Jeg er så lei !!

Jeg er så utrolig lei! Lei pandemi, lei usikkerhet og lei testing. Møkk lei er jeg.

Når skal verden bli normal igjen? Vi har prøvd å vært ekstra forsiktig da jeg har et barn og flere andre i familien som aller helst ikke skulle hatt noe ekstra nå. Ikke en forkjølelse heller. Men nå gir jeg opp litt kjenner jeg.

Det virker håpløst å skulle beskytte noen mot noe nå.

Nærkontakter uten karantene, gå på skolen som vanlig, men test deg. Men bare test deg om du vil, og du er sikker på det ikke blir traumatisk for barnet.

Er vel traumatiserende hele de siste to årene?

Ta testen i nesa, men kanskje i halsen og. Eller forresten, test i halsen og- det har vist betydning. Så kan det hende at du har spist noe som slår ut positiv, så kanskje ta den tidlig? Eller etter skolen. Det holder med hurtigtest, eller kanskje du må ta en pcr test. Ring korona senteret og hør, det er bare ca 40 foran deg i køen- så er det mulig du ikke trenger eller at kommunen ikke har nok tester til deg.

AAAAH! Føler vi stanger hodet i veggen her hjemme, og at det ikke er så nøye med de som ikke bør ha noe smitte om dagen. Kanskje det ikke er det, kanskje det bare er å ta i mot. For da blir vi immune eller? Nei- det er ikke sikkert, det kan hende du får det en gang til. Og kanskje en tredje gang og. Men vaksiner deg, så kanskje du slipper billigere unna- hvertfall etter 3 dose. Eller kanskje 4?

Vel, ennå er vi negative.. Så får vi bare holde ut til det kommer en vår.

Og det nærmer seg for hver dag.. #lyseretider

 

www.hegeslillerom.com 

 

Jeg er klar for livet som det er.

Jeg føler at jeg bare sitter å venter på korona om dagen jeg, og at det er smitte “overalt”. Det er flere  jeg kjenner, som daglig får positive tester nå. Noen blir snørrete, andre blir helt slått ut. Det er rart å tenke på at det vi har prøvd å unngå nå i to år, flyter litt fritt.

Rare tider fortsatt, og jeg gleder meg til vår. SOM jeg gleder meg til vår. Og det har vi virkelig fått en bitteliten smak av de siste dagene her nede.

Nå letter dem vel opp litt til uka, og det er jo bra, men jeg tror jo ikke jeg kommer til å ta helt av enda:P

Tenker at jeg er heldig som er litt introvert, og som trives uten altfor mye folk . Det tror jeg har vært en god ting de årene her, selv om også jeg har kjent på isolasjon og frykt. Og jeg har også kjent at det har gjort noe med psyken min.

Så skulle vi oppleve en pandemi. Kjemperart, og jeg tror jo det her vil ha store ringvirkninger i årene framover. Kanskje mest av alt med psyken hos folk. Hva har det her egentlig gjort med oss? Både barn og voksne?

Jeg håper jo at det løsner mer og mer, så det skal bli lettere å jobbe med det jeg ønsker framover. Jeg håper det vil bli enklere å treffe andre, uten å være redd eller telle antall. Jeg håper mange av de teams møtene kan gjøres fysisk i steden, og jeg håper ungene kan få en helt normal skolehverdag igjen.

Det gjenstår å se kanskje, for plutselig er det vel enda et mutert virus som tar av . Men jeg håper.

På vår, sol og enklere tider.

I mens er det ikke så verst å være her jeg er, men jeg kjenner virkelig at jeg er klar for livet som jeg  kjenner det.

 

www.hegeslillerom.com

 

Gjett hva jeg har gjort i dag?

Jeg har faktisk gjort…

Ingenting 😉

Noen dager er deilige helt stille og med å gjøre ingenting.

Bare å slå av musikk og tv, og bare være lissom. Med strikketøy eller å bare gjøre ingenting. Det har jeg aldri vært flink til før jeg ble voksen. Nå setter jeg pris på litt stille stunder innimellom.

