Kanskje det her er uka di ?

Når ting i livet er grunnleggende bra, så blir alt annet så utrolig mye mer lettere å hanskes med.

Å være seg selv, det er så utrolig viktig for hvordan man har det. Og være sammen med mennesker som aksepterer deg, har mye å si.

Den følelsen av å ikke kjempe seg ihjel hele tiden, den er bra å ha. Kjempe for å ikke vise helt hvem man er, passe på alt – for det er utrolig slitsomt. Kjempe fordi man ikke tror man er bra nok som man er. Det er slitsomt å leve på en løgn, og det er slitsomt å aldri helt ha det som man bør ha det.

Det vet jeg. Men så vet jeg også at det kan bli bra 🙂

Det er først når skuldrene senkes, og vi er fornøyd med den vi er, som livet kommer ordentlig til sin rett. Det er når du er trygg på deg selv, og trygg på menneskene rundt deg. Når du kjenner at du puster helt ned i magen- uten å tenke på det, det er da du lever skikkelig. Når du må stoppe opp litt, og bare minne deg på hvor bra du har det- fordi du glemmer det litt når alt er bra- da lever du .

Jeg tror at den som har høyest krav til oss selv, er oss.

Vi har så mange forventninger til oss selv, og mange urealistiske tanker om hva andre forventer av oss. Og vi vil så gjerne leve opp til det da. Vi vil leve opp til den som andre tror vi er. Eller den som vi selv tror alle andre ønsker vi skal være.

Men det funker ikke sånn. Fordi man kan ikke være noen annen enn seg selv, og jeg tror ikke vi får det helt bra heller- før vi er det. Og for å komme dit, så må vi våge å senke skuldrene, våge å gi litt faen i hva alle andre tenker og sier. Våge å kjenne på egne følelser, og  akseptere oss selv. Jeg tror det er like viktig som at andre skal akseptere oss.

 

Ikke sett alt på vent, for livet er nå. Mandag, ny uke og nye muligheter. Kanskje dette er uken din?

Grip tak , og våg å ha det bra <3

Facebook; Hegeslillerom

Youtube; Hegeslillerom

 

Slutt å mobb !

Hvordan kan vi forvente at unger skal være snille mot hverandre, når voksne oppfører seg helt for jævlig ? Hvordan kan vi forvente at mobbing blant barn skal avta, når foreldre oppfører seg helt grenseløst stygt mot hverandre?

Hva er det som skjer med folk, og med mobbekultur i Norge ?

Et lite sveip på tik tok, og et par jeg følger der- så er jeg helt sjokkert over kommentarene som hagler inn. Og det går på utseendet til folk. Det går på legning og på utseendet. Og det er så vanvittig stygge meldinger.

Kommentarfelt under nyhetssaker på facebook- det samme. Spesielt om det er om Greta Tunberg eller andre unge mennesker som prøver å gjøre noe godt. Det bare hagler. Den ene meldingen styggere enn den andre- og med hat rettet direkte mot personen- og DET er ikke ytringsfrihet, det er mobbing og trakassering.

Den voksne nordmannen vet så mye bedre enn alle andre, og jeg undrer meg over for et samfunn vi har blitt ? Hvorfor er vi så opptatt av hva alle andre gjør, og hvordan alle andre ser ut? Og hvorfor føler så mange et behov for å fortelle andre hva de syns er feil med dem?

Jeg skjønner ikke greia her.

Hva er det som får voksne mennesker til å skrive; du er så fet at du aldri burde vært synlig? Eller – Du ser ut som du har rusa deg i 40 år. Det var to kommentarer av en haug andre som jeg leste i går, og det er av voksne mennesker. Voksne mennesker som burde ha levd lenge nok, og burde ha lært nok til å vite hva det kan gjøre med andre.

Voksne som burde skjønne hva ord kan gjøre med mennesker!

Kommentarfelt burde ikke vært lov! Så lenge voksne mennesker ikke klarer å oppføre seg mot hverandre, så burde alle kommentarfelt vært stengt.

Og det gjør man tydeligvis ikke !

Holdninger starter et sted, og det går an å bryte dem også.

Hører du fordommer, hat og hets- så si i fra. For det er ikke kult å snakke stygt til andre, men det er kult å stå opp for hverandre.

Og det bør vi gjøre oftere..

Et lite døgn normalitet

I dag har jeg vært innom å skrive om SIAN, og om kommentarfelt men siden jeg har hatt et så fint døgn, så skal jeg heller bare være i det en stund til, og deler noen bilder fra en liten helgetur.

