For hvordan skal vi ellers redusere fordommer, hat, hets og diskriminering? Hvis vi ikke lærer om ulike mennesker hele livet. Hvordan skal vi ellers ufarliggjøre hverandre?
Verden går sakte framover og litt tilbake- hele tiden- og vi opplever at flere og flere har det tøft med å være den de er. Både i voksne miljøer og i ungdomsmiljøer. Ungdom lar vær å gå på skolen, av frykt for hets- og voksne sliter med jobb på grunn av diskriminering. Mennesker som flykter til Norge på grunn av legning eller kjønnsidentitet, opplever massiv hets på asylmottaket.
Vi kan vel alle være enig om at dette ikke er greit?
Mange skeive er eksperter på å føle seg fram etter trygghet. Nettopp fordi spørsmålene og ordene er så mange hele tiden. Man blir , som skeiv, sammenlignet med freaks- med pedofile-vi får teoriene til Andrew Tate kastet etter oss, og mange er svært opptatt av vårt sexliv, hvordan vi får barn, hvem garderobe vi skal være i, hvem do vi skal være på. Mange er opptatt av å fortelle oss hvor lite dømmende de er, og at de selvfølgelig aksepterer. Så er det en strofe vi hører mye; “Har ikke så mye til overs for skeive, men du er kul”.
Og sier vi noe i mot dette, så er det krenkehysteri. Vi må slutte å ta oss så nær av ting, de var jo bare nysgjerrig- eller ville bare vise at de er aksepterende.
Nei , det handler ikke om krenkehysteri- det handler om retten til å si fra at dette ikke er greit. Jeg går ikke rundt med svar til alle som vil ha, eller er ett mottak for søppel. Men jeg går med en ryggsekk hvor alle ordene legger seg, og det er en ryggsekk som bare blir større og større. Og da er det kanskje den ene kommentaren en dag som får det til å sprekke. Fordi alle spørsmålene for oss til å føle oss så annerledes.
Det handler om å behandle hverandre som mennesker, og derfor må det inn i skolen. Det kan ikke være opp til hver enkelt skole å bestemme selv. For hvordan skal vi ellers normalisere hverandre om vi ikke lærer om hverandre? Det handler om mennesker, ikke om Pride, regnbuen, politikk eller ideologi. Det handler om å vite nok om hverandre til at det er lettere å akseptere, respektere og tolerere hverandre.
Vi opplever at det er et betent tema i skolen, hvor lærere kvier seg for å ta kontakt. Noen sterke personligheter mener det er nok homoprat i skolen, og da er det mange som ikke tør å si noe annet. Av frykt for hets selv.
De som kommer fra andre kulturer og land, har mange ganger fått en lære som gjør oss farlige for dem, og som eskalerer til hat og hets. De starter på skolebenken i Norge, men det er tilfeldig hvilken skole de starter på. Det er tilfeldig om de lærer om ulike mennesker, legninger og kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.
Sånn kan det ikke være!
Vi mennesker vil alltid komme i ulike former og det kan ikke være noe som velges bort i skolen. For sånn er det. Livet er sånn. Jeg er den jeg er, du er den du er.
Jeg ser med skrekk og gru hvilken vei det går, og hvor mye fordommene eskalerer. I år skal vi på sikkerhetskonferanser, vi skal læres opp til å beskytte oss, skape et nettverk rundt som gjør oss tryggere- bare fordi vi er skeive…..