At jeg er distre, skal jeg ikke nekte for. At jeg har dårlig retningssans, skal jeg heller ikke nekte for. Ingen mindre enn 5 stk har blitt spurt om veien i dag. Heldigvis kan jeg prate- og heldigvis er folk greie.
Tross med gullskoa på, så lette jeg etter hotellet mitt tre ganger:P
Men jeg har kosa meg. Senka skuldre og kosa meg skikkelig. Det har regna masse, men det gikk fint med paraply. Fine møter for å planlegge pride, og med bedriften min.
Bare det å rusle rundt og kose meg, har vært utrolig deilig. Og jeg tror vi alle kan ha godt av et lite pusterom innimellom.
Det har jeg gjort i dag, og det skal jeg gjøre litt mer i morgen også- før turen går hjem igjen. Trenger ikke dra så langt, trenger ikke gjøre så mye. Bare det å komme litt vekk fra husets fire vegger- er helt knall:)
Skal nyte en god hotellseng, og en god hotellfrokost på en helt vanlig hverdag;) Også skal jeg se om jeg finner fram dit jeg skal i morra… 😛
Det har vært litt stille på meg i helga, for noen dager så trenger jeg bare å være litt. Uten så mye data og duppeditter. Jeg får litt nok av det innimellom, og da må jeg bare ta en liten pause. Og da er det bare fint og koselig å komme tilbake igjen.
Jeg har blitt mye flinkere til å ta vare på meg selv, og det er en utrolig fin greie som jeg setter pris på at jeg klarer mer og mer. Blir flinkere til å sette grenser, og til å vite hva jeg trenger for å lade, og for å ha det bra. Jeg øver meg stadig på det, for det er jo ingen andre enn meg som kan sette de grensene- og det er ingen andre som skal ha ansvar for at jeg tar vare på meg. Det er mitt ansvar det.
Nå er jeg i Oslo, på besøk hos eldstemann som har bursdag i dag- og det er så deilig med en bitteliten ferie. Koselig å være med eldstemann litt, og fint å dra avgårde litt.
I morra skal jeg suse rundt i Oslo å kose meg, ha noen møter- og ha en natt på hotell.
Så nå har de store “barna” lagt seg og gamlemor holder ut litt til.
Når jeg skulle ut med Charlie i formiddag så kom ei dame syklende og spurte om jeg var Hege. Det er jeg jo, og hun ville bare si at det var koselig å følge meg på nett. Så syklet hun videre, og jeg sto igjen med et smil.
Så utrolig hyggelig 😀 Det var starten på dagen sin det.
Det jeg liker aller best etter jeg starta å blogge, er alle dere jeg blir kjent med og får kjenne litt historien til. Det er flere av dere som har fått en stor plass i hjertet mitt, og det føles som jeg kjenner dere bedre enn jeg faktisk gjør. Kanskje fordi vi har delt noe spesielt? Vi har snakket om ting som ingen av oss på et tidspunkt har våget å si til andre. Vi har kjent på frykten for å ikke være bra nok, og vi har kjent på redselen for å skuffe andre. Kjent på andres forventninger til oss, og kanskje glemt våre egne litt.
Så minner vi hverandre på det.
Jeg må jo si at dere er en like stor støtte for meg, som dere sier jeg er for dere. For selv om jeg kan virke selvsikker , og tilfreds- så har jeg jo mine stunder jeg også. Og jeg må også ofte minne meg på at jeg er bra nok.
Jeg får perioder hvor jeg tenker for mye, og sletter innlegg mange ganger før jeg legger ut. Men så finner jeg jo stadig ut, at det beste er å skrive fra hjertet- og ikke tenke altfor mye. Og om det blir feil en gang- så ja vel… det er jo livet det da. Det kan ikke bli riktig hver gang;)
Det er noen av dere som har blitt så godt kjent med meg at dere leser litt mellom linjene mine. Om jeg har en tung dag, så har det hendt at det har kommet en klem på en melding, eller et spørsmål om hvordan jeg har det. Og det setter jeg pris på.
Hadde det ikke vært for dere, for tilbakemeldinger, for dere som leser og som føler at jeg kan være en dere kjenner dere igjen i- så hadde jeg jo sluttet med det her for lenge siden. Men engasjementet mitt er så stort, og jeg skulle så ønske at alle våget å være seg selv, og å kjenne på den gleden det gir <3
Alle trenger å koble ut litt innimellom, for livet skjer med alt man planlegger og ikke planlegger, på godt og vondt. Og kroppen tar jo inn alt dette. Jeg kjenner sjøl tankespinnet innimellom som jeg ikke helt klarer å stoppe, og da er det å fokusere på noe annet. Og min aller beste form for terapi, det er hagen min.
Renske bed, rydde opp og jobbe så svetten siler. Det får tankene vekk fra alt, og jeg bare er her lissom. Akkurat her og nå.
Det blåser villkatter i dag, og regner innimellom- men det gjør ingenting.
