skal jeg si takk for det. Selv om jeg selvfølgelig skjønner at det ikke var intensjonen. Men jeg kan velge å ta det sånn.

Ugress kan være vakkert. Det er sterkt, og det kommer tilbake selv om du tar det bort. Det kommer tilbake, igjen og igjen. Du kan fjerne det med ugressmiddel, du kan luke det bort, men det kommer tilbake år etter år og pryder verden med sine farger. Og viser deg at du ikke klarer å ta knekken på det. Og det gjør også min kampsak. Du kan sende hva du vil av meldinger, men det gjør at jeg får enda mer kamplyst. Når jeg skjønner hvor mange det er som har så mye stygt å si om mennesker med andre legninger, hvor mye hat det er og hvor mye uvitenhet det er……

Så fører det kun til at jeg skjønner hvor viktig kampen for å være seg selv er.

Når små barn plukker blomster, så plukker de det fineste de ser. Og det er hva vi ofte kaller ugress. Når de kommer hjem med den fineste buketten av løvetann eller hestehov, og de er så stolte.

Tenk om vi ikke mistet den evnen til å se det fine?

Alle disse tegnene som viser oss at det vår, kanskje vi skal la de stå litt før de lukes vekk? La humlene få kose seg, og nyt fargespillet i hagen. I min hage skal det få vokse fritt en stund til.

Det finnes ikke ugress i min hage. Og det tror jeg ikke det finnes i Gud sin heller 😉

I en verden med et så stort mangfold som vi har, med så mange mennesker i ulike former og fasonger, legninger og rase. Med så mange flotte fine mennesker som er som de er, så blir jeg så provosert av å lese VG den uka her. Og det får meg til å tenke over hvor mye samfunnet “forventer” av oss.

Hver eneste dag nå så har et bilde preget forsiden, med overskriften ;” Slik gikk Alina ned 40 kg”. Med et før og etter bilde. På førbildet så kan Alina knapt veie mer enn 70 kg maks, og 40 kg ned da? Det her stemmer ikke VG. Jenta vi ser på før bildet er en helt normal jente med en normal og fin kropp, og jeg blir så lei meg over at dere hinter til at det ikke er greit.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Hvordan i all verden skal unge jenter føle seg bra nok om det her er idealet?  Jeg skjønner ikke.

Hvorfor er media blitt så ukritisk i hva som formidles? Har dere ikke et samfunnsansvar bak alt som publiseres? Hva gjør det bildet  med en 14 åring som kanskje har dårlig selvtillit fra før av? Hva får det dem til å føle ? Eller tenker dere ikke over det ? Gjelder det bare å få flest mulig til å være med på VG helse opplegget`? Det må da være mulig å være litt mer kritisk til hva som publiseres?

Det gjør noe med oss å stadig få en bekreftelse på hvordan man egentlig skal se ut. Hva som er allment godkjent. Og hvem bestemmer egentlig det ?

Det er flott å være sunn og frisk og aktiv, og det kan man være i mange størrelser. Og der bør fokuset være! Ikke om man er for tynn eller tykk. Og for tynn eller tykk for hvem? Hvem skal trives best i kroppen sin? Det er faktisk ikke alle andre som skal bestemme hvordan du har det best. Det er du selv. Og det er ikke lett når man stadig blir bombardert med bilder om hvordan man helst skal se ut .

Selvtillit kommer ikke fra om du veier 40,50,60 eller 90 kg. Den kommer innenfra, og er noe som gjør at du har det bra og trives med deg selv akkurat som du er. Gjør ting for din egen del, ikke fordi det står i media hvordan du vistnok skal se ut. Du skal trives med deg selv, og det er det aller viktigste her.

Og du har så mye bra. Du har så mye selvtillit å grave frem, og ingen skal få lov til å fortelle deg at du ikke duger på noe vis. Ingen skal få si at du ikke passer inn i noe som media “bestemmer”. Finn den indre stemmen din som vet at du betyr mye, og som vet alt det bra du har. Uansett om det dreier seg om kroppstørrelse, hårfarge, høyde eller legning for den saks skyld, så ER DU…

Glem ikke det !

Jeg tror også min generasjon bør være seg sitt ansvar bevisst her, for det er nok av før og etter bilder av kropper på facebook som mennesker i min alder legger ut. Diettgrupper av alle slag, i jag etter sommerkroppen. Vi kan ikke være like alle sammen, og det skal vi heller ikke være.

Unge sårbare mennesker sammenligner seg med andre, og vi må lære de at de er bra nok. Og at de kan gjøre det som er best for seg. Uansett om jeg hadde veid 50 kg, så hadde jeg aldri blitt lik noen annen uansett. Kroppen vår er fantastisk, og det er lurt å ta vare på den. Men ingen andre vet hva som er best for deg og din kropp. Vær glad du har en kropp som fungerer.