Å bare finne roen helt for meg selv.  Jeg er jo en liten einstøing til tider, og helt avhengig av sånne dager.

Jeg har vært på en god tur, alene med Charlie og jeg har stort sett pusla hjemme helt rolig. Og det har vært deilig.

Og kvelden avsluttes nå med et bittelite glass rødt, og beina på bordet- fortsatt med å gjøre minst mulig.

Med bikkja snorkende ved sia meg, og et lite stykke strikketøy:)

Konklusjonen er at en dag med ingenting, kan være en dag med veldig mye.

 

 

 

Du tenker kanskje at det ikke berører deg?

Målet mitt er å nå ut til deg- til deg som er skeiv eller heterofil. Og jeg ser at jeg stadig når mest ut til de skeive. Det skjønner jeg, og jeg forstår hvorfor- men jeg mener at mangfold berører alle.

Fordi det kan være ditt barn som trenger at du vet mer om alle mennesker. Det kan være din gode venn, din mor eller far.

 Om du er heterofil, og ser disse kampsakene flere av oss ofte legger ut, så ser du det kanskje, og tenker at det er viktig, men du tenker kanskje også at det ikke berører deg om du er heterofil. Men det gjør det. I stor grad.

Og jeg tror nesten dere av oss som er heterofile, har en stor makt her. En stor makt til å gjøre en forskjell, og til å kjempe den kampen sammen med de av oss som er skeive.

Mangfold betyr variasjon. Og finnes det noe større variasjon enn oss mennesker, samtidig som vi er så like? Finnes det noe bedre eksempel på mangfold enn mennesker? Finnes det noe viktigere mangfold?

Grunnen til at jeg er så engasjert i det her, og har startet det oppropet- er for at alle skal finne den tryggheten til å være seg selv. Og da trenger jeg også heterofile med på laget. Jeg trenger at også dere signerer. Vi er utrolig mange som trenger det.

Som trenger at det blir gitt god kunnskap om mennesker på skolen. Som snakker om oss alle, uavhengig av legning og identitet. En kunnskap som fremmer forståelse og aksept, som fremmer tilhørighet og ikke minst trygghet.

Å vite at den du er , er helt i orden. Det er naturlig, og det er ikke et valg. Det kan bety enormt mye for noen, og noen… Noen kan være ditt barn. Noen kan være deg, noen kan være en du er veldig glad i.

Det handler om å lære om livet som det er. Å lære om mennesker som vi er. Det skaper ikke smitteeffekt. Ved å lære om alle typer mennesker, med ulike legninger og identiteter- skaper ikke flere homofile. Det skaper trygge unge mennesker som tør å være seg selv.

Derfor ønsker jeg at du skal signere. Om ikke for deg, så får våre barn og unge.

Selvfølgelig skal vi ha undervisning om kjønnsmangfold på skolen! – Opprop.net

 

 

 

Jeg trenger deres hjelp

Det er skeivt kulturår i år. Fordi det er 50 år siden homofili ble avkriminalisert. Kun 50 år siden, og når jeg leser mange av kommentarene og innleggene som er om dagen- så skulle man tro det var kriminelt enda.

Jeg blir helt sjokkert av å se hvilke kamper noen heterofile, priviligerte mennesker gidder å prøve å kjempe. Kamper som gjelder andre mennesker, og som mange ikke har en anelse av hvem er eller hvordan har det.

For eksempel den gruppa nå som prøver å få masse underskrifter på å få skolen til å slutte å ha utdanning om kjønnsmangfold og legninger. Jeg fatter ikke at de gidder engang. Og de skriver så fint om hvordan vi er født. Foreldreopprør kaller de det. Vel, jeg er også en forelder- og mine barn skal ikke lyves for. De skal få lære om livet, de skal få tryggheten de trenger for å være seg selv.

