Jeg sa det i dag- ta vare på deg selv,  til en venn som har det litt vanskelig, og fikk til svar at det skulle hun gjøre. Hun skulle kjøpe seg noen blomster og ta et varmt bad. Det syns jeg var en god ide, helt til jeg kom hjem. Da ringte jeg ho opp igjen, og hadde en lang samtale om å ta vare på seg selv, og vi satt begge to igjen med en liten aha opplevelse etter vi la på. Og det vil jeg dele.

Hva betyr det å ta vare på seg selv? Er det nok å kjøpe seg noen blomster og klær og kanskje unne seg en frisørtime? Det er vel en måte å ta vare på seg selv på det også, men den viktigste måten kommer vel innenfra? Å ta vare på det som er inni oss?

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Ta vare på tankene våre, hjertet vårt og det å bli kjent med oss selv?

Etter vi hadde prata litt så sier hun at hun aldri tar seg tid til å se litt innover i seg selv. Det er skummelt, og mye enklere å leve litt mer overfladisk og gjøre det alle andre forventer av henne. Og det har vi vel alle kjent på innimellom? Når er det lissom lov å sette seg selv først litt? Når skal det være tid til det, og er det egentlig så viktig ?

Tenk så mye vi tenker hver dag, og det er også tanker som vi kanskje aldri bearbeider. Tanker vi ikke tar tak i, fordi det er for slitsomt eller vondt. Men forsvinner dem for det? Forsvinner det vonde og vanskelige hvis vi aldri gir det tid? Eller presser vi det bare lenger ned i tankerekken vår? Fordi hverdagen fungerer jo greit nok som den gjør…

Her kan jo det varme badet komme inn, så sant man klarer å ligge der uten telefon eller bok eller noe ytre stimuli av noe slag. For det er vel litt av problemet vi har i dag. Det er alltid en ytre stimuli av noe slag som hindrer oss i den ekte nærheten for oss selv. Som kanskje hindrer oss litt i å ha litt ordentlig omsorg for oss selv?

Eller en tur uten musikk. Bare deg og stillheten?

Mange er  redde for å gå inn i sitt eget hode. Det er skummelt å ta tak i tanker og følelser som man har brukt så mye energi på å ikke tenke på.

Å bli kjent med seg selv, er en spennende opplevelse med mye aha opplevelser underveis. For vi er jo noen sammensatte og kompliserte mennesker, men som kanskje gjør ting mer komplisert enn nødvendig noen ganger. Fordi det virker så altfor mye å ta tak i ting. Men når du først gjør det- da er det en lettelse.

For det er en investering å bruke tid på seg selv, og jeg tror det til sist gjør at du ikke bruker deg selv opp. For å være en superhelt for andre, det funker bare i lengden om du også er en superhelt for deg selv innimellom…. Og det fortjener du jo 🙂

I går var det linker om en organisasjon som kalles “Til Helhet”, som lå på innboksen min. Det var en dame som skrev til meg og sa hun hadde levd  seksuelt avholden i 20 år, og valgte Gud over seg selv. Og at hun viste om mange som gjorde det samme fordi legningen vi har , ikke er forenlig med Guds ord. Jeg fikk vondt i hjertet av å tenke på denne damen, som har lagt hele sitt liv som det skal være, til siden, for å gjøre som andre mennesker sier.

Hun ga meg linker til denne organisasjonen, med et dypt og inderlig ønske at jeg ville følge hennes råd. Med et ønske om at jeg ville ta i mot hjelp, for å leve mitt liv uten synd og i kjærlighetens navn. For kun da, kan jeg komme til himmelen.

(screenshot fra nettsiden)

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

For meg så er det her trist, og det er uforståelig at noen har så mye i mot hvem jeg elsker at de starter en organisasjon med formål og få bland annet meg, på rett spor. Det er uforståelig at noen TROR de vet hvordan andre skal leve livet sitt.

(screenshot fra nettsiden)

Det her er litt av hva “til helhet” gjør, og de mener det ikke går under terapi. “Det er KUN for å hjelpe mennesker til å ha det bra med seg selv”. Jeg skulle likt å se de mennene som driver denne siden, avstå seksuelt fordi noen andre forteller dem det. Avstå fra kjærlighet  og det som følger med.

