Hva om jeg er bare meg

Vil du

fortsatt være med meg

vil du

fortsatt være glad i meg

Om jeg bare er meg?

 

Dette her fant jeg i en gammel skrivebok. Jeg husker ikke når jeg skrev det for mine gamle skrivebøker er fulle av mye forskjellig- og jeg klarer ikke alltid å tidfeste når jeg har skrevet det.

Jeg blir litt sår og litt tankefull når jeg leser over mye av det gamle jeg har skrevet, og jeg skulle så ønske jeg kunne fått den tryggheten jeg har nå, tidligere. Samtidig så er det vel årene og erfaringene våre som fører til at vi vokser, og etter hvert skjønner at vi er bra nok som vi er.

Jeg forteller det til ungene hele tiden. At Du er Bra. Du er så bra, og mer enn nok. Ikke vær som alle andre er, bare fordi andre forventer noe av deg som du ikke er.

Jeg blir jo ikke lykkelig av å gjøre hva alle andre forventer om meg, selv om jeg en god stund trodde det. Jeg blir glad av å tro på meg selv, og å gjøre det som gjør meg glad. Å leve det livet jeg føler meg hjemme i. Det gjør meg glad.

Jeg tror mange føler på det å ikke føle seg bra nok. Å ikke føle seg verdifull nok til å være seg selv, og å leve som seg selv. For det å gjøre noe for seg selv- det sitter ofte langt inne hos oss. Men jeg tror jo at vi er vårt beste mot andre, når vi klarer å være vårt beste mot oss selv også.

Så i dag ville jeg egentlig bare innom for å si at DU ER BRA! Og at livet ditt er verdifullt. DU er verdifull og jeg heier på deg. Vær deg selv, og si til deg selv at det fortjener du. Du fortjener å være deg. Og bare du kan være den som tar ansvar for ditt liv. Bare du har oppskriften på hva som gjør deg tilfreds, og hvordan du har det bra.

Gjør noe som gjør deg glad

Det har vært en helg med mye nyheter. Mange hjerteskjærende bilder av folk som flykter, et land i krig, og soldater som står gråtende igjen. Gutter fra 18 år skal ut å krige for landet sitt. Gutter som skulle vært opptatt med skole, festing og forelskelse. Som ikke skulle vært nødt til å bli voksen på en dag.

Jeg har barn, jeg har gutter og for en forferdelig tanke det er, å måtte la de være igjen for å kjempe i krig. Det er en tanke som er helt umulig å ta innover seg. Men så reelt for menneskene i Ukraina. Så reelt for så mange mammaer.

Det er skremmende hvor mye galskap og ondskap en mann kan være årsak til. Jeg syns det er skummelt og utrolig vondt å se på. Jeg blir lei meg av å se hvordan verden vår er, og jeg blir redd for hvordan dette vil bli videre.

Vi kan ikke se på alt av nyheter, for oppi alt det vonde så er livet vårt her. Og livet går sin gang, og det tror jeg er viktig at det gjør også. Her har det vært en helg som det har luktet skikkelig vår av, og en god avslutning på vinterferien. I morgen er det hverdag igjen.

Og hverdag er fint.

Barna skal på skole, Covid ser nå ut til å være ute av huset vårt- og jeg håper ungene kan få bekymringsløse dager på skolen igjen.

Med lite bekymring for korona og krig.

Det har vært mye frykt og engstelse for mange i flere år nå, og når endelig verden blir mer normal med korona, så ble det krig å bekymre seg over.

Og det går ikke å beskytte ungene, for det florerer overalt. Så det er viktig å høre på. For når vi voksne blir bekymret og redde, så blir jo selvfølgelig også ungene det. Det må tas på alvor, samtidig som vi må leve livet som vi kan.

For livet, det er de dagene her også<3. Det er snart Mars, og våren og lysere dager kommer nærmere. Må det bli en lysere tid for alle:)

Ha en god uke alle sammen og gjør noe du blir glad av.

 

Husk å gjør noe hyggelig

Er det noe vi lærer om og om igjen, så er det at vi aldri kan vite hva fremtiden vil bringe. Det har vi vel fått mer enn nok påminnelser om på en stund nå?

