Hekle votter? Høstsyssel.

Det er flere som har spurt om oppskrift på vottene jeg lager innimellom. Nå lagde je de forrige i regnbuefarger, men de har jeg gitt bort. Likevel kan jeg prøve å skrive en sånn ca oppskrift. Det blir sånn ca, da jeg hekler uten oppskrift 😉 Men her skal jeg prøve å få frem hvordan jeg hekler dem.

Jeg starter med fem luftmasker, lager en sirkel og så tar jeg ca ti  helstaver i sirkelen. Resten av votten hekles i halvstaver.

Etter runden med helstaver, så skal neste hekles med halvstaver. En maske, så to i samme, hele runden for å øke sirkelen litt. Fortsett sånn til det er klart for tommel. Der du vil ha tommelen så lager du fem luftmasker og setter fast der du tror hullet blir stort nok til tommelen, og fortsetter å hekle rundt.

Da hekler du videre til så lang du vil ha votten. Der tommelen skal være blir det da et hull. Når votten er ferdig så vrenger du den og starter på tommelen. Bruk maskene i sirkelen til tommel og hekle rundt. Til lengden blir passe for en tommel.

Snu votten, og sy igjen hull og fest tråder:) Voila 😀

Så har du en fin vott til kalde dager, samtidig som dem er veldig enkle og hekle. Koselig høstsyssel. Her er noen flere jeg har lagd .

Perfekt for restegarn:) Jeg er ikke så god på å forklare oppskrift, men forhåpentligvis så skjønner du litt av bildene. God hekling 🙂

 

 

 

Det er fredag og jeg går inn for landing

Nå er de første bestillingene på foredrag og undervisning i boks, og jeg gleder meg til tiden framover. Jeg gleder meg til tiden nå også;)

Utstyr begynner å komme på plass. Det som kjennes veldig deilig ut nå, er at ballen ruller i riktig tempo. Ikke for fort, og ikke for sakte:) Det går som det skal og det er en god følelse.

Når jeg startet med det her, så var det så utrolig skummelt. Det er en drøm jeg har hatt i mange år, men å gjøre noe med det- var utrolig skummelt. Det er skummelt å gjøre seg sårbar på en måte, og vite at man kan feile. Det kan være det ikke går, og hva da lissom?

Men så kan det jo hende det går og:) Og tenk alt jeg hadde gått glipp av om jeg ikke hadde våget. Alle menneskene jeg blir kjent med, all kunnskapen jeg får og all lidenskapen som er i å drive med noe jeg er så engasjert i.

Nå er det fredag, og arbeid legges litt til side for helga <3 Så godt jeg klarer i allefall;) Det er ikke så enkelt å legge vekk noe som er i hodet 24 timer i døgnet, men jeg må finne en balanse der- og da er helga med mine folk- et godt sted å starte. For om jeg flyr høyt om dagen, så er det viktig å lande litt også.

 

Ha en god helg alle fine lesere <3

 

 

Endelig

Et skritt nærmere.

Etter mye jobb med forretningsplan, så er det nå godkjent og det var godt å høre. Det har vært mye jobb, og jeg har lært mye- og veldig godt å få den godkjent.

Det gir en bekreftelse på at jeg er på rett vei, og at det jeg driver med nå- har noe for seg. Det gir en bekreftelse av å bli trodd på, og at det jeg brenner for og vil jobbe for, er viktig. Og det gir en bekreftelse på at det er meg det kommer an på.

Så nå puster jeg og senker skuldrene flere hakk. Og deilig å få så positiv tilbakemelding for hardt arbeid.

Da er det bare å fortsette å stå på, i det samme sporet- og å fortsette med å være synlig. Jeg føler jo litt at dere som følger også er med på denne prosessen. Dere deler så mye for meg, og er en del av alle skritt jeg tar nå. Dere deler mye med meg, og hver enkelt historie dere forteller meg – lærer meg mer jeg kan ta med meg videre.

Det er mange av dere som har fått en spesiell plass i hjertet mitt, og som har lært meg mer av hva som er viktig for å bli sett, og akseptert og hva om skal til for å føle seg hjemme i seg selv.

For det å føle seg hjemme i seg selv- er så utrolig viktig. Det å være fornøyd med seg selv, og det å være tilfreds i livet. Det gjør alle andre livets utfordringer litt enklere.

Det er INGEN skam i å være homofil, lesbisk, han- hen eller hun.

Den du er- det holder i massevis.

Takk for at dere åpner dere for meg, og takk for at dere bidrar til at jeg kan jobbe med det jeg brenner for og er engasjert i <3

 

 

 

Fikk opp pulsen litt på morran i dag

I dag tidlig så fikk vi opp pulsen fort.