De refererer til den nettsiden her, sånn at vi skal vite at vi er flere. De går på homofile og lesbiske med en agenda om at de bryr seg om oss, og vil hjelpe oss til å leve et “riktig” liv. Alt i Guds navn.

Og jeg blir kvalm. Jeg blir sint og jeg blir trist. Hvor mange av de menneskene som dere tror hører på dere, lever skjult med sin kjærlighet? Følelser er noe vi er født med, og når du treffer noen som du føler alt det for, så er det ikke lett å skru av. Og det skal du heller ikke! Det er det samme om du elsker en av samme kjønn eller ikke. Det er kjærlighet!  Og i motsetning til hva mange av de kristne tror, så dreier ikke alt seg om sex. Det dreier seg om kjærlighet!

Det som imponerer meg her, er setningen om at de jobber for å fremme respekt , omsorg og forståelse for menneskeverdet, og å motvirke fordommer.

Ser de virkelig ikke hvor feil det er? Det her ER MED PÅ å utvikle fordommer, det viser ingen respekt for enkeltindivider og forståelsen er lagt igjen et sted på veien. For har du oppriktig omsorg og respekt for andre mennesker, så ønsker du at dem skal ha det bra, og du ønsker at de skal få føle på kjærlighet og de følelsene det innebærer.

Og når vi er inne på tro, jeg tror på kjærligheten og det gode i folk. Jeg tror og håper, at Norge nå snart tar mot til seg og får et forbud om konverteringsterapi og jeg tror de aller fleste ønsker det beste for hverandre. For kall det hva dere vil, men det her er reklame for homoterapi på høyt nivå! Og jeg tør ikke tenke på hva dere tar i timespris engang.

Og det , kjære Til helhet, det godtar jeg ikke. Jeg godtar ikke at dere skal påføre andre mennesker skam, og en frykt og en redsel for å være seg selv. Mennesker som kun ønsker å leve et liv i kjærlighet, og å være seg selv. De menneskene ser deres misjon i å omvende , og frelse. Fordi dere mener det er feil!

Vel, dere kan ta dere en bolle, og slutte å leke Gud- verden går fremover, og vi er mange som vet bedre. Og vi er mange som skal vise det, og rope det høyt.

For den kampen homofile, lesbiske og transpersoner har kjempet i mange år- den er langt fra over. Og ved å ha den organisasjonen her blant mye annet, så viser dere oss hvor viktig den kampen fortsatt er.

#det er bare kjærlighet.

Så enkel benk, med så mye historie. Tenk så mange som har sitti på den benken her og hatt samtaler. Noen enkle lette hverdags samtaler og sikkert noen dypere. Denne benken står på kirkegården, og jeg tenker at den har hørt mye. Mange gode samtaler har nok vært utvekslet her.

Den har hørt sorg og latter, kanskje noen ungdomskjærester som har sneket seg unna for å møtes. Kanskje noen voksne som også har sneket seg unna for å møtes. Kanskje noen har sitti her i mørket og sett på stjernene og lyttet til stillheten.

Kanskje noen har hatt sitt første kyss på benken her. Hvor dem har vært så fulle av følelser at de nesten ikke har landa ned på benken en gang. Kanskje den lille berøringen ved den benken her har gjort noen søvnløse av glede. Kanskje den benken her har en helt spesiell betydning for noen…

Mennesker sitter her i strålende solskinn, i regn og i snø. Den står like stødig i all slags vær, og innbyr til en liten pust i bakken.

Mennesker som er i sin største sorg, har brukt benken. Noen har grått sine tårer og hylt ut sin sorg og fortvilelse her, midt mellom alle som har gått ut av tiden. Hvor dem kanskje har tenkt at dem aldri kommer til å klare å reise seg opp igjen.

Kanskje den benken her binder noen sammen? Noen som er død og noen som er levende? Kanskje det er nettopp her noen føler seg nærme sine kjære som de har mistet?

En benk full av minner, og tenk om den kunne prate. Men noen ting skal kanskje bare være bevart her, og  skal ikke snakkes om. Noen har sikkert delt sine dypeste hemmeligheter her. Kanskje det er greit at benken ikke kan prate. Men for en spennende tanke å tenke på alt som er sagt her.