Det ble en liten tur til mammas paradis i Tvedestrand, med kjæresten. Så utrolig godt å bare kjøre av gårde en liten tur, og å bare late som om alt er som normalt. Om ikke annet, så bare for et døgn.

Familien min har sett hverandre gjennom pandemi tiden, men mindre og vi har hatt mye mindre tid sammen. Ungene har enda ikke sovet hos mormor, og er noe som savnes sårt- så vi håper og krysser fingre for at det snart er som det var.

Vi er jo helt utsultet på å være ordentlig sammen. Sånn skikkelig, i dagesvis- med klemmer og uten å tenke avstand og alt. Og dette døgnet var en liten påminnelse om hvor bra det snart vil bli.

Og det her er jo et lite paradis.

VI har til og med fått fisk, og det er ikke noe vi er sånn super bortskjemt med her i Østfold;)

Noen ganger så treffer livet så innmari bra, hvor bare alt er som det skal være, og det er viktig å leve i det. Det er viktig å ta vare på det bra <3

Vi kan velge å grave oss ned i alt som er kjipt, eller så kan vi velge å ha det så bra vi kan.

Jeg velger det siste 😉

Håper dere alle har en fin helg sammen med folk dere bryr dere om.

Og følg gjerne mamman min på instagram her; Villawollmark

Hverdagsgleder

I fjor fikk jeg mange stauder av mamman min, og det er så moro å se hvordan dem har vokst seg store allerede. Og det som er mest spennende er at jeg ikke aner hvordan dem vil bli 😉

Men det er moro 🙂 Det er hverdagsgleder, og jeg koser meg over sol og å kunne pusle ute selv om det fortsatt er vinterluft og kaldt.

Jeg er egentlig ikke noe stor lukeentusiast, men når jeg får så mange flotte planter- så er jeg nødt for å passe godt på dem.

Her er en julerose jeg har fått av en god venn, og dem betyr jo så mye mer når dem kommer fra spesielle personer 🙂

Hagearbeid er jo ikke så aller verst asså, og det er utrolig moro når jeg ser det funker. Jeg har aldri hatt spesielt grønne fingre, men det er moro å få det til. Også er det bare starten på en lang fin vår og sommer. Det er hverdagslykke det.

Så krysser jeg fingre for litt mer varme, og litt mer sol 😉

Det ble ikke deg denne gangen

Lykke til videre, og takk for din interesse..

Det begynner å bli noen av dem mailene her nå. Og jeg skjønner jo at vi ikke helt er i den aller beste tiden for å være arbeidsledig, og at det er mange om beinet, men det er jo litt nedtur hver gang. Men det er jo litt kjipt at det aldri er meg som kommer hakket videre… Men plutselig.

Heldigvis er det vår, og det er litt enklere tider å være hjemme på- og heldigvis har jeg bloggen min. Det har blitt mitt faste holdepunkt gjennom det siste året, og jeg er utrolig takknemlig for det- og for alle dere som skriver til meg, som sender historier og som engasjerer dere.

Det holder meg opptatt, og det holder meg engasjert- og det gjør at jeg ofte har faste ting jeg skal gjøre. Og det tror jeg er viktig. Jeg tror det er viktig å føle seg til nytte, og det å ha noe å drive på med.

At man kan vise hva man kan, for jeg tror jo vi alle klarer noe. Og den mestringsfølelsen tror jeg har så mye å si for livskvaliteten, og for humøret vårt.

Jeg er god på å klappe meg sjøl på skuldra, og å heie på meg selv. Men jeg trenger jo også å være til nytte for andre mennesker- og det er det jeg savner aller mest med å ikke være i jobb. Den gode følelsen av å gjøre noe betydningsfullt da. Med betalt, ikke minst 😉

Det er ikke sånn at jeg er “arbeidsledig” hjemme. Jeg har en bok jeg drømmer om å gi ut ( men alt er satt på vent i korona tiden), og jeg har fått god tid til bloggen min. Og det tror jeg har redda psyken min det året her. Og det har gått fra å være en liten sideting, til å bli hjertebarnet mitt.

Så livet er ikke så verst, og plutselig så blir det min tur også.

Men så lenge..

Så er det riktig tid på året, riktige folk rundt meg og livet <3

 

 

 

Som en løvetann som blir blåst på..

I dag våknet jeg opp til en dag jeg helst ville sove meg over. Jeg er vanligvis god på å finne gleder, og positive ting- men noen ganger så er kroppen så vond at jeg nesten ikke vet hva jeg skal gjøre av meg. Sånne dager hvor jeg ikke klarer å ligge for lenge, og å stå opp virker like tungt.