Vi er vant med elg i hagen fra tidligere år, men i år så har det vært mest rådyr og så lite elg at jeg glemmer å sjekke i vinduene før vi går ut. Men det skal jeg starte med nå 😛

Jeg og min nest yngste går ut og mot skolen og titter inn i hagen, for å se en enorm elgokse stå bare noen meter fra oss. Sikkert god og berusa etter nattens måltid med epler. Det var bare å løpe det, før Charlie fikk øye på den- og det klarte vi heldigvis.

Fikk jo ikke noe bilde av den, men her er elgene som var her hver dag i fjor.

Dem er jo flotte og det er jo stas med elg i hagen, men aller mest fra innsiden av vindu 😉

Og med så mye epler i hagen nå, så kommer nok Elgar igjen. Men da skal jeg huske å sjekke vindu først.

Det er endelig mandag, og ny uke på gang. Og pcen er på for noen timer nå. I dag blir det å forberede noen møter denne uka, med fyr i peisen og kaffekoppen ved sia.

For morgenturen er vi allerede ferdig med 🙂

 

Ha en fin uke alle sammen <3

 

 

Ingen blir en sykdom, man får en sykdom.

Jeg har vært så heldig å ha besteforeldre rundt meg lenge. Og jeg har fortsatt besteforeldre i livet mitt. Besteforeldre som har vært med på å forme livet mitt, og som har vært med på å skape trygghet og gode stunder.

For to år siden i dag så døde min Mami. Jeg tenkte i går at det bare var 1 år siden, men det er to. Tiden går fort, og det føles egentlig som i går ho satt på sykehjemmet og spiste sjokolade med hele seg.

Mami hadde Alzheimer. Ho hadde perioder og lange tider hvor hun var redd og sint, og perioder hvor vi ikke skjønte åssen vi skulle klare å ta oss av ho så ho hadde det bra. Dager på sykehus og sykehjem hvor vi måtte sitte å holde hendene hennes så ikke ho skulle slå eller bite de som behandlet henne.

Dager hvor vi skjønte at det hun var aller mest- var å være redd.

Alzheimer er en fryktelig sykdom, og det er vondt å se en person man er så glad i- være så redd og sint, og som etterhvert blir til en person man må bli litt kjent med på nytt. For Mami var jo der hele tiden. Bare gjemt av sykdom.

Stjernene i øya når jeg kom på besøk, og klemmene var ikke til å ta feil av. Det var omsorg fra en bestemor, som ingen andre klarer å gi. Til slutt så ble sykdommen såpass framtreden at hun glemte å være redd og sint, og i sin verden- den hun kjente da, så hadde hun det bra.

Og det er jeg opptatt av å få fram. For selv om hun hadde Alzheimer, så var hun ikke Alzheimer. Hun var min Mami, og det var hun hele veien- selv om utfordringene sto i kø. Og jeg er så utrolig glad for at vi var så mye sammen hele veien, og at jeg bidro når hun ikke lenger klarte.

Minnene er fra både når hun var frisk og når hun var syk, og det er minner å ta med seg videre. For vi må ikke glemme de nære og kjære våre- selv om de får en sykdom som fører til at de blir litt annerledes i væremåte. For innerst inne der- så er fortsatt den personen du er så glad i.

Savner deg en hel masse, og så glad for å ha hatt deg i livet mitt. Hele livet, helt til du gikk ut av tiden vi kjenner.

En Mami i livet- burde alle ha hatt.

 

 

 

 

Det slår meg i panna- hver eneste høst

Livet mitt dreier seg jo litt mer om enn skeive i alle aldre, og jeg skriver jo stort sett om hverdagslivet mitt også. Mange vet at jeg har fibromyalgi, og den slår meg alltid i trynet litt på høsten. Hvert år så skjønner jeg like lite av hva som skjer, før jeg tenker tilbake på tidligere år. Hjertebanken og utmattelsen, vondten som flytter seg og søvnen som uteblir.

Jeg elsker jo høsten. Det er min absolutte favorittårstid når det kommer til vær og vind og farger. Hodet mitt elsker høsten, hjertet mitt elsker høsten- men kroppen er ikke helt enig.

Dere som sliter med det samme, skjønner sikkert hva jeg snakker om. For dere som ikke gjør det, så er det som å bli truffet av et tog. Hvor bare all energi og livskraft blir sugd ut, og igjen sitter det et tomt skall som har mer enn nok med å puste- og skjønner ingenting. Jeg gjør i allefall ikke det. Jeg skjønner det ikke før de rundt meg sier til meg. – Det er jo høsten Hansen, sånn var du i fjor og.