Og hvor mye den plassen her kanskje betyr og har betydd for noen.

Tankefull på en kirkegårdstur i dag, og jeg smiler litt når jeg går forbi og lurer på hvilke minner og hvilken historie som kan være i det enkle , tunge og solide treverket… Og lager meg samtidig et minne selv ved å sitte her og nyte høsten et lite kvarter.

Hverdagsøyeblikk kan være så mye, og dette er et av dem. Tenk hvor mye av livet som foregår mellom linjene og utenfor alle ordene <3

40 år høres så skummelt ut og min venninne sa i går; Åh bare et år til jeg er 40 … Med en ikke altfor positiv stemme.

Men er det så ille å bli 40? Ja jeg syns det var det. Jeg syns det var rart å skulle være plutselig voksen, og jeg kom på alle ting jeg før hadde tenkt jeg skulle være og bli når alderen bikka 40. Det var nok en liten 40 års krise sånn helt i starten, og det er også noe jeg har tenkt at jeg aldri kom til å få.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men 40 da… Rart å skrive 40 år når hodet føles ut som 30. Noen ganger 19 og forsåvidt. Jeg skulle være gift, jeg skulle være i god form, slank og fin, for i mitt hode så var det enten før de 40 eller aldri. Det var som at etter 40 så var det for sent for alt.

Jeg skulle ha en mye bedre økonomi og jeg skulle ha alt på stell. Jeg skulle ha et ryddig hjem, med ordentlig voksen ting, og voksenvaske flere ganger i uka. For det er sånn ordentlig voksne gjør. Trodde jeg…

Men så sitter jeg her da, og teller dager til jeg er 42. Ikke vunnet i lotto, ikke gift, ikke noe særlig bedre form heller- for jeg liker jo fortsatt å rusle best. Men… Jeg elsker det!

Jeg elsker 40 årene. I løpet av de to årene så har det likevel skjedd noe, og jeg tror voksenheten kom krypende, selv om jeg føler meg like morsom som før. Det har skjedd noe innvendig, langt inni den kroppen her som har levd i et par og førti år nå.

Jeg vet at jeg er bra nok, og jeg er blitt bedre på å si i fra. Jeg er bedre på å stå opp for meg sjøl og si fra når jeg mener noe er urettferdig eller ikke riktig. Jeg tør å være meg .

Jeg tør å skrive det jeg har på hjertet, uten å måtte tenke over hva alle skal mene om det. Og det er så deilig . Det er deilig å være seg selv, og det er deilig å si det jeg før bare tenkte. Det er godt å stå opp for seg selv, og det er godt å ikke la andre få meg til å føle noe jeg egentlig ikke vil føle.

Det er godt å ikke være avhengig av hva alle andre tenker og sier. Og det er godt å si i fra når jeg opplever urettferdighet eller andre ting jeg har på hjertet. Og som dere har skjønt, så er det ganske mye til tider.

Jeg er blitt bedre på å si de riktige tingene til meg sjøl, og til å løfte meg sjøl opp. For jeg er hvem jeg vil være, og da er det ikke så nøye om noen andre ikke er enig i hvem jeg er.

Jeg er ikke redd for å si fra lenger, og jeg lar meg ikke jatte med som før. Jeg er ikke lenger så redd for at noen skal ha en mening om meg eller ikke like meg. Verden er stor, og ingen av oss kan gjøre alle til lags. Men det er himla godt å gjøre seg selv til lags innimellom, og det….

Det er gleden med 40 åra;)

I dag har min beste venn bursdag, og det er litt rart hvordan noen bare blir en av dine nærmeste uten å være i familie.

(Trygve Skaug )

Noen bare kommer inn i livet ditt, og blir der, og jeg kunne ikke forestilt meg livet uten. Noen du kan snakke med i timesvis hver dag og du går aldri tom for ord. Noen som vet alt om deg, og som fortsatt er glad i deg. Noen du kan bli så sint på, men likevel så vet du at det er kun fordi du er så glad i den personen.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Den vennen som sitter oppe om natta om du trenger, som sender meldinger og ringer når du er syk, som henter deg til alle døgnets tider og som bare er der til og med når du kanskje ikke vil ha noen rundt. Som er der gjennom gleder og sorger og som er der på alle de vanlige, kjedelige dagene også. Som gjør hver dag litt bedre bare ved å være seg selv.