Ja nettopp- vi er født som vi er født. Hvorfor kan dere ikke bare roe ned litt? Dere får faktisk ikke gjort noe med hvem mennesker er. Uansett hvilken verden dere lever i, så er den urealistisk. Vi kan jo ikke stoppe å lære barn og unge om mennesker?

Vi kan ikke lære dem hva vi vil lære dem, og droppe livet som det er. Vi må lære de det de trenger for å takle livet på best mulig måte, uavhengig av kjønnsmangfold og legning. Vi må gi de redskapene til et best mulig liv, uansett hvem de er. Vi mennesker er heterofile, vi er lesbiske, vi er bifile, vi er transpersoner, vi er homofile, vi er han -hen og hun. 

Bra kompetanse og kunnskap om alle mennesker, gir respekt for hverandre, det gir trygghet, det gir anerkjennelse og aksept, det gir tilhørighet og det gir lære om livet som det er !

Så vær så snill alle, signer oppropet jeg har startet her. Signer for at vi skal vise at ; selvfølgelig skal barn lære om kjønnsmangfold. Selvfølgelig skal barn og unge lære om livet. SELVFØLGELIG!

Er du enig- så signer og del til alle du kjenner og ikke kjenner. Din stemme er viktig, hver eneste en. Gå også inn på oppropet og les noen av de kommentarene under, så skjønner man fort viktigheten av dette. Vær med i fellesskapet, uansett kjønn, identitet eller legning.

Selvfølgelig skal vi ha undervisning om kjønnsmangfold på skolen! – Opprop.net

Ikke lær barna om kjønnsmangfold??

I dag ble jeg provosert. Jeg ser at det er en liten gjeng som har starta et opprop, hvor de ønsker at folk signerer. Oppropet handler om at de ikke ønsker kunnskap om kjønnsmangfold i skolen.

Det blir jeg sint av, og jeg blir trist av det. Så tror jeg jo helt oppriktig at det er de færreste av oss som tenker sånn. Derfor har jeg startet et opprop som en motreaksjon.

Signer gjerne her, om du er enig med meg- og vil vise at vi er flest mennesker som heier på hverandre, og som ønsker at alle skal være seg selv og å bli anerkjent og akseptert for den man er.

Oppropet finner du her– og husk å bekreft med mail etterpå så signaturen din blir godkjent.

Selvfølgelig skal vi ha undervisning om kjønnsmangfold på skolen! – Opprop.net

For hva gjør det med barn og unge å ikke lære om alle mennesker? Hva gjør det med et barn å ikke lære om seg selv, og hvordan det barnet kanskje har det? Vi trenger å bli akseptert av andre for å akseptere oss selv. Vi trenger å føle at vi er bra nok, og det gjør vi ikke ved at noen forteller oss at den vi er – er feil .

Selvfølgelig trenger vi kunnskap om kjønnsmangfold på skolen. Selvfølgelig trenger vi læren om livet og læren om mennesker.

Vær så snill å signer, og del oppropet!

 

www.hegeslillerom

 

 

Dere har blitt en del av hverdagen min

Det er litt stille på meg om dagen fordi det er mye som skjer på hjemmebane. Og sånn er det innimellom. Da må fokuset være der det skal være.

Så er jo skriving også min terapi, så jeg får jo brått rabla ned noe her og der likevel;) For meninger og tanker er det jo flust av her 😉

Samtidig når det går noen dager, hvor jeg ikke har sjekka mail og fulgt dere litt som jeg pleier her inne- så savner jeg dere. Dere er blitt en del av hverdagen min, og en del av livet mitt. Det setter jeg stor pris på.

Den siste tiden så har jeg fått fulgt en godt voksen kar som har stått fram for familien sin. Det har vært vondt og sårt, men også godt. Det er så vondt at det fortsatt skal være en så stor greie. Så vondt å høre han fortelle om mennesker som snur ryggen til han. Mennesker han er glad i . Som snur ryggen til fordi han velger å være åpen om hvem han er.

Godt å høre om de som nesten ikke leer et øyenbryn, som klemmer og godtar og aksepterer. Som oppriktig er glad på hans vegne. Og det er folk å ta med seg videre, tenker jeg. Det er folk å holde fast i . Folk som vil hverandre vel.