Åh stemmer det , da er jeg jo kanskje ikke alvorlig syk denne gangen heller da 😉

Så må jeg jo le litt. For selv om hodet mitt glemmer og hodet mitt vil, så sier kroppen stopp. Jeg syns jo værsyk er et komisk fenomen, og noe jeg alltid har tenkt er en liten unnskyldning for dårlig form. Men det er ikke det asså folkens. Værsyk er helt reelt, og høytrykk- lavtrykk og vind spiller inn på hvordan kroppen har det- og hvordan du har det. Immunforsvaret synker og infeksjonene når lettere inn også. Det kroniske blir mer kronisk, og jeg får en reality sjekk høst etter høst etter høst.

Jeg syns det er kjipt å ha det sånn, og jeg syns det er tungt å måtte legge noen ting på hylla i perioder for å klare andre, helt basic ting. Jeg kan lett bli litt nedfor, og det koster litt ekstra å finne gledene i hverdagen. Men jeg finner dem, det tar bare litt lengre tid innimellom.

Og jeg har noen rundt meg, som er som medisin. Jeg har noen rundt som gjør at jeg føler meg bedre, og det tror jeg er fordi jeg slapper av og kan bare være meg selv. Som tar meg som jeg er, med gode og dårlige dager. Som vil være sammen med meg uansett. Hvor jeg ikke må late som jeg er så mye bedre enn jeg er akkurat nå.

Det er det beste i livet <3

Og i dag er det sol, det er besøk av gode venner- og jeg skal dra inn litt D vitamin og bare gjøre det jeg klarer.

Om høsten er tøff på mange måter, så er den i allefall veldig pen og fin.

 

 

Det går ikke bra for den det gjelder

Regjeringen går inn for å forby homoterapi, og det er godt å lese.

For å gå i en type terapi som skal få deg til å ikke akseptere deg selv, er ingenting annet enn skadelig- uansett hvilken alder man er. For å tvinge bort følelser man har, og hvem man er. Det kan det umulig komme noe godt ut av – for noen.

Mange kan leve i skjul som hvem man er. Mange lever skjult med legningen sin, og da tenker du sikkert at det går jo også bra? Men hvem går det bra for ? Det går bra for omverdenen som slipper å hanskes med noe de kanskje syns er vanskelig, men jeg kan love deg- at det går ikke bra for den det gjelder.

Til slutt så klarer man ikke lenger det hemmeligholdet, det å aldri vise noen hvem man er. Det stopper seg som regel selv til slutt. Fordi det er altfor vanskelig og vondt å leve med i lengden. Det er slitsomt fordi man aldri kan slippe noen helt inn, og det er utmattende å være redd hele tiden. Redd for hva alle andre vil si..Redd for å ikke bli akseptert som den man er.

Så istedenfor terapi for å forandre oss selv og hvem vi er født som, så kanskje det bør investeres litt mer i helsevesenet for at mennesker skal få hjelp til å akseptere den man er, med den legningen og identiteten man har.

Jeg hørte her om dagen om en ung gutt som nylig tok sitt eget liv. En homofil gutt, i et kristent miljø som ikke klarte å leve med presset fra de rundt seg. Og det er så vondt å tenke på. Det er så vondt å tenke på at noen ikke klarer å akseptere og leve med seg selv på grunn av hat og fordommer til mennesker rundt. Da har samfunnet feila. Alle rundt har feilet.

Homoterapi er ikke noe som bør være lov- for noen, og jeg er glad for at regjeringen setter dette på planen for de neste fire årene. Det er et overgrep mot mennesker som har det tøft med aksept og forståelse. Det er et overgrep å “tvinge” andre til å føle noe de ikke føler, eller å være noen de ikke er.

Å være redd for andres reaksjoner, og å være fortrolig med seg selv- det er ikke noe som automatisk blir bedre med alder. Mennesker i sårbare situasjoner, er sårbare uansett alder.

Skal det være terapi rettet mot skeive mennesker, så må det handle om å få være seg selv. Det må handle om å rette fokuset mot seg selv og hvem man er, og bygge selvtillit og verdi derfra. Det må handle om akseptere seg selv som den man er <3

For det er bra nok.

 

 

 

På lading

Da ble det sjøen en tur i dag, og jeg tror ikke det er noe annet sted jeg finner mer ro og oppladning. Og for et vær vi har hatt her i dag. 17 Oktober, friskt og godt og med så sterk sol.