Som får deg tilbake til deg selv når du mister deg selv litt. Og som ikke er redd for å si fra om du er urimelig heller. En venn som er så trygg på deg at du kan si det du har på hjertet, og bare være deg selv med. Som tåler alle de dårlige sidene dine også. Og som ikke er enig med deg bare fordi du vil det. En som tør å si det du trenger å høre.

Den ene vennen som får deg til å le til du griner, og som du har så mye internt med som ingen andre skjønner. Som ingen andre skal skjønne heller. Og det er så godt å ha en sånn venn. Og dem menneskene i livet vårt- dem skal vi ta vare på.

Det er ikke lett å være helt seg selv mot alle, og jeg tror flesteparten av oss har noe vi ikke viser til alle. Vi har alle litt bagasje og ting med oss som vi selv opplever som dårlige sider. Men å kunne slippe alt det, og bare være seg selv- det er utrolig deilig. Og noen mennesker liker deg uansett. De er glad i deg akkurat som den du er.

Jeg har noen sånne i livet mitt. Og her er en av dem 😉 Så utrolig glad i deg 🙂

Disse dagene som er livet, de er så mye bedre med gode venner rundt seg. Og har du venner som jeg har- ta godt vare på dem <3  Det kommer en dag hvor du vil være veldig glad for at du har dem i livet ditt.

Det blåser og det regner og her går alle fem i pysj med lørdagsgodteri på alle bord. Disney plus er lastet ned og vi gjør klare for et disney maraton mens vinden hyler på utsiden. De barndomsminnene vi skaper nå, de er faktisk med på å legge grunnlaget for resten av livet til gutta mine. Det er dager jeg håper de vil bringe videre til sine små når dem får egne familier.

Og sånne rolige høstdager, det elsker vi alle sammen. De dagene hvor vi kan se en film midt på dagen og aldri hoppe ut av pysjen. Hvor dynene tas med ned på morgenen og blir det hele dagen. De dagene hvor vi ikke stresser noe sted, men bare koser oss hjemme. Hvor huset er fullt av liv og røre med både barn og dyr. Småkrangling mellom søsken, og Charlie som finner noe å ødelegge. Det er sånn det skal være. Og jeg elsker det 🙂

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

De dagene vi kan spare alt annet vi skulle gjort, til senere.

Så i dag gjør vi akkurat det vi har lyst å gjøre, og vi nyter det.

Ha fin lørdag alle sammen. Håper du har like fine mennesker å være sammen med som jeg har <3

Livet <3

Hva er den perfekte dagen for deg ?Og hva skal til for at du føler en glede og tilstedeværelse og et ønske om å ikke være noe annet sted enn der du er akkurat nå.

Jeg elsker høst. Vår og høst er de beste årstidene og nå begynner det å bli så fint ute.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Når jeg går tur på den tiden her, så får jeg ofte sånne øyeblikk hvor jeg skulle ønske tiden stoppet litt. Det fargespektret som blir ute nå, er helt fantastisk.

Det er egentlig rart at jeg er så glad i høsten, for det er den tiden på året hvor kroppen ikke alltid følger helt med på hva jeg vil. Ustabilt vær og mye kroppsvondt, men likevel en roligere tid og en litt mer tankefull tid kanskje.. Det er ennå lyse dager, men kveldene er mørkere og roligere, med tvkos og tente lys.

Og jeg elsker det.

Det høres jo sukkersøtt ut, men det er noe med det å gripe de dagene vi har og får. Og det er så mange dager å gripe, og livet har mye å by på. Av både opp og ned turer. Men innimellom alle oppturene og nedturene så er det mange øyeblikk. Mange øyeblikk som er her og nå

Vi trenger ikke vente på alt hele tiden, for gjør vi det, så går dagene bare fra oss.

Vær litt her og nå.. Og hvilken bedre dag i uka enn fredag er det å leve i nuet på.