Vær stolt av deg selv, og den du er. Og en stor kaktus til VG  for ukens reklameoppslag!

Reklame | Euroflorist

I dag så leste jeg et blogginnlegg om ei dame i risiko gruppen som følte at hun var i et fengsel pga Korona viruset. Hun har ikke vært ute på mange uker. Hun skriver at hun egentlig har mange venner, men at alle nå er opptatt med sitt og at alle holder avstand.

Men det bør vel ikke være sånn at vi skal glemme hverandre? Vi har vel ikke så mye med oss selv at vi ikke kan glede andre litt?

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Det her fikk jeg på døra av en venninne for litt siden. Og det er så utrolig fint å få en oppmerksomhet sånn helt uventa. Og uten noe annen grunn enn å gjøre noen glad.

Det er mange ensomme rundt om , Korona eller ikke, men nå tror jeg kanskje vi er mange som en tid har kjent på både angst, ensomhet og isolasjon som vi ikke gjør ellers. Hverdagen er rar, og noe helt vesentlig er frarøvet oss.

De som er i risiko gruppen får ikke besøk eller drar ut, og mange er enslige. Og føler seg kanskje mer alene enn noen gang.

Jeg kan snakke for meg selv, og jeg har kjent veldig på den isolasjon dem siste ukene. Nå har været vært litt bedre så det har gått ann å hatt litt besøk ute, og det har vært helt fantastisk. Pluss at jeg har en nabo som har redda vettet mitt litt tror jeg.

Det er  kanskje flere som kunne trengt en liten glede nå. Kanskje vi skal bruke litt tid på å tenke over om det er noen rundt oss vi kunne gleda litt, i en tid som for mange er preget av frykt, engstelse og ensomhet. Det bør ikke koste så mye, men det kan glede enormt.

For oss som har barn som har begynt på skolen nå, og kanskje er tilbake i jobb, så føles kanskje ikke hverdagen så annerledes ut lenger, men det gjør den for veldig mange andre. Og de ukene i isolasjon er tøffe om man er ensom også.

Ta en telefonsamtale, eller overrask med en blomst på døra.

Gled noen på en vanlig ukedag.

Nå slipper vi opp litt. Minstemann gikk til skolen i dag, og grugledet seg. Vi har blitt vant til en hjemmeskole som egentlig har vært en fin tid, og jeg tror han var litt  spent på hvordan den nye skolehverdagen skal bli.

Han er ofte luftveissyk og jeg har snakket med lege og lærer, og begge forsikrer at det er trygt for han.

Alikevel var det en vond klump i magen hos meg når han gikk avgårde i dag. Vi vet jo ikke helt, men jeg må velge å stole på de som har mer kunnskap om det her enn meg.

Og det verste er nok at jeg føler at jeg mister litt kontroll, og må stole på at andre gjør det de skal. Fra å være hjemme, og leke med kun naboene, så er det skummelt å sende han ut i så store grupper igjen.

Det er nok mange barn i dag som er glade for å få tilbake litt av hverdagen, og er det noe barn er, så er det tilpasningsdyktige, så den nye skolehverdagen tror jeg de takler fint. Så håper jeg at det holder.

Jeg tror det er lettere å få et barn til å følge retningslinjene enn mange voksne som bare MÅ ting uansett. Som må på butikken i karantene, som må være sosiale og som på hytta. Eller som skal bare…

Barn er stort sett enkle vesener, så lenge de får beskjed om hva de skal gjøre og hvorfor. Og de er stort sett nøye på å følge regler.  Jeg er glad for de ukene vi har hatt sammen hjemme, og tror det er en tid ungene kommer til å huske som noe positivt. Hjemmeskole har til tider vært en utfordring, men vi har kommet inn i en god rutine, og vi har hatt tid. God tid. Og jeg har fått litt mer grunnleggende matteferdigheter… Og vi har hatt flere fine dager med uteskole og utekontor .

Jeg håper både lærere og små elever får en fin dag i dag, og at det her går bra.

Så håper jeg klumpen i magen forsvinner litt etter hvert.

Ønsker dere alle en fin mandag 🙂

Jeg er en treklemmer.

I disse Korona tider så tar man det man får ..

I dag leste jeg i VG at det finnes et triks for å unngå korona depresjon, og trikset er å klemme trær. Jeg har jo allerede gjort det noen ganger, men lite viste jeg at det var en egen klubb med faktisk 2000 medlemmer …

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Så har det noe i seg? Kan det å klemme et tre dekke litt av behovet for berøring med andre mennesker?

Det har Pelle og jeg testet i dag.

