Hvor viktige er sosiale møteplasser, og hva kan en trygg plass å være forebygge i samfunnet?

BraNok er oppe å går, og vi har ulike sosiale kvelder- en trygg og inkluderende møteplass for skeive. Flere har spurt om vi trenger steder som BraNok, og svaret er ja. Det trengs fordi som skeiv er det mange som opplever trusler, hets og trakassering i samfunnet. Både når det gjelder i sosiale lag, og på byen- men også i arbeidslivet og på gata opplever mange skeive i Norge fortsatt diskriminering, og stadig opplever vi mennesker som tror det er et valg, og noe vi bare har bestemt oss for å være.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Stadig opplever vi at noen vil fortelle oss at vi synder, følger ikke Guds ord eller andre religioners ord, og jævla homo er fortsatt et skjellsord som brukes ofte flere steder. Det gjør at mange er redde, og skeptiske til å ferdes rundt mange ukjente mennesker. Etter skytingen i fjor sommer, kjenner enda flere på frykten for å være seg selv, og mange syns det er tryggest hjemme- med folk man stoler på.

Forskning viser at skeive oftere føler seg ensomme, har dårligere psykisk helse og lavere økonomisk status enn befolkningen generelt. Det sier seg selv at kommunene må komme mer på banen for et trygt tilbud. Det å feire Pride er en ting som skjer de fleste steder i Norge nå, men vi trenger mer enn det. Vi trenger å ha faste, trygge, inkluderende steder hele året. Derfor har vi startet BraNok.

Ved å ha trygge møteplasser, så kan vi forebygge utenforskap, isolasjon og ensomhet. Vi kan få mennesker i aktivitet, og i sosiale settinger i trygt miljø.

For ALLE trenger noen. Og alle trenger et tilbud som er trygt og inkluderende.  Alle trenger noen rundt seg i livet. Mennesker å være trygg på, og likesinnede som forstår hverandre.

BraNok Møteplass 

Det kan gå bra. Det kan gå bedre enn du frykter. Jeg er her- jeg støtter deg!

7 prosent er anslått til å være skeive i Norge, med en legning eller kjønnsidentitet som er utenfor normen. Antagelig så er det mange flere enn 7 prosent, så sjansen er stor for at noen rundt deg eller i ditt miljø er skeiv. Kanskje du til og med er det selv, men lever i skjul med det.

Det er så viktig å ta praten. Med barn og barnebarn, med venner og familie. For de største fryktene- de lager vi i vårt eget hode.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Kanskje du tenker at det er helt greit om noen rundt deg er skeive, men vet de det? Vet de at du er en trygg person å stå fram til eller prate med? Eller kan det hende det er noen du kjenner som gruer seg til å fortelle om seg selv, nettopp fordi du aldri har sagt noe om det?

Når man gruer seg til noe, så blir det altoppslukende. Tankene svirrer og det danner seg ofte skumlere tanker og bilder enn nødvendig. Samme om en er barn, ungdom eller voksen. Derfor er det så viktig at man har noen rundt som tør å ta praten og som tør å si fra at du er bra nok som du er.

For det er du- Bra Nok, og det kan gå så mye bedre enn du frykter!

Følg oss på facebook : BraNok møteplass ,

Instagram: BraNok møteplass 

Det er så utrolig godt å kjenne at det våres ute:) Det smelte snø og is, og sola begynner å varme litt- og det er godt for hver celle i kroppen. Siste vinterferiedag viste seg fra sitt aller beste.

De siste ukene har livet vist seg fra alle kanter, både med opp og nedturer. Mammas sin kreftsykdom er tilbake, og hun har en del plager. Samtidig har det vært stor spenning knyttet til hvilken medisin hun vil få. Det fikk vi svar på tidligere den uka her, og det blir seks nye cellegiftkurer. Hvis kroppen responderer bra på den, blir det en ny medisin som har funket bra på mange,  etter det.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det er greit å melde seg ut av andre ting litt når det er mye å tenke på, men samtidig så må vi minne oss på at livet er disse dagene og. Livet er alle dagene, både opp og nedturene, sorgene og gledene. For det er alltid noe bra i hver eneste dag. Selv om det kan være vanskelig å se det innimellom.

Så i dag tittet våren frem, og det var bare å komme seg ut å nyte sola med mine fine<3.

Så deilig å kjenne at det går mot vår.