Ha en god helg alle sammen, og en god høsteferie til dere som har det i vente. Nyt høst og farger og forhåpentligvis fine dager.

Livet er ikke bare glede og lykke, livet er også alle de andre dagene. Noen dager er verre enn andre, men det er fortsatt livet. Og vi har ikke noe annet valg enn å stå i det. For å rømme unna, kan funke litt, men så innhenter det deg alltid.

Når det er noe som plager meg, eller at jeg tenker på for mye på en gang, så hjelper det ofte å vaske. Da vasker jeg, og vasker. Gjerne med høy musikk. Det rensker ut både hjernen og kroppen og er min form for terapi noen ganger.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

I dag er det vaskedag  og dagen for å gå i pysj.

Livet er ikke for pyser, men er det noe jeg har lært opp gjennom årene så er det å stå i det. Stå i de dagene som ikke er mine favorittdager også. Selv om det er  vondt og vanskelig , så prøver jeg å stå litt i det.

Men så er det jo sånn, at det blir bedre. Det blir bedre.

Legger med en sang fra nydelige Sandra Lyng Haugen, som også har kjent på livets mindre gode dager. Musikk er veien til hjerte, på både godt og vondt.

Ingen mennesker klarer å gå igjennom livet uten å ha dårlige dager. Og hvordan skal vi finne alle de gode dagene om vi ikke omfavner dem mindre gode og? Ofte så er veien kort fra gråt til latter, heldigvis. Og selv om det ikke ser sånn ut ute i dag, så blir det sol igjen også. Det vil alltid komme bedre dager. Det vil alltid komme sol igjen.

Så gjelder det kanskje å ikke være avhengig av andre for å ha det bra, samtidig som det er lurt å be om hjelp og være ærlig om å ha det kjipt. Ingen kan lese tankene våre og alle har kjipe dager. Og de som kjenner deg, de vil deg godt og de vil mest sannsynlig stille opp for deg og være der også- hvis du bare lar dem få lov til det.

Bruk din hær, og ha en så fin dag du kan i egentlig et deilig høstvær.

Skjønner dere hva det kan gjøre med barna deres at dem ikke blir sett, ikke får den tryggheten barn skal ha ? Barn som mangler trygghet, som mangler trygge voksne, mister en læring i hjernen-som mange ganger kan være helt umulig å finne igjen. Mangel på trygghet og kjærlighet i barndommen får vanvittig store ringvirkninger.

Når du blir full på lørdagskvelden, og tenker at sønn din sover… Tenker du over hva han opplever med å se deg annerledes? Og hvor sterkt det setter seg hos han? Tenker du over at på grunn av dine fester hjemme, og ditt alkoholforbruk så kan sønnen din ende opp med å aldri få et normalt forhold til alkohol?

Når du krangler med ektefellen din.. Tenker du over hvor skummelt det er å høre på to voksne skrike til hverandre? Kalle hverandre stygge ting. Tenker du over hvor utrolig skremmende det er å oppleve de menneskene som skal være tryggest, forandre seg til to hylende furier?

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Når du i en opphetet diskusjon skriker til barnet om at han ikke er bra nok, at han nok en gang har gjort noe feil… skjønner du at det er noe det barnet vil ha med seg resten av livet? Og at det kan føre til at nære forhold aldri vil fungere? På grunn av deg.

Skjønner du angsten og utryggheten som kan oppstå i det barnet, og aldri ta slipp, for at du et lite øyeblikk satte deg selv først? For at du trengte en flaske rødvin den kvelden, eller fordi du var så sint på kjæresten at du ville skrike enda høyere enn ho. Ville slamre ekstra hardt med døra, eller kanskje knuse noe. Tenker du over hvor mye de lydene vil forfølge barnet ditt? Og hvor forferdelig utrygt det kjennes for små mennesker?

Hentet fra nett.

Utrygghet og usikkerhet må være noe av det verste vi kjenner på, i alle aldre. Å være usikker på noen og utrygg- det gjør noe med oss. Det gjør noe med utviklingen vår, og det gjør noe med vårt forhold til andre mennesker. Barn som opplever dette nok, blir også ofte utrygge voksne. Som lager seg skjold så ingen skal få skade dem på samme måte igjen. Følgende blir at det er vanskelig å lage nære sunne relasjoner.