For det er nok ikke alle vi møter , og har i livet vårt- som er ment til å være sammen med oss hele livet. Vi utvikler oss, blir mer kjent med oss selv- og vi forandrer oss. Så er det som kryper inn i hjertet ditt med en gang, og som du bare vet vil være der resten av livet. De skal du ta vare på.

Det og de som gjør deg glad- det skal vi ta vare på <3

Ha en kjempefin uke alle sammen 🙂

 

Er det ikke nok å feie for egen dør?

Jeg lurer på hvorfor det er så mye negativitet.. Hvorfor har så mange så mye negativt å si og mene om andre? Om alt lissom.. Er ikke det veldig mye bortkasta tid?

Mange har så mye stygt å si. Om andres klestil, utseende, sangstemme, jobb, hus og hjem, legning, hudfarge.. Alt man kan tenke seg egentlig. Om hvordan andre har det hjemme, hvordan andre oppdrar barna sine, om mennesker som er ulik seg selv. Og jeg skjønner bare ikke hvorfor folk gidder?

Hva er det som får noen til å ha det bedre ved at de snakker ned noen andre? Kan man ikke bare feie for egen dør?

Vi har jo alle noe. Noe vi ikke er stolt av, eller noe vi ønsker skulle vært bedre. Noe vi syns andre er bedre på enn oss. Og det holder lissom å fikse det man selv vil fikse da. Vi kan ikke forandre andre, eller kontrollere andre. Heldigvis!

Jeg blir helt utslitt jeg av mennesker som har noe negativt å si hele tiden. Det er fryktelig slitsomt å høre på, og det suger litt energien ut av meg.

Kanskje litt ekstra nå fordi det er mye på hjemmebane. Det er en del sykdom nært, og mye usikkerhet en periode- så hodet er vel kanskje litt fullt fra før. Men likevel da… vi har så mye å glede oss over. Det finnes nesten alltid noe å glede seg over, det finnes så ufattelig mange bra folk, så mange øyeblikk og gleder å holde fast i .

Og på en dag som i dag, når sola varmer bittelitt, vinden er stille og det bare kryper sakte, men sikkert litt vårfølelse inn i kroppen. Det er en glede, og det er et øyeblikk verdt å holde fast i .

Og det gir meg energi.

Ta vare på det som gjør deg glad, og hold fast i deg selv og dine nærmeste. Det er lissom livet da, og det du vil huske når du blir eldre. Når man sitter på sykehjemmet og ser tilbake- så er det ikke lenger så viktig om naboen er homofil, om Åge bruker feil frisør eller at barna til venninna til søstra ikke har riktig klær.  Det er ikke lenger så viktig hva frisøren sladra om , eller hva og hvordan bekjente gjør feil.

Det som teller for deg, er deg og dine. Det bør være deg og dine. Ta vare på andre, men ikke fiks livet for andre. De aller fleste klarer det helt selv;) Og du bør ikke være enig i hvordan andre lever heller.. For det er ikke dine sko å fylle…

Lev livet ditt, som du best kan. Finne gleder, bli glad og snakk godt om hverandre. Tenk for en smitte effekt det kan ha 🙂

 

Hvordan har du det egentlig ?

I denne tiden som bare drar ut- hvordan har du det? Sånn egentlig ?

Det har flere ganger vært en setning som har fått meg til å lette hjertet. For spør man fra hjertet, så er det ofte vanskelig å ikke svare med hjertet.

Det er jo mange som tror at jeg er veldig åpen og frampå om det meste, siden jeg har denne bloggen- er synlig- og heier på åpenhet. Men jeg er ikke helt det. Jeg har mine svært private rammer, som det er vanskelig å slippe noen inn i . Jeg verner godt om meg og mitt, kanskje litt mye til tider- og jeg er ofte utilpass sammen med andre jeg ikke kjenner så godt.