Og etter jeg ser at jeg får til det her, som et voksent menneske:P ( jeg føler meg jo ikkaurat så voksen alltid)- så er det jo utrolig moro. Stauder fått av mamma, som jeg satt i fjor- har blitt så store og fine i år. Jeg blir så tilfreds og fornøyd av å gå rundt her å kikke.
Kanskje jeg blir en sånn som ligger på knærne og klipper gresset med saks? Tvilsomt, men den gleden med å få fin hage- er verdt litt jobb.
Går du forbi her en dag nå, så er det stor fare for at du ser meg med hodet ned i ett bed, og rompa i været- med musikk på øra. For det her, det trives jeg med.
Det å få tankene over på noe annet innimellom, er gull verdt- og det blir et pusterom for alt annet som skjer. Og det kan man trenge.
For det ene har virkelig avløst det andre.
Så da gjelder det å finne saker å gjøre, som gir meg noe, og som får meg til å bevare vettet mitt oppi alt. For det tror jeg er kjekt å ha 😉
Jeg elsker sommerhytta 😀 Koser meg med det hver dag, og tror nesten jeg har blitt litt inspirert også. Jeg har jo jobba som en helt i hagen den siste uka, og i stad så tok jeg meg i å tenke hva jeg kunne lage av plankene jeg hadde til overs:P
Heldigvis er jeg snart tom for regnbuefarger.. Men det ble så fint- og jeg er så fornøyd med den nye uteplassen min.
Flink til å skryte av meg sjøl, får jeg høre innimellom- men det skal man vel være? Jeg er superfornøyd med hvor fint det ble, og det er jo noe å skryte av det? Vi skal lissom følge janteloven og ikke tro vi er noe.. Ikke lage noe nummer ut av ting.. ikke skryte..
Men så kjedelig. Det her ble jo knallfint 😀 Og akkurat som jeg ville ha det.
Hvis jeg skal fortsette å se på sommerhytta i 5 uker til- så kan det bli spennende å se hva som skjer på utsiden her.. Foreløpig er det blomsterbed og hagemøbler som har fått kjenne på inspirasjon.
Vet ikke hvem jeg heier på jeg- syns det er fire flinke par, men har kanskje et lite ekstra hjerte for Ibrahim og Sara, bare fordi de er så veldig søte. Og flinke selvfølgelig- men det er de alle.
Jeg ser nå at det er en stor sak fordi Troms og Finnmark har kjøpt skolesekker med en regnbue på til førsteklassingene. Dette provoserer mange veldig, og kanskje spesielt KRF. Samt mange foreldre som har skrevet skriftlig klage på dette til skolene. De syns ikke sekkene skal være med et politisk symbol. Er det frykt? Eller er de redd at regnbuens farger drar med seg en smitteeffekt? At det skal være på mote å være skeiv?
Om du har gått glipp av denne saken- så kan du lese litt her og her.
Regnbuen har vært brukt i alle år, og for barn så er regnbuen et symbol på noe bra. Ingen har krav på en regnbue alene. Det er ingen politikk i å la ungene få vite om mangfold, og om hvordan mennesker er ulike. Det er ingen politikk i la barn være trygge, og få vite at de er bra nok uansett.
Disse skolene, foreldrene og KRF burde hatt temadager om skeive. De burde hatt fagdager for alle sine ansatte og kollegaer- hvor de lærer om mennesker, akkurat som vi er. For noe mangler. En generell kunnskap mangler. Når en skolesekk med en liten regnbue på- skaper frykt.. Da har vi ikke kommet langt.
Du kan være lesbisk du, men jeg er ikke enig– var det en som sa til meg for en stund siden. Ikke enig i hva? At jeg er meg? Det er jo faktisk ikke noe noen andre trenger å være enig eller uenig i. For jeg er bare meg. Så enkelt er det. Så enkelt er det for meg i allefall.
Det er ikke et valg.. Og jeg er ikke lesbisk for å provosere eller støte noen. Jeg er ikke lesbisk fordi jeg har tatt et valg om det. JEG ER MEG! Og det gjør veldig godt å bli akseptert for den jeg er.
Når en regnbuepin hos helsepersonell kan gjøre at eldre skeive føler seg trygge, så kanskje en skolesekk gjør det samme? Det gjør i allefall absolutt INGEN skade i å lære om mangfold. Lære om livet som det er. Uansett om noen er enig eller uenig.
Det handler ikke om politikk eller markedsføring. Vi snakker om mennesker, om følelser.. Om å være autentisk, ekte, være seg selv… Om å føle tilhørighet og trygghet, samt tillit til å snakke om seg selv.
Det handler om aksept og toleranse, noe den debatten her viser at mangler mange steder..
Tidligere i dag delte jeg en story om pride parade på insta, hvor det fort kom en kommentar; Med pride kommer faenskapen. Og ja, det er jeg jo forsåvidt enig i- selv om jeg tror vi har et ulikt syn på faenskap.
For ja, når Juni måned nærmer seg- så blir igjen kommentarfeltene fulle. Nyheter om flagg som brennes og tas ned, og nyheter om hvor skadelig Pride er. At vi skal slutte å skade mennesker med å vise at det er greit å være seg selv.