Men så går det seg til. Og jeg kommer meg ut. Nesten med tvang, men jeg gjør det fordi bikkja trenger det, og fordi jeg vet hvor utrolig godt hodet mitt har av det. Aller mest på de noen av de dårlige dagene.

På de dagene som jeg føler meg som en tom løvetann som noen bare kan blåse på, så faller jeg.

Men jeg faller ikke.

Alt som heter vask og husarbeid setter jeg på vent, og jeg bruker tiden på det som gjør meg bra. Så kan resten bare ligge.

Turene blir ofte delt opp i to eller tre, og jeg konsentrerer meg om et skritt av gangen, mens jeg har fokus på alt det fine langs veien.

For det gjør godt for hodet det. Og på den tiden her så kommer det fram vakre blomster overalt. Og jeg elsker sånne kveldsturer hvor verden er litt stillere, og de fleste andre er inne for kvelden.

Så jeg sitter her nå, med vond kropp og finner ikke riktig stilling- men hodet mitt har det bra. Og når jeg titter på appen, så blir jeg superstolt av at jeg har klart det her- på en dårlig og vond dag.

Jeg klapper meg på skuldra, og er stolt. Jeg innser at morgendagen blir nok hakket verre, men det får bare være. For dette klarte jeg i dag- og det skal jeg nyte 🙂

 

Jeg skal respektere homser den dagen dere oppfører dere som folk .

Da kommer dag tre med fordommer, og her skyter jeg løs med litt ymse greier.

Det er litt sånn.. Jeg bryr meg ikke jeg asså, men du blir dømt. Husk det.

Denne kom etter et innlegg jeg hadde om Levi Jensen, og hvor skadelig jeg syns han er- og at jeg ikke ønsker hans dømmende ord i nærheten av mine barn, eller på mine barns skole. For han reiser rundt til barn og ungdom for å fortelle dem at dem har sett for mye porno hvis dem er homofile. Og at de kan bli helbredet med bønn..

 

Tja, skal jeg takke for opplysningen eller hva? Jeg syns jo dette er en fornærmelse til kristne, for jeg tror jo de aller fleste mennesker- kristne eller ikke, er aksepterende og inkluderende og forstår mer enn vi gjorde for hundrevis av år siden.

 

Respekt for hverandre, bør alle ha uansett. Men å bli født homofil eller heterofil- det er lissom ikke så mye å synse om- det er bare sånn det er. Helt ærlig!

 

Forferdelig da, at dere vanlige blir lei av å få dette opp i ansiktet. Hva er jeg da? Ikke vanlig ? De homoparadene er så viktig, nettopp på grunn av alle fordommene.

Jeg har ikke noe svar lenger…

Også her gjør jeg meg noen tanker om hvem som egentlig er så overseksualisert? Å være homofil handler om kjærlighet, det er ikke en sex fetich…

Altså, sunt gress er heterofile og usunt gress er meg, blant annet.

Jeg tar et dypt magadrag, og rusler ut i mitt lille hagehus med både gress, ugress og andre buskvekster og kjenner på hvor heldig jeg er, som har evnen til å elske noen. Og mer enn det bør det ikke dreie seg om..

#det er bare kjærlighet

Den her bør du lese!

Tenk bare det å ha muligheten til å snakke. Til å bruke stemmen til å si høyt hva man mener, eller ikke mener. Det å ha muligheten til å rope til ungene når vi ser de er på vei til å gjøre noe de ikke skal, eller noe de kan skade seg på. Det å ha muligheten til å løpe etter for å trøste dem. Til å rope ; Pass deg nå eller vær forsiktig. Eller bare det å si; Jeg er så glad i deg.

Jeg har fulgt mamma på hjul en stund nå, og jeg er stum av beundring over det mennesket der. Mamma på hjul er en ung mamma som dessverre har fått ALS. Hun skriver om livet, et liv hvor hun blir mer og mer en fange i sin egen kropp. Og det er mange ganger tårene renner av innleggene hennes.

Likevel da, med alt hun har å stri med- så er det positive og glade ting. Hun ser det gode i så mye, og det rører meg inn til margen- og jeg tar av meg hatten. Hun vil vise at det er vidunderlige dager selv med en dødelig sykdom.

Er det en blogg du bør innom å lese ( utenom min selvfølgelig ;)), så er det absolutt mamma på hjul sin.

Hun skriver at man må være takknemlig for alle dager man får, selv om de kan være et mareritt å komme igjennom. Og dette kommer fra en som vet hva det vil si å leve et mareritt tenker jeg.