Det føles så meningsløst og ondskapsfullt det som skjer i Ukraina nå. Og flere steder i verden. Når jeg var yngre så hadde jeg en tanke om at når jeg ble stor, så ble verden mindre. Og det ble den. Den blir mindre, og jeg forstår mer og mer at vi er en verden.

Vi er mennesker alle sammen- i en verden. På en planet, og vi fucker opp stadig. Det kriges og bombes og så mange mennesker blir berørt. Så mange blir drept, skadet, redde og så mange får livene sitt snudd opp ned. Det er skummelt, skremmende og utrolig trist. Det er skremmende at en person kan gjøre så mye vondt uten at noen klarer å stoppe han.

Vi har snakka mye om dette hjemme de siste dagene, ungene får med seg mye fra nett og har hatt mange spørsmål. Det er vanskelig å forklare noe jeg sliter med å forstå selv.

Men det vi ikke må glemme, er livet vi har. Det er viktig å slå av nyhetene litt, og leve livet som vi kan. For det vi vet – er det som er her og nå. Og disse øyeblikkene, disse vanlige øyeblikkene som vi nesten ikke tenker over at vi har- det er øyeblikk som betyr aller mest. Så i dag har vi vært ute, i sol- og lukta på våren som kommer nærmere.

God helg alle:) Og husk å gjør noe hyggelig innimellom alle vonde nyheter.

Det handler om inkludering , og trygghet

For at et menneske skal føle seg ivaretatt, og sett, så er det viktig å se hele personen. For å være trygg nok til å få tillit, trygg nok til å snakke ærlig- så er det utrolig viktig å bli sett og akseptert.

Når jeg snakker om eldre skeive, så er det mange ulike spørsmål. Og et spørsmål som har kommet mange ganger er hvorfor vi skal gjøre så mye for en så liten gruppe mennesker?

Det handler om å gjøre det samme for alle mennesker. Det har ikke noe å si om du er heterofil eller homofil, men man må ha kunnskap om alle for å jobbe med alle typer  mennesker.

Har du barn i barnehage og på skole, så står det fortsatt mor og far- under signering på papirer. Noen steder har de startet med foresatt 1 og 2, men det er få steder foreløpig. Det er mange foreldre som må stryke far og skrive medmor- eller motsatt.

På institusjoner så forventes det at du er en kvinne, hvis du ser ut som en kvinne. Det forventes at du har en partner av motsatt kjønn, og det forventes at du definerer deg selv som han eller hun.

Vi må ikke glemme at eldre skeive i Norge er oppvokst i en tid hvor det å være skeiv, var kriminelt eller en sinnssykdom. Det er ikke noe som glemmes. Skammen over å være annerledes, er noe som sitter godt forankret i mange enda.

Det er ikke så mye som skal til for å inkludere alle i innkomstsamtaler og i papirer å signere. Det er ikke så store omveltningene. Men det har så utrolig mye å si for å skape tillit, og for å lage den relasjonen med pasient/ bruker/ menneske,  som man trenger for å forstå hele mennesket. For at nettopp det mennesket du tar vare på, skal klare å være ærlig og fortelle deg det du trenger å vite for riktig behandling og ivaretakelse.

Det handler om å vite litt grunnleggende kunnskap, for da har man litt trygghet i seg selv til å skape den riktige samtalen. Det hjelper ikke å spørre om; ” Hva er viktig for deg?”, om ikke du har en samtale som innbyr til trygghet til å snakke om seg selv.

Jobber du et sted som det trengs et fokus på skeive mennesker, så ta kontakt. Jeg kommer gjerne, alene eller med flere, for å bidra til kunnskap om alle mennesker og for å bidra til at alle som er i en sårbar situasjon skal føle seg inkludert, akseptert og trygghet.

Noen må ta høyde for at ikke alle er heterofile.

 

www.hegeslillerom.com

 

Hva gjør man når alt ikke er nok ?