Jeg tror jeg har lett for å ikke helt føle at jeg passer inn- og det har vel uroen jeg har hatt opp igjennom årene, bekreftet litt. Jeg måtte bli voksen, jeg måtte få mine erfaringer og min egen trygghet for å forstå at den jeg er- og det jeg føler- det er meg det. Det er meg, og det er greit. Nettopp fordi jeg er bra nok.

Det er du og .

Og det er vel derfor engasjementet mitt er så stort, for at andre også skal være seg selv. For å lære at vi er bra nok, fordi jeg har så ofte erfart å føle sånn selv.

Det som har fått meg til å prate, til å slippe noen inn- er nettopp spørsmålet ;

Hvordan har du det egentlig?

Det prøver jeg å dra med meg videre når jeg snakker med andre. For vi kan prate om så mye, uten å egentlig fortelle hvordan vi har det innerst inne. Så er det kanskje det som er aller viktigst å dele ? De tankene man er redd noen skal se… De tankene man sliter mest med- helt alene. De tankene som gjør at vi graver ned vår egen verdi.

Spør noen, spør fra hjertet- så vil du også få et svar fra hjertet <3

www.hegeslillerom.com

Hvor mange sårbare ender vi opp med ?

Jeg ser på nyhetene nå at flere ungdommer enn noen ganger sier de har psykiske problemer, og at det er flere som sliter psykisk etter pandemi tiden vi har hatt en stund nå. Altså- pandemien skaper flere sårbare barn. Jeg tror ringvirkningene av de to årene her, vil være enorme. For vi er ingen supermennesker, og det å stå i stress og frykt og bekymring over tid- det er skadelig for kropp og sinn.

Jeg tror ikke bare det skapes mer sårbare barn, men også voksne. Voksne som har kjent på frykt over lengre tid. Mennesker som har vært, og er isolert. Felleskapet mange har hatt gjennom ulike tilstelninger, har vært nedstengt og mange tilbud har vært fraværende i store deler gjennom disse to årene. Mange har vært og er ensomme, og nok en gang så ser vi ingen ende på denne rare tiden.

Barnehageansatte og lærere som har stått og står nå i førstelinjen mer enn noen gang. Jeg har ei i familien som sitter i “husarrest” på grunn av karantene, men må gå på jobb hver dag der flere og flere blir smitta. De er i førstelinjen uten smitteutstyr, og med snørr og tårer helt tett på kroppen.  Uten noe mulighet for å beskytte seg selv og sine egne. Som tydeligvis er nederst på koronarangstigen.

Hva gjør det med psyken vår?

Hva gjør det med oss å gå i dette over tid? Anspente, med høye skuldre, mange gruer seg for å gå på jobb og må avstå fra å følge opp sine egne nære for å kunne være på jobb. For at barna skal få en normal så mulig hverdag. Unngå å besøke egen familie som kanskje trenger oppfølging, fordi andre skal følges opp gjennom jobb først.

Derfor skal de også testes. Flere ganger i uka skal mange barn og ungdom testes.  For en normal hverdag. Selv om man blør neseblod etter tester og selv om man syns det er skummelt å vente på svar i et kvarter på morran. Det er utrolig mye frykt blant både små og store… Og jeg håper vi snart er på et bedre sted hvor pandemien gir seg… Hvor det blir lettere tider… og lysere tider .

Så får vi bare krysse fingre for at skoler og barnehager og sykehus har nok ansatte igjen til å også holde en normal hverdag når verden igjen skal være normal. At ikke alle er lei, og sykemeldt over å stå i en stresset hverdag over lang tid.

Det nye året begynner litt motløst, bookinger og undervisning blir avlyst en etter en – og jeg håper virkelig det letter mot våren. At det blir lysere tider… At det blir Pride med parade og stæsj, at det blir sosiale treff og at vi igjen kan ta vare på de sårbare gruppene som blir oversett nå. Jeg håper det snart kan bli lettere å ta vare på hverandre igjen…

For jeg tror den gruppen med “sårbare”, blir bare større og større…