Kan det bli finere enn det her?

Litt sånn alenetid er veldig deilig innimellom. Å bare nullstille seg selv litt, og lade opp til en ny uke.

Jeg bruker kvelden til å svare på litt mailer, det er blitt litt sånn fast søndagskveld syssel- og jeg har noen historier på lur som jeg gleder meg til å dele med dere etter hvert. 

Mange ulike mennesker, mange historier som er så forskjellig men også så like. Det går stort sett ut på å være seg selv. På å være fornøyd med seg selv, og å akseptere seg selv. 

Det er jo noe de fleste av oss kan relatere til, uavhengig av legning.

Jeg gleder meg til å dele litt historier med dere, og jeg er så glad for dere som sender meg så personlige og fine meldinger <3.

Nyt søndagskvelden, og snart er det mandag:) Som minstemann min brukte å si ; endelig mandag…:)

Tid for konsert igjen

I går var jeg på konsert, og den dama her burde det vært bilde av i ordboka under – musikk.

En så utrolig musikalsk gjeng, og jeg var helt fascinert. En utrolig fin konsert var det.

Rørende og sterkt. Og like imponert av resten av bandet hennes.

Så rart å gå på konsert som om det skulle være den vanligste ting i verden. Merkelig med mye folk, og nesten litt skummelt. Men aller mest- veldig moro.

Jeg tror den pandemi tiden har gjort noe med oss som kanskje vedvarer. Det har blitt en naturlig greie å holde avstand, og jeg tror også det er vanskelig for mange å komme i gang igjen med disse hverdagstingene vi før var så glad i.

Dørstokkmila er kanskje blitt enda større?

Jeg tror jo at det er flere enn meg som kjenner på det, men så må vi jo begynne å leve litt igjen også?

Fin helg, og nå er det sol. Sjøen frister i dag, tror jeg. Mye folk i går, lite folk i dag. En god blanding for ei ekstrovert introvert;)

Ha en god søndag der du er.

“Så fin du var i fjor, når du var noen kilo lettere”

Hvorfor føler så mange at det er helt greit å kommentere hvordan andre mennesker ser ut? For stor, for liten, for langt hår, for kort hår. For lesbisk, for homofil, for gamle klær…bla bla bla.

Er ikke det egentlig ganske ufint?

Jeg har opplevd å spørre noen om hvordan de opplever et annet menneske, og får til svar hvordan de ser ut. ” Sikkert grei ho, men veldig stor”. “Joda han var en flink lege, men han hadde ikke utseendet med seg”. ” Ho er snill, men hadde sikkert sett bedre ut om ho la på seg noen kilo”.

Og de mer direkte spørsmålene;

“Du var så pen med langt hår, hvorfor sparer du ikke ut igjen”?

“Så fin du var i fjor når du var noen kilo lettere”..

Hvorfor er det så naturlig å kommentere andre menneskers utseende?

Vi har en generasjon som vokser opp med et kroppsfokus som ingen av oss hadde. Joda vi hadde fokus på kropp, men ikke i den grad som det er i dag. Vi hadde ingen filter som gjorde oss penere og tynnere, vi ble ikke nedlesset av nakne kropper overalt.

Jeg tror at overdreven kroppspositivitet gir også et sterkt fokus på kropp. Fint å vise at kropp kommer i mange størrelser, og at vi er ulike-  men kan det ikke bli for mye?

Vi er da ikke kroppen vår ? 

I dag så lever mange bloggere av å være lettkledd og uten klær- mennesker i alle størrelser lever av det, og er det bare meg som syns det blir litt mye? Må ALT dreie seg om kropp hele tiden? Kan man ikke bare være seg selv, og med klær?

Barn og ungdom sammenligner seg med andre, vi voksne gjør jo også det- og det er lett å få forvrengte syn på egen kropp av alt som florerer i media, og av å høre hva voksne mennesker sier om andre. Hvordan noens kropp og utseendet ser ut, sier ingenting om hvem den personen er som menneske…

Hvor fin den personen er som menneske? Og det er vel det som bør  bety aller mest…

Jeg er kommet i en alder hvor jeg trives med meg selv.

Jeg trives med meg selv om jeg veier for mye , om det henger litt her og der- og ting ikke er som for 20 år siden. Samtidig så kler jeg meg og ser ut som jeg selv ønsker. At andre skulle ønske jeg hadde lenger hår eller færre kilo- det har jeg slutta å bry meg om.

Så kanskje vi skal tenke en gang ekstra, om det å snakke om andres utseende. Har man ikke noe hyggelig å si, så er det kanskje like greit å la vær?