Jeg vet at det å klemme berører i alle fall meg veldig, og det er så og si den kjipeste tingen med det viruset her. Avstandsforhold hvor vi ikke får se hverandre og ikke ta på hverandre, og ikke kan jeg klemme venner heller. Jeg syns det er kjemperart å møte noen jeg er glad i uten å gi dem en klem. Og jeg som egentlig ikke er noen stor klemmer… trodde jeg. Det savner jeg mye mer enn jeg hadde sett for meg.

Så dagens utflukt ble å finne trær, som ifølge medlemmene i treklemmeklubben, skulle rope til meg.

Det ropte ikke, men jeg prøvde likevel… Og det er ikke bare å få en 70 kilos lesbe med frozen shoulder oppi et tre. Så den klemmen ble lang og god når jeg først var kommet opp.

Vi gikk etter trær som så litt ensomme ut, selv om ikke alle var like greie og klare for en klem .

Noen var kjempeglade for en klem. Og litt redd for hoggorm…

Så konklusjonen er at det er ikke så dumt å klemme trær. Vi ble i allefall mye lystigere av den utflukten her. Så kanskje dem treklemmer-medlemmene har noe rett i at det kan dempe savn og depresjon.

Kanskje man rett og slett blir litt gladere av en klem, uansett om det er tre? Vi hadde det moro, og sønnen tror aldri han kommer til å glemme den dagen jeg ba han bli med å klemme trær 🙂

Lurer på om trærne smiler litt og? ( Jeg tror i alle fall naboene gliste litt ekstra)

Klem på det du kan 😉 Kanskje det får frem et smil om ikke annet.

I dag gratulerer jeg med dagen. Nettopp fordi det er lesbisk synlighetsdag, og er det noe jeg begynner å bli god på, så er det å være synlig.

Hvorfor trengs det en sånn dag, tenker du kanskje ? Roper ikke  homofile og lesbiske ut nok ellers i året? Får dem ikke nok av den oppmerksomheten de trenger gjennom Pride, og ymse kjendiser.

Jeg har fått noen meldinger om at jeg bør være stille, og lukke bloggen. At det ropes nok fra før” om sånne som meg”. At jeg er et dårlig forbilde og, pervers … Eller menn som gir meg de utroligste sex tilbud fordi de ikke klarer å skjønne at jeg kan være lesbisk. Det er utrolig hva folk får seg til å skrive, sittende gjemt bak en pc og med et tastatur. Og det er skremmende hvor mange som mener de har lov til å si hva som helst til meg kun pga legningen min.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Men jeg har ikke tenkt til å være stille. Jeg kjenner på en kamplyst, fordi jeg vet, at så mange mennesker ikke tør å være seg selv. I Norge, i dag. Mennesker som er livredd for å stå fram. Mennesker som sliter så mye med å ha en annen legning at de tar livet sitt. Mennesker som ikke i sin villeste fantasi, kan se at de noen gang skal ha mot til å være seg selv. Og som lever med en maske hele livet.

Mennesker som blir spyttet etter og slått, for å holde hender offentlig. Som blir ropt skjellsord etter.

Det skjer! I stor skala.

Vi er kommet lenger, heldigvis, enn å bli stemplet som kriminell eller psykisk syk. For de som har kjempet kampen før oss, har fått til det for oss. Men vi må ikke tro at kampen er ferdig. For det er den så absolutt ikke. For å rette opp litt så var det kriminelt å være homofile, for menn, lesbiske var ikke engang med i tanken på at noe sånt kunne være mulig. Det var helt umulig å bare tenke tanken på at kvinner kunne elske hverandre.

Nå er det noen år siden jeg sto fram, og var igjennom en prosess som var tøffere enn jeg kunne forestilt meg .Så mye vonde følelser og frykt på en gang.  Samtidig så befriende og med så mye glede.

Jeg kan ikke fortelle deg at du aldri vil få kommentarer om legningen din. Jeg kan ikke fortelle deg at alle rundt vil akseptere deg som du er og at du aldri vil møte på utfordringer ved å være deg selv.

Men jeg kan fortelle deg at det kan gå mye bedre enn du tror. Jeg kan fortelle deg at du kan akseptere deg som den du er  og at du kan være trygg i deg selv, og vite at du er bra nok. Jeg kan fortelle deg at jeg heier på deg og jeg kan fortelle deg at du er verdt det. Du fortjener å kjenne på ekte kjærlighet helt uavhengig av hvem du elsker.

I dag er dagen som jeg kan rope skikkelig høyt, høyere enn ellers. For denne dagen , 26 april, setter fokus på det mange kaller ” sånne som meg”. Og jeg henger ut flagget også. Jeg er stolt over å ha evnen til å elske et annet menneske, og jeg er stolt over å være meg selv. Og ingen skal få meg til å føle meg underlegen fordi jeg er lesbisk!

Jeg er den jeg er, og denne dagen her er for oss.  Vi er bare mennesker alle sammen, og det er ikke noe mer skummelt enn kjærlighet.