Livet kan ramme så blodig urettferdig, og sykdom går ikke etter hvem du er. Det kan ramme blindt, og hvem som helst. Og er det noe mamma på hjul får igjennom med innleggene sine, så er det å leve alle dager. Til og med de dagene man helst skulle vært foruten…

Og jeg håper at forskning går videre for å bekjempe denne forferdelige sykdommen. For mamma på hjul og for alle andre som har eller har noen som har ALS.

Jeg blir så utrolig provosert

Farmen paret Lene og Tonje venter sitt første barn sammen. Og når du ser instagram og bildene deres, så stråler de. Så glad for hverandre, for kjærligheten og for livets mirakel på vei.

Og det bør bare være glede. Det burde vært bare glede.

Men når vi snakker om fordommer, så anbefaler jeg dere å ta en titt på instagram til Tonje Garvik her med hennes siste innlegg og se kommentarene hun og hennes kjære har fått nå.  Det er helt utrolig hvordan noen mennesker lever for å lire av seg dritt til andre, og jeg blir så vanvittig provosert! Og det er så utrolig mange hatere der ute. Altfor mange.

Innlegget om dem i dagbladet, kan du lese her.

Mange har også mye å si om at jeg har barn, og at jeg har vært så egoistisk å stå fram som lesbisk. Som denne her;

Og jeg lurer på; Hva i all verden er det dere nett troll, sier til dere sjøl, som rettferdiggjør ordene dere spyr ut ? Hvordan kan dere tenke at det er greit ? Jeg fatter det ikke. Jeg skjønner det ikke, og jeg nekter å godta det som ytringsfrihet! Man kan ikke være så slem man vil mot andre mennesker, og gjemme seg bak ytringsfrihet.

Fordi det holder å feie for sin egen dør. Om ikke du forstår eller vil forstå- det aner jeg ikke, men noen ganger kan det kanskje være lurt å bare holde kjeft.

Uansett hva du kommer med av trusler og hat, så blir ikke jeg mindre lesbisk av den grunn. Og jeg tror heller ikke Tonje eller Lene her gleder seg mindre over det dem har. Men det du gjør, med det hatet du spyr ut og de ondskapsfulle ordene dine- det er å sørge for at de som ikke tør å stå fram- får det enda verre. Du gjør at barna dine og barnebarna dine aldri vil fortelle deg om dem selv, om dem skulle være homofil eller lesbisk.

Til syvende og sist så skyver du mennesker fra deg. Så får du se da, om det er verdt det! Om det gir deg et fint liv og leve for å spy ut hat mot andre mennesker.

Jeg blir så sint, jeg blir provosert og jeg blir utrolig lei meg. Og jeg skjønner det bare ikke.

Med så mye ondskap og så mye  vi har å kjempe for i verden, så bør vi i det minste kunne være snille mot hverandre. Respektere hverandre, SELV OM man ikke alltid forstår hverandre.

Det handler om at jeg er lesbisk..

Det her er ting som har kommet i kommentarfelt under mine blogginnlegg, innlegg som stort sett handler om å være seg selv. Jeg har jo hatt noen samtaler med mennesker som ikke tør å stå fram, og når jeg har fått lov å dele dem historiene- så kommer det alltid noen sånne kommentarer under.

Og det er så utrolig trist. Mange av meldingene er da rettet til de som er sårbare, og har det vondt og ikke våger å være seg selv åpent, med legningen sin.

Jeg har også hatt noen innlegg om Pride ( som jeg elsker) og hvor jeg har skrevet om hvorfor Pride fortsatt er så utrolig viktig.

Og det her- det viser jo ene og alene hvorfor Pride er så viktig.

Jeg har jo ikke helt ord her. Men det er ikke mangel på det hos alle ser jeg 😛 ..

Jeg husker jeg kjørte hjem fra nattevakt en morgen for noen år siden, hvor hele byen var pyntet med bannere hvor det sto “knus homolobbyen”. Det skremte meg. Da var jeg en ganske nyutsprungen latebloomer som egentlig bare var full av glede og iver, og det ble en trist kjøretur hjem fra jobb.

For det som undrer meg litt her da, det er at det ikke handler om hvem jeg er. Det handler ikke om hva jeg har gjort, eller ikke gjort- om jeg er snill eller slem.. Det handler om at jeg er lesbisk.

Så.. fordommer eksisterer i aller høyeste grad, og derfor velger jeg noen dager nå på å synliggjøre. Fordi… vi kan ikke gjøre noe med ting vi ikke vet eksisterer.

Håper det setter i gang noen tanker rundt omkring, og at vi kan vise at vi er så mange utrolig flere som aksepterer hverandre, enn de som sprer hat.

Ha god søndag alle sammen 🙂