Det er også Charlie helt enig i:)

Ha en god søndag<3 Og ta vare på hver dag med dine!

i går kom årets trusselvurdering fra PST hvor de gir en redegjørelse for trusselbildet Norge står ovenfor i 2023. Den viser at skeive er en del av trusselbildet også i 2023.

Er dette en trussel vi må lære oss å leve med? Rapporten kan du lese her.

Det er mye etter terrorangrepet på London i sommer som skremmer oss. Og det at det er i mediabildet hele tiden, gjør at vi får en konstant påminnelse om at vi er ekstra utsatt. Utsatt fordi vi bare er oss selv.

Hva kan vi gjøre med dette? Hvordan kan vi gjøre Norge så trygt som mulig, og fremme aksept og toleranse av skeive?

Jeg tror vi må være synlig. Både skeive og heterofile må være synlig i sine meninger. Vise at vi ønsker å ha et samfunn som er inkluderende og trygt. Ikke et samfunn hvor man kan risikere å bli skutt fordi man er seg selv. Stille opp for hverandre, og bry oss om hverandre. Som mennesker.

Mange syns det er mye fokus på skeive i dag. Når vi satt opp regnbuebenken utenfor BraNok så tok det nøyaktig fem min før første forbipasserende kom å spurte om vi snart ikke hadde fått nok plass i verden, og at det var på tide å gi oss. Etterfulgt av at vedkommende ringte kommunen for å prøve å få vekk benken. En benk som kun viser et mangfold, og mangfoldet er oss alle.

Det er så trist at mange har så mye hat mot hverandre. Det er trist at noen syns jeg er så annerledes- jeg er jo ikke det. Jeg er helt vanlig, og bare meg selv. Og mine følelser er de samme som andre sine. Jeg skjønner ikke frykten, og jeg skjønner ikke greia.

Jeg tenker mye på terrorangrepet- der sønn min var. Jeg tenker på det når jeg hører lyder som minner om skudd, jeg tenkte på det i helga når vi hadde fest med regnbueflagget hengende på utsiden. Det slår meg ofte at jeg har blitt mer redd, og jeg tror det er en grunn til at flere velger å ikke komme på sosiale skeive kvelder. Jeg tror det er så mye mer frykt enn mange sier.

Vi må leve- jeg må leve. Som vi er. Man kan skremme mennesker til mye, men det går ikke å skremme vekk hvem vi er.

Og mangfoldet som regnbueflagget viser, det er ikke kun for de av oss som er skeive- det er for oss alle.

Hvem kan sette en pris på et menneskeliv? Ingen, burde svaret vært. Men dessverre er det ikke sånn. Vi har noen høye herrer i landet her som bestemmer over medisiner og priser. Jeg har brukt mye tid den uka her på å forbanne legemiddelverket og beslutningsforum som ofte gir avgjørelsen som kan bety liv eller død for mennesker.

Mamma har fått tilbakefall på kreften. Hun har hatt to tøffe uker på sykehus med mye smerter, og vi har venta så i spenning på veien videre. Hun har, som sagt før, eggstokk kreft med spredning. Jeg har ringt sykehus, lest forskning og vi fant ut at Olaparib er en ganske ny medisin i Norge som viser god effekt for pasienter med den type kreft mamma har.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hadde vi bodd i Danmark så hadde hun fått denne medisinen med en gang, men i Norge har de høye herrene bestemt at den skal gis ved tilbakefall. Vel, nå kom tilbakefallet!

Og i dag kom telefonen– mamma får Olaparib. Først noen kurer med cellegift, så Olaparib. Det var en helt vanvittig beskjed å få, og samtidig som jeg er så glad for oss, og for mamma, så blør hjertet mitt for de som ikke får den beskjeden. Og jeg lurer jo på om mamma hadde sluppet de ukene her og det tilbakefallet om Norge hadde godkjent medisinen fra start.

Det vil jeg jo ikke få vite, men jeg blir provosert og frustrert og lei meg over at medisinprisene er en industri som tjener penger på menneskers sykdom.

I dag gikk det vår vei, og det priser jeg meg lykkelig over. Og absolutt på tide det går mammas vei! Ikke en dag for sent. Norge skal være et av verdens beste land å bo i, men jeg tror de som har sagt det- aldri har vært alvorlig syke, eller vært i Nav systemet i Norge.

Kreft er en sykdom med mange highs and lows, mange nervepirrende timer som føles helt avgjørende ut. I dag var det en high- en høydare- en opptur, og med den følelsen innabords så tar vi helga.

Og puster !

God helg alle .