Jeg vet ikke om du så hver gang vi møtes i helga? Tix covret Stig Brenner sin; Når alt ikke er nok. Jeg syns jo Tix er en veldig fin fyr, med mange gode ord. Ekte ord. Har du ikke hørt den så kan du høre den her .

TIX – Når Alt Ikke Er Nok (Lyrics) – YouTube

Og hva gjør man når alt ikke er nok? Da må man kanskje finne en annen vei, og jobbe med å være nok for seg selv. For det holder det, å være nok for seg selv. Og er du trygg i det, så finner du de folka som setter pris på deg- akkurat som den du er.

Du kan ikke være det alle andre forventer av deg, det viktigste er at du er den du forventer av deg selv. For det er deg du skal leve aller mest med. Det er deg du skal sove med, være med- hele tiden. Når alle andre er gått hjem, eller barna har flytta ut- så er det deg du har. Og deg skal du ta vare på. Du skal være venn med deg selv.

Du kan være i et forhold som ikke funker, eller i en jobb som ikke fungerer. Du kan være med venner som vil ha så mye mer av deg enn du kan gi. Det er så mange steder vi ikke er nok, men det er sjelden  det dreier seg om oss. Det dreier seg om andres urealistiske forventninger til oss.

Så på en mandag, mens snøen laver ned- og om du ikke føler deg nok, så tenk litt over hvem og hva du ikke er nok for. Og vær først og fremst nok for deg selv;)

Det er deg du skal holde ut mest med.

God mandag og god vinterferie til dere som har det 😀

Og husk- du er bra nok 😉

www.hegeslillerom.com

 

 

Trenger tips

Livet er bittelitt kjedelig om dagen, men absolutt best på sofaen- selv om jeg prøver å komme ut litt med bikkja og få litt sol.

D vitamin er viktig sies det, så prøver å suge litt inn av det. Sønnen er litt bedre, han er feberfri- men fortsatt veldig sliten. Jeg er pjusk og sliten, det meste føles som en treningsøkt- og alt smaker metall, men jeg tester negativt. Går alikevel ut i fra at det er best å holde seg hjemme nå.

Ikke at det er ork til så mye annet heller:P

Jeg gjentar i hodet at det snart er vår, og det er blitt et mantra om dagen. Vår er den aller beste årstiden og jeg gleder meg så mye til lettere tider, og friskere tider.

Har du en serie eller favorittfilm å anbefale, så hyl ut i kommentarfeltet. Alt av tips tas imot med takk. Takknemlig for internett og tv nå;)

Sånn er det å ha korona i hus

Nesten komisk å se hvor fort vi gikk i dvale her når minsten er syk.

Joggedress på mor, med flekker fra i går- morgenkåpe på junior, gardinene dratt for og ferdigpizza til middag, tre episoder av en serie på rad og sofasliting 😛 Og ennå er jo ikke jeg dårlig 😉 Men det er nok bare et spørsmål om tid, for jeg kan jo ikke akkurat isolere meg fra en liten knert.

Så altså, så fort kom vi inn i koronamodus.

Minsten er hakket bedre i dag enn i går, men syns folk lyver når de sier det er som en enkel forkjølelse. Høy feber, sliten, lite matlyst og hodepine. Men det takler vi fint. Det sureste er at leirskolen glapp.

Vi fikk en liten smak av at Norge åpnet før testen slo ut her, men godt å vite at vi om litt er tilbake til litt mer normale dager. Hvor det kan bli litt lettere å ha møter, og å treffe folk igjen. Det er begrensa hvor stas det er med teams over tid.

På en måte så er det til og med en liten lettelse å få det i hus. Ikke fordi vi ønsker å få det, men fordi vi har brukt så mye energi på å unngå det- og nå er det her, så da får vi ta det som det kommer vi og. Lufta gikk litt ut av meg i dag.

Så nå skal jeg tvinge meg til å dra gardinene til side, støvsuge litt og ta på meg rene klær 😉

Om ikke annet så ble genseren min ferdig mens jeg slet sofaen i dag da 🙂

 

Så kom det til oss også

Jaja, da kom korona i hus her også. Vi har vært så forsiktig, men det var vel ikke til å unngå. Bare veldig synd at minsten testa positivt en dag før han skulle på leirskole.