Så da tenker jeg det er innafor med en liten påminnelse om hvorfor vi fortsatt trenger Pride. Here it goes..
Men med Pride kommer også medmenneskelighet, aksept og toleranse for hverandre. Med Pride kommer trygghet og tilhørighet. Med Pride kommer omsorg og kjærlighet for hverandre.
Ja Pride trengs og er nødvendig- i aller høyeste grad.
Og jeg går ikke i paraden, eller deltar i pride- for å gi deg ubehag. Jeg går ikke i paraden for å fronte sex. Jeg går ikke i paraden for å utmerke meg på noe vis. Jeg deltar i Pride for fellesskapet, og for å markere det vi har fått til. Det som våre forkjempere har klart for oss, og jeg deltar fordi jeg vet at frihet ikke kommer av seg selv.
For å kjenne på aksept og toleranse og for å hylle mangfoldet vi mennesker er. Jeg deltar for å bekjempe faenskapen.
Og den tror jeg vi bekjemper aller best med kjærlighet <3
Det er ganske mange som spør meg om hvordan det var å “komme ut av skapet”, som voksen. Jeg har skrevet om det før, og innlegget kan du lese her: Min komme ut historie.
Det er til stadighet noen som skriver til meg, som forteller meg at de googler masse for å prøve å finne noen som de kan kjenne seg igjen i. Derfor valgte jeg å være åpen, og offentlig- og heldigvis så er vi flere som er det. For alle trenger å føle tilhørighet, og å føle at man ikke er alene.
I Norge så er det ca 7 prosent skeive mennesker, noe som tilsvarer ca 400 000. Og det er de som er åpne. Det er fortsatt mange som lever skjult med hvem de er, og som ikke tør å være seg selv- av frykt for hva andre vil mene.
Vi lever jo i ett samfunn hvor alle kritiseres for alt. Alle har meninger om det meste, og det er mye forventninger om hvordan vi skal oppføre og hvordan vi skal se ut. Hvordan vi skal ha det i hagen osv.. Og det er jo bare tull. Det er DU som skal trives med deg selv, og de og det du har rundt deg.
De folka som er oppriktig glad i deg, og bryr deg om deg- dem ønsker jo at du skal ha det bra, og at du skal være lykkelig. Så ta ansvar for ditt eget liv, og din egen lykke. Det er det bare du som kan gjøre. Og det kan gå så utrolig mye bedre enn du frykter.
Du har rett til å være deg- du har rett til å elske den du elsker <3 Du har rett til å være stolt av den du er.
Kjenner du på noen av disse tankene, og følelsene- og trenger noen å snakke med, så ta kontakt <3
For et par år siden så var jeg og ene sønnen og henta hagemøbler til naboen på finn. Nå bytta de ut deres, og jeg tok over. Det trengtes maling, og jeg bobla over etter å gjøre noe morsomt. Og for en glede det ble:D
Det starta med en pall, hvor det egentlig var bare den som skulle få så mange farger.. men det her var morsommere enn jeg trodde… så…
Jeg tok sjansen og gikk på de solide hagemøblene med latter, og var superspent på hvordan det ville bli. Jeg er jo ekstremt glad i farger, og det her ELSKER jeg.
Jeg vet noen rister på hodet av meg, og noen skjønner ikke at jeg tør- men kjære vene… det er bare farger. Og det er uteplassen min, og da er det jo jeg som skal trives her- ikke alle de som ikke bor her 🙂
Nå blir jeg så glad når jeg kommer ut på verandaen, og det her er gjenbruk på sitt beste. Hagemøbler på sitt 3 år- henta gratis fra finn.
Love it 😀
God helg alle sammen, og hvis noe gjør deg glad- så gjør det.
Jeg trodde egentlig jeg likte korona-17 Mai, hvor vi hadde en rolig dag hjemme. Men i dag- når vi sto på skolen tidlig på morgenen og så og hørte alle barna samla, så ble jeg rørt. Og ekstra rørende var det å høre rektor påpeke at 3 klassingene nå gjorde dette for første gang. Noe alle mine har tatt for gitt, og nesten sett på som et ork- var noe de gleda seg til i år. Tenk så mye vi tar for gitt, som vi savner når det er borte.
Mange fine og blide barn og ungdommer. Glad for å være sammen, glad for å ikke ha en meter i mellom, og glad for å bare kose seg sammen.
Og med krigen i Ukraina nå, så skjønner vel de fleste av oss hvor godt vi har det akkurat nå, og hvor enkelt det kan snu. Det var godt å feire landet vårt med fine folk.
Og for et vær vi har hatt i dag:D
Så er det ekstra godt å komme hjem på kvelden igjen, til epletrær i full blomst. Til å ta av seg pensko og strømpebukse og til å hoppe inn i joggebuksa.
Og jeg tenker at jeg i dag fikk en liten påminnelse om at tradisjoner og normalitet er veldig fint <3 Alt i alt en fin dag, og nå er det bena på bordet resten av kvelden.
