Hvordan er det å være skeiv i Norge i dag?

Å være skeiv i dagens Norge, tror de aller fleste er null stress. De aller fleste tenker at det er helt greit å være skeiv i 2022. De aller fleste heterofile tror det.

Men hvordan er det å være skeiv i dagens Norge? Levekårsundersøkelse for skeive viser at det er mere psykiske lidelser, mer ensomhet og isolasjon, dårlige økonomi og mer arbeidsløshet for skeive.

Mange jeg har snakket med, deler historier om hat og hets, og flere sier d tror det var lettere å være åpent skeiv for 20 år siden- enn det er i dag. Det er en så trist utvikling, hvor mange kjenner på frykt og utrygghet. Jeg gjør det også.

Og kanskje spesielt etter Oslo i Juni. Det tok vekk en del av tryggheten jeg hadde, og det gjør noe med meg å vite at noen misliker skeive så sterkt at de er villig til å ta liv for å vise det. Det gjør meg redd.

Samtidig så kan ingen skremmes til å være noen annen enn den man er. Man kan ikke velge vekk legningen sin fordi noen andre ønsker det. Det er ikke et valg! Det er heller ingen sykdom, som man må helbredes fra.

Skeive opplever fordommer og trakassering på byen, på kjøpesenter, på innboks og på gata.

Derfor er trygge møteplasser så utrolig viktig. Det å møte likesinnede, dele erfaringer, finne felles trygghet og samhold- og det å føle tilhørighet er utrolig viktig! Og det er forebyggende. For hva kan det gjøre det med et menneske å hele tiden føle seg utenfor, og ikke bra nok?

Gjør ditt for at de rundt deg skal være trygge på at de er trygge sammen med deg. Ta en prat med unger, familie og venner. Fortell dem at det er samme hvilken legning eller kjønnsidentitet de har. Fortell dem at å være seg selv, er noe det viktigste man kan være.

Hvis alle bare tar litt vare på hverandre, er snille mot hverandre og aksepterer hverandres ulikheter- så vil vi få en mye bedre verden å leve i.

Vær snill bare!

 

Livet har lært meg at jeg er bra nok

Det å være seg selv- helt fullstendig- er en utrolig god følelse. Å ikke måtte gjemme noen deler av seg selv, fordi man er redd for ikke bli likt.

Jeg var tidligere veldig opptatt av å være likt av alle, og gikk mange ganger på akkord med meg selv- for å tilfredsstille andre, så de igjen skulle være fornøyd med meg. For at andre skulle like meg. Så har vel erfaringer lært meg at jeg er bra nok.

Erfaringer og livet har lært meg at de riktige folka for meg er her ,selv om jeg er bare meg. Og det er jo dem folka jeg trenger i livet mitt. Ikke de som jeg sjarmerer med å ikke være meg.

Det er jo et helt feil grunnlag, og handla mest om min egen usikkerhet og frykt.

Etter å ha jobba en del med meg selv, og satt meg høyt nok til å skjønne at det er livet mitt jeg lever, så tok jeg grep. Ennå faller jeg tilbake og kjenner på usikkerhet, men stort sett så står jeg opp for meg sjøl. Jeg sier i fra, og jeg er den jeg er. Uavhengig av andre mennesker. Og det er ikke lenger så nøye om jeg blir likt av alle.

Det er jo de nære menneskene i livet mitt som betyr aller mest for meg, og som jeg vil være tilstede for.

Det å stå fram som voksen, og ha hatt denne bloggen noen år nå- har nok hjulpet meg litt til å gi litt faen. Det preller av litt når andre skal fortelle meg hvem eller hva jeg er. Hva jeg bør eller ikke bør gjøre.  Jeg kan ikke være noen annen enn meg, og jeg vil ikke late som jeg er noen annen heller. Og det skal heller ikke du!

Du skal ikke måtte late som du er en annen for å bli akseptert og anerkjent. De rette folka digger deg akkurat som du er. Og det er de folka du skal kjempe for å ta vare på, ikke de fjerne som bare liker en del av deg.

Hopp i det- ta sjansen og vær deg !

Tenk alt man kan gå glipp av ved å ikke våge

Noen ganger så seiler vi i medvind i livet, hvor alt bare faller på plass og gledene står i kø. Sånn er dagene nå, og jeg kjenner på takknemlighet over hvor bra folk jeg har rundt meg.

Verden er så skummel, men likevel så lever vi nå- og det må vi ta vare på. Vi må ta vare på gleder og gode øyeblikk, og vi må ta vare på bra folk. Og på kjærlighet.

For det er jo livet på sitt beste. 

Mamma har fått så positive nyheter etter kreftbehandling. En kreftsykdom som er kronisk, men som hun likevel kan se ut til å bli frisk av. Hun har respondert så bra på medisiner, og har gjort om livsstilen fullstendig- og det ser hun resultater av nå. Jeg får gåsehud av å nevne det, og det gjør meg varm langt inni hjerterota. Tar av meg hatten for den dama her.