Men det er jo ikke noe å gjøre noe med. Foreløpig går det fint, høy feber og vond kropp- men satser på han rir det greit over.

På en måte så er det nesten en lettelse å få det. Det har føltes noen uker nå som at vi har prøvd å unngå det uunngåelige, og det viser seg jo at stemmer.

Så nå er det her, så får vi gjøre det beste ut av dagene. Vi er ikke alene om det disse dager skjønner jeg.

Ellers er det jo morsdag, og av alle sånne tulledager året gjennom- så syns jeg jo det er en av de bedre.

Selv om jeg tenker at man ikke trenger sånne dager for å sette pris på hverandre. Så er det nå koselig med blomster lell;) Selv om de ble overrakt på terrassen i dag.

Det pynter så fint og er glade farger:) Tulipaner er jammen fint <3

Vel, det er godt det er dårlig vær på utsiden og at vi har tv og sofa og blomster på innsiden:) Og ikke minst… strikketøy.

Så er det bare å gjette hvem av oss som er nestemann ut 😉 Ha en fin uke alle. Med eller uten korona.

 

 

 

Dere gjør denne bloggen til en glede

I dag har det vært helt fantastisk ute. Sola har til og med varma litt. Både katta og hund ble med på tur i skogen og det ble flere timer ute i dag på nye stier. Med bare skogens lyder rundt oss.

Det er bare noen dager vi absolutt ikke vil inn, men så kommer kvelden og da er det godt å fyre i peisen og finne sofaen likevel. Jeg merker så godt at våren er på vei, og jeg elsker det. Jeg elsker at vi har årstider- og jeg elsker den tiden her framover mest av alt.

Jeg er heldig som får bo rett ved siden av skogen, og det er ingen skog jeg er så glad i- som “min egen”. Det fjerner kaos i hodet, og det føles som om all d vitamin bare kryper under huden og det gjør godt for sinnet. Det gjør meg så glad 🙂

En bra fredag, og godt å ta med seg inn i en helg som skal bli regnfull.

Jeg har fått noen utrolig fine meldinger den uka her, og jeg merker at dere som har fulgt meg en stund merker litt sinnsstemningen jeg er i. Dere har blitt litt kjent med meg, og leser ofte mellom linjene mine. Jeg setter stor pris på fine meldinger fra dere <3

Dere gjør denne bloggen til en glede for meg å drive.

Ha en fin helg alle sammen, og jeg håper dere er like heldig som meg, som har fått fine tulipaner på en fredag 🙂

Og følg meg gjerne på instagram; Trykk her.

 

Det har vært en tøff vinter

Noen ganger så er det godt å bare koble helt ut. Og det var det i dag. En god ettermiddagstur uten hund, og bare med musikk på øra. Og en liten bonus at jeg traff på solnedgangen på vei hjem.

For solnedganger kan det aldri bli for mange av.

Jeg kjenner at det åpner opp litt, og at vi er litt på vei tilbake til en hverdag hvor det blir mye lettere å jobbe med det jeg brenner for. Det blir snart lettere å lage sosiale treff, og det blir lettere å reise rundt for å snakke om skeive. DET gleder jeg meg til.

Jeg har fått en liten forsmak de siste ukene nå, og det gleder meg veldig at jeg snart kan sette inn giret igjen, og det vil bli lettere å treffe folk uten teams.

Det har vært en tøff vinter, på mange måter- og jeg ser så utrolig frem til lysere dager nå. Psyken min har fått kjørt seg litt, etter at det har vært så mye rundt. Og det tror jeg vel ikke jeg er alene om. De årene her med pandemi har nok satt seg hos mange av oss.

Jeg begynner å lukte vår nå, og skulle det komme mer snø eller sludd nå- så greit. Det går likevel mot en lysere tid, på alle måter.

Noen dager liker jeg stille, andre med musikk hele tiden. I dag er en musikkdag- så nå er det fyr i peisen, genser på strikkepinnene og deilig musikk. Og jeg trives <3

www.hegeslillerom.com

Instagram – klikk her