Jeg har snakket med flere voksne som sliter med seg selv, med selvbilde og med troa på seg sjøl og troa på andre mennesker, som følger av en vanskelig barndom. Jeg har til og med hatt en pasient på over 90 år som i et øyeblikk lå å gråt fordi hun var redd for juling av faren sin. Det sitter… og det sitter hele livet.

Om du er stemor eller stefar, mamma eller pappa, kjæreste eller venn. Har du ansvar for barn, så har du det hele tiden. Og tingene du sier , fester seg. Og den trygge ramma, den er så utrolig viktig. Det finnes faktisk ingen unnskyldninger. Du må være en trygg person og forholde seg til. Klarer du ikke det, så må du søke hjelp. For det er hjelp å få.

Alle kan krangle og diskutere, alle kan si noe de ikke skal, men da er vel reaksjon i ettertid like viktig. Men de tingene som kanskje skjer igjen og igjen, de fester seg.

Og den utryggheten… den slipper kanskje aldri…

Mye av hverdagen til mange i dag går ut på hvor mange likes og kommentarer man får på sosiale medier. Hvor mange som ser det du legger ut, spesielt hos den yngre garde kanskje. Facebook, instagram og andre sosiale medier er blitt en stor del av hverdagen til både barn, unge og voksne.

Hvorfor har vi det store behovet for å bli sett av andre? Og ser vi hverandre kanskje litt for dårlig? Er vi så opptatt av hverdagen som haster av sted, at det er vanskelig å se hverandre?

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg tror ikke man skal se alle, det klarer vi ikke ,noen av oss, og da tror jeg vi glemmer oss selv litt. Og å gjøre alle fornøyd – det skal vi ikke heller.

Og denne liker knappen, som er viktig for mange. Kanskje det er så enkelt som at ved at noen trykker på den, så føler du deg sett? Kanskje er det derfor mange er opptatt av likes? Man blir sett på en måte, og noen anerkjenner det du har lagt ut.

Det er en annen tid nå enn når jeg vokste opp. Man skal være tilgjengelig til alle tider, foreldre følger barna sine på gps, kjærester følger hverandre på snapkart, nyheter skal leses med en gang, og vi er fullt oppdatert 24 timer i døgnet. Alle kan nå oss 24 timer i døgnet. Og vi vet hva som skjer ute i den store verden omtrent samtidig som det skjer.

Hva gjør det egentlig med oss?

Hva gjør det med oss å bruke timer hver dag med hodet ned i skjermen? Går vi litt glipp av livet utenfor skjermen? Og er det en måte å ikke være helt her og nå på?

For telefonen og alt på nett gir mange inntrykk, og det er ikke alt vi ser vi har behov for å vite heller. Kan det bli nok inntrykk for hjernen noen gang tro, og kommer det til å bli mer demente mennesker enn noen gang fordi vi får så mye inntrykk “gratis”? Vi trenger jo strengt tatt ikke alle dem inntrykkene 24 timer i døgnet.

Innimellom så tror jeg det holder å bare være. Kanskje uten både telefon og tv. Uten lyd, annet enn det som er naturlig.

Min mormor sier at det verste ho vet er å ha besøk av noen som sitter å titter på telefon. Og mange av oss scroller jo helt meningsløst, nesten av gammel vane. Jeg tar meg i å gjøre det jeg og, og det er jo en uting. Hvordan kan vi se noen andre om vi ikke kikker opp og ser på den vi snakker med?

Hjernen klarer ikke alt på en gang, så da er det kanskje greit å ta litt telefon fri når vi snakker med andre mennesker. For å se hverandre i øynene, det sier ganske mye. Og ja, jeg tror det er viktig å føle seg sett. Og jeg tror vi går glipp av mye med å ikke se på hverandre.. Øynene er sjelens speil sies det jo. Øya sier kanskje noe om hvordan vi har det i hjertet og ..

Og så er det jo mye å se om vi titter rett fram og. Nyt det som er rundt deg, og ta en titt opp noen ganger. Jeg skal i allefall prøve å bli flinkere til det.