Hurra for kjærligheten, og for å være seg selv.

Jeg heier på deg <3

#lesbisk #stolt #beyou

Det som foregår i media nå om dagen, gjør at det er utrolig mye usikkerhet rundt om. Smitteverneksperter er uenige, de rakker ned på hverandre. Noen ønsker at alle skoletrinn skal starte, andre mener det kan bli katastrofalt og vil ha stengt i mange uker til. Samtidig tikker det inn meldinger om 13 elever i hver klasse, fotball og bmx åpner igjen, og jeg skjønner virkelig ikke hva jeg skal forholde meg til. Ungen i 5 må være hjemme fra skolen, men kan gå på trening ?

Jeg blir helt sprø!

Jeg skjønner at jeg bør forholde meg til regjering og FHI, men det er neimen ikke lett.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Bør media i en krisesituasjon være mer kritiske til hva de publiserer, eller er det uansett førstemann til mølla prinsippet? Uten å alltid ha tid til å sjekke kilder godt nok. Vil de ha hysteri og panikk tilstander, så er det jo bare å fortsette. Vi som er den vanlige mann i gata må fortsatt følge de retningslinjer som er satt, selv om en pensjonert smittevernekspert gjør alt hun kan for å påpeke at Norge nå gjør feil. Og hva om hun har rett? Hvem skal vi tro på? Hvem skal vi forholde oss til?

Noen åpner for kor og korps for opptil 30 personer, mens andre stenger friluftsområder.

Som en vanlig innbygger, med jobb i helsevesenet, og med unger som skal på skole, så blir jeg så utrolig usikker og skeptisk, når det florerer så mye ulik informasjon.

Og vi ser hva som skjer i andre land.

Vi ser at det her er alvor.

Kanskje media kan være litt mer kildekritiske enn ellers i en situasjon som nå? Kunne det ha bidratt til at folk flest handlet mer likt ?

Jeg forstår at media dekker alle synspunkt, men når det legges ut på morgenen at 17 barn under ti år er smittet i Bergen… Uten å si noe om hvor mange som er testet. Er det 17 av 20, eller er det 17 av 5000? Hvor det noen timer etterpå kommer ut at det var bare 5 barn. Media var litt for raskt ute med å lage en god overskrift. Nok en gang.

Når alle bidrar til denne dugnaden, så kanskje media skal bidra litt også? Bidra litt til å dempe frykt og hysteri? Og ha klare, pålitelige kilder til det som publiseres? Og som eksempel ikke sette helsevesen og barna i Moria opp mot hverandre i en og samme sak? Det bidrar til sinne og mye oppgulp i kommentarfelt.

Inga Bejer Engh sier vi skal forholde oss til fakta og fagfolk, men det er altfor mange av dem. Vi faller av lasset, for det er for mange fagfolk som mener for mye. Det er så delte meninger at jeg nesten lar vær å se nyheter nå, for det er bare forvirrende.

Jeg kan bare snakke for meg, men alle de ulike scenarioene og fagfolkene som mener de har rett, gjør det utrolig vanskelig å tro på noen av dem. Det gir meg bare en følelse av at ingen egentlig vet hva dem snakker om. Og det er vanskelig å tro på at vi har kontroll.

Akkurat nå, føles det som et stort kaos! Men jeg håper jeg tar feil!

I dag er det ett år siden du smeltet hjertet mitt.

Lille Charlie begynner å bli stor og jeg lurer nesten litt på hvor det året har blitt av. Og var du egentlig så liten?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Ett år siden hvor du litt raskere enn forventet kom hjem til oss. Vi skulle snakke om å kjøpe valp senere, men der satt du. Så vakker, og allerede da hadde du øyne som lyste av rampestreker.

Det har blitt ødelagt mye det siste året. Fra gardiner, til spill og til sko. Alt har vært like spennende å utforske. Du ødelegger ikke så mye lenger, men du henter ting. Du er en bærer, og det er veldig moro å flytte ting. Merkelig nok så står det meste på feil plass, ifølge deg.

Du kom inn i livet vårt akkurat når du skulle, og det var meningen at du skulle bli en del av vår familie. Og som ungene sier, det er flaks at du er så søt. Du er aktiv og leken og oppmerksomhetsyk og det året her har vært fullt med trening og lek og turer og kos. Og til tider har det vært mye frustrasjon med et skritt fram og to tilbake.

Du har sikkert vært et pinnedyr i tidligere liv.

Eller en sel…

Den som sier at labrador er en lat rase, bør tenke om igjen. Du er alltid klar for nye eventyr og alt er like spennende.

Et år med mye utfordringer, men med bøttevis av glede og latter. Håper på mange friske og fine år med deg Charlie vår .

Den som sier.… det er bare en hund… har aldri hatt en hund tenker jeg..

God helg til alle fra Charlie og meg .