Engasjementet mitt og jobben jeg har gjort i mange år nå, begynner sakte men sikkert å løsne, og det er super spennende prosjekter på gang.

Jeg har vanvittig bra folk i min nærmeste sirkel, og innmari fine dager. Og i dag tok jeg med 18 åringen ut på byen en tur og vi spiste så god mat som vi sjeldent gjør. Det er gleder som varmer så veldig, og jeg setter så stor pris på tid med ungene. Og at de ønsker å være med meg.

Og for ikke å glemme, så anbefales lille italia i Fredrikstad. Nydelig mat og koselig sted<3

Ting skjer ikke av seg selv, men de kommer fordi man jobber for det- og ikke minst fordi man tør å ta sjansen og å satse. Tenk alt vi kan gå glipp av ved å ikke våge;)

Våge å gripe gleder og våge å holde fast. Våge å gi litt faen, og å kose seg litt- hver dag. Våg å ha det bra <3

 

Løft Blikket

Hvordan går det med deg?

Når man spør, så må man tåle svaret som kommer. Og det å spørre noen hvordan de har det, kan gjøre en stor forskjell for en som sliter.

I dag er det verdens psykiskhelse dag, og temaet er “Vi trenger hverandre- Løft Blikket”.

Ensomhet og utenforskap settes fokus på i år, og det berører oss alle. Det er viktige utfordringer når man snakker om folkehelse, og det er viktig å snakke om for å forebygge.

Hva skjer med barn og unge som opplever ensomhet og utenforskap? Hva skjer med voksne? Hva skjer med eldre? Hva gjør det med oss å ikke ha en tilhørighet til andre mennesker?

Vi har behov for å høre til, og det er kanskje vanskeligere nå enn noen gang da man skal passe inn, ha de riktige klærne, riktig utseende, legning osv.. Man skal på en måte passe inn i en boks som er ferdig designet for oss- ikke AV oss selv. Og når vi faller utenfor den boksen, så er tilhørighet enda vanskeligere.

For det er så viktig!

Det å kjenne at man hører til i samfunnet og det å bli akseptert av andre mennesker.

Så løft blikket, se hverandre– og kanskje se bakom ordene også. Det kan være at du gjør hele forskjellen for en annen.

 

Vi kan ikke vente med å leve

Å koble ut litt fra blogg og nettarbeid innimellom, er helt nødvendig. Og det har jeg gjort litt i det siste. Så kjenner jeg at jeg savner dere, og meldingene- og da er det greit å logge på igjen. Som med alt annet i livet, så er det nødvendig med en god balanse.

For alt i livet dreier seg om en balanse. Det å kunne ha en mellomting på det meste.

Jeg er vel en livsnyter og er glad i livet. Glad i hverdager og glad i fri. Men kan hende jeg ikke hadde vært så glad i begge deler om jeg bare hadde en av de. Det er så viktig å kose seg og nyte livet, og samtidig viktig å ha en meningsfull hverdag med jobb og plikter og planer. Så er det viktig å ha gleder hver dag, uansett hva man gjør.

Jeg tror jo at vi i en stor grad bestemmer hvordan vi har det, eller hvordan vi tar det. Hva vi velger å gjøre ut av dagene, og hvordan vi reiser oss etter dårlige øyeblikk og stunder. For det kommer til oss alle. Ingen kan leve livet gjennom som en dans på roser.

Verden er dritskummel om dagen. Så skummel at jeg nesten ikke har lest nyheter på en liten stund, men det minner meg på å leve mens vi lever. Det minner meg på å ta vare på det gode i livet, det eller de som gjør meg godt. Og jeg håper jeg kan minne deg litt på det også.

Mange av meldingene deres viser meg at mange sliter med livet på ulike plan. Mange med å ikke være seg selv åpent som skeiv, mange med andre utfordringer. Ensomhet, mangel på glede, sorg, savn og frykt. Dere deler mye med meg, og det er både godt og vondt. Men jeg håper jeg kan vise at det kan gå bra. Jeg har ikke noe liv som går på skinner. Det har vært mange utfordringer, med jobb og helse og alvorlig sykdom i nær familie. Jeg er ikke positiv for at jeg ikke har opplevd nedturer. Men jeg setter pris på det bra jeg har.

Så vi kan ikke vente med å leve. 

Vi kan ikke vente på at verden rundt skal bli annerledes. Vi må skape vår egen lykke, vår egen glede. Og det vil alltid være noen som ikke syns du skal leve som du gjør. Men hvem sitt liv er det du lever?

Hvem skylder du mest å være lykkelig? Deg selv!

Du skylder deg selv å gjøre det beste ut av det du er og har, og du fortjener å ha det bra. Som den du er.

Lev! Hver dag, hvert minutt- Lev- Le og Elsk!