Det er tre måneder siden mamma døde, og det har vært en rar, vond og annerledes sommer. Det er litt livet før og etter og jeg klarer ikke helt å venne meg til den etter delen.

Jeg har trukket meg mye tilbake i sommer, med mine nærmeste og tatt de valga som har vært best for oss. Og det tror jeg er nødvendig for å klare sorgen på et vis. Og vi har klart å ha mange fine dager, kvelder, tidlige morgener og netter.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Og selv om livet stopper opp for oss alle innimellom, så går det lissom videre likevel og på en eller annen måte så klarer jeg å følge med.

I dag har det vært skolestart for både små og store.

Jeg har også starta på skolen igjen, og begynt på et studie som omfatter sårbare barn og unge. Det er godt for hodet å være i gang med hverdagslige aktiviteter igjen, og få bryna meg litt på noe nytt å lære.

Mange har gleda seg og mange har grua seg til skolen. Jeg håper at vi år er blitt enda litt flinkere til å ta vare på hverandre. Jeg håper vi er blitt enda litt flinkere til å se hverandre, og til å inkludere den som står alene. Jeg håper vi er blitt enda litt flinkere på å stå opp for hverandre, og stå sammen mot hat og mobbing. Slik at flere får trygge skoledager.

For uansett hva livet kommer med, så stopper det ikke opp. Dagene går og forventningene er der uansett. Til deg selv og til andre. Så kanskje det å senke presset litt til seg selv, og samtidig være åpen og fordomsfri mot andre – kan gjøre hverdagene litt bedre.

Hver dag teller <3

Ja man kan øke selvtillit, prøve å ikke bry seg. Ja man kan være forsiktig med hvordan man ser ut, hvordan man går kledd og hva man sier . Man kan la vær å se så skeiv ut, og man kan la vær å gå med regnbuearmbånd.

Men det skal jo ikke være sånn? Det skal ikke være sånn at mangfold skal gjemmes og glemmes og må skjules. Mangfoldet er jo det vakreste vi har, de ulikhetene vi har og er som mennesker.

Kommentarfeltene rundt om under saker som omhandler skeive, er jo til å bli livredd av. Samtidig hører vi stadig om de få som er villig til å dra det lenger og tyr til hatkriminalitet  og det er nok til å skremme livshiten ut av flere. Til og med enkelte skeive grupperinger går imot trans og ikke binære og jeg fatter ikke hvor alt hatet kommer fra. Hvorfor er det så vanskelig å tolerere og akseptere ? Man bør ikke alltid forstå hverandre, men man kan jaggu akseptere hverandre som mennesker uansett.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Folk må skjerpe seg. Både allierte og skeive må ta bedre vare på hverandre. Vi må hjelpe hverandre å skape trygghet, si fra når noen opplever urett og stå i mot hatet i kommentarfelt.

Jeg blir så lei meg over å høre alle som blir hatet, hetset og trakassert. Over alle som skjuler hvem de er, i frykt for å oppleve vold og hatytringer.

Vi opplever unge mennesker som kler seg annerledes i bybildet enn de egentlig ønsker, for ikke å vekke oppsikt. Vi opplever unge og voksne som ikke går alene med regnbuemarkører på seg, eller som ikke tør å henge opp regnbueflagg. I frykt for hva andre sier, og i frykt for at noen skal tenne på flagget.

Verden går bakover, og det hysjes ned. Mange mener at det å være skeiv i Norge i dag, ikke er et problem. Og for mange så er det nok ikke det, men for mange så er det veldig vanskelig. Spesielt som trans og ikke-binær så opplever man å hele tiden være oppe til debatt. En debatt som styres av heterofile cis personer som mener og synser om ting de ikke har noe forutsetning for å mene og synse om. En debatt hvor en gruppe med lesbiske synser og mener. Her er det en minoritet selv som går imot andre minoriteter og jeg fatter det ikke!

Mennesker blir trakassert, hetset og utsatt for vold. I Norge- for å være skeiv. Og det er IKKE greit! Vi må kunne stå opp for andre uansett kjønn og legning. Vi må kunne ta vare på hverandre litt mer og hjelpe hverandre til å føle trygghet.

For hva er et menneske uten trygghet i livet sitt?

“Kjære hvilepuls

Var det her du hadde gjemt deg hele tiden”?

( Trygve Skaug)

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Hvor bedre sted finnes det å puste ut? Dette er tatt 05.00 på sjøen i nærheten av her vi bor. Vi dro ut tidlig i dag, litt for å få fisk- men aller mest for å nyte den fine soloppgangen. Fisk ble det ikke, men en nydelig morgen ble det. Tidlig, før hele verden våkna tøffa vi ut med gobåten vår. Fisken spratt rundt oss, bare ikke på kroken. Mye mulig det var selen som svømte rundt oss som skremte den.

Det er rart. På sjøen hvor man egentlig har all verdens tid til å tenke, så tenker jeg ikke i det hele tatt. Vi bare er.. Og det er utrolig deilig, og veldig nødvendig innimellom. Det å bare senke skuldrene, ikke tenke, og bare være der og da.

Når hverdagene tar oss, og pusten sitter høyt oppe så er det godt å ha noe å gjøre som får hodet i balanse igjen. Sjøen har alltid vært et fristed for meg, og det å kunne være ute i båt med mine fine folk- er helt ubeskrivelig deilig.

Det har vært en rar sommer på mange måter, og enda viktigere er det å klare å være i øyeblikket. Og på sjøen så klarer jeg det. Her finner jeg hvilepulsen.

Den fisken vi har fått hittil er den agnsilda som er på bildet her:P, men det gjør egentlig ingenting. Men har du noen gode makrelltips så kom gjerne med det.

Vi satser på mange flere fine morgener og sene kvelder så vi gir ikke opp makrell lykken enda;)

Håper dere også nyter fine dager, griper øyeblikk og finner hvilepuls..