Nummer en er å føle seg trygg. For å være trygg og å føle seg trygg er ikke helt det samme.

Mange skeive opplever mye utrygghet. Både i hverdagssituasjoner som på skole og jobb og butikken, men også sammen med bekjente på fest eller ute i helgene. Så kommer de store arrangementene, som Pride etc, hvor politi er tilstede og trygger oss. Jeg tror den største utryggheten er i hverdagen og på arrangementer hvor ikke politi er tilstede, og som det kanskje ikke offentlig er forventet noe trusler/hendelser fra. For da er det ingen beskyttelse, og ingen som er tilstede tilfelle trusler og vold. Når vi går gjennom byen med regnbueeffekter så er man mer utsatt for vold enn andre.

Skytingen på London Pub i fjor tar ingen ende i media. I dag kom det fram at flere i PST gikk hjem fra jobb med en uggen følelse og en mistanke om at det ville utøves terrorangrep i Norge, men de viste ikke hvor eller hva som var målet. Det syns jeg er overaskende og rart. Vi i det skeive miljøet hadde lenge merket økte verbale trusler i sosiale medier, og Bhatti la ut bilde av brennende regnbueflagg to uker før. Mange av oss skjønner ikke at den sammenhengen ikke ble sett. Og frykten i ettertid sitter godt i oss enda.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Vil skeive noen gang får en hverdag uten å frykte angrep? Eller vil det fortsette den veien det går nå? Jeg vet ikke. Til tider så mister jeg motet litt og kjenner godt på frykten, og andre dager så håper og tror jeg det vil bli bedre.

Nå ser vi skeive som gyver på andre minoriteter, rakker ned på hverandre og kommer fram i media med det. Det er lov å si alt man mener og tenker på, og det er ikke noe filter eller tanke for hvordan det blir mottatt hos mange. Mange er lite aksepterende, og fordømmer alt man ikke forstår eller vil prøve å forstå.

Hvordan skal vi få et tryggere samfunn for skeive? Hva skal til for at vi skal klare det? For etter terroren i fjor så har kommentarfelt og anti pride bare eskalert.

I dag har jeg vært på work shop for å finne ut hvordan vi alle kan ha trygge arrangement for barn og unge, og det er så trist at vi er kommet dit at det er nødvendig. Men det er det, og det må vi synliggjøre. For ingenting blir bedre av å ikke snakke om ting. Løsningen er kunnskap, og kompetanse- hos alle. Bare med det kan vi snu den skumle trenden i samfunnet vårt. Bare sånn kan vi skape et tryggere samfunn.

Vi har øka familien med en til, og noen ganger så lurer jeg på hva vi har tenkt med. Men så titter den  lille pirajaen på oss- og da smelter vi på et blunk. Jeg har lenge ønsket to hunder, men tiden var vel ikke inne før nå som vi også er to til å ordne med dem. Vi har titta på flere raser, og ville ha en som passer Charlie vår i lynne og aktivitetsbehov- samt at vi måtte få plass til begge i bilen.

Etter litt tenking og besøk hos andre raser også, så smeltet hjertene våre for Enya <3

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Hun er en Amerikansk cocker spaniel. Og akkurat som en valp skal være. Leken, glad, nysgjerrig og et helsike når hun er overtrøtt:P Henger i bukseben, i øra til Charlie og tar gjerne et tak av halen til Thyra også.

Som en valp skal være:P Ho passer på en måte inn i den gjengen her, og til og med de andre dyra liker ho og har tatt ho i mot fra første dag. Når ho biter mye, så henter charlie en leke og gir ho. Det gjør selvfølgelig vi mennesker også, men så rørende å se Charlie også oppdrar den crazy lille nye her. Han er en strålende storebror med en sjuk tålmodighet.

Utrolig hvor mye glede dyr har av hverandre, og hvor fort de finner seg til rette i ny flokk.

Charlie er labrador og 4,5 år, vi har to huskatter ( Tomine og Trine) og Thyra som er Maine Coone og straks 1 år gammel.

Og når en skal ha godbit så skal alle ha 😉 Mulig vekta må passes litt bedre på framover.

I dag er det søndag og etterlengtet fri helg- besøk av unger og thai ribbe i ovnen. Tross valpetid og høst, så koser vi oss med vår fine flokk. Både tobeinte og firbeinte får nok en bit ribbe i dag. Og når middagen er ferdig, desserten er spist så er det å benke seg foran vinduet og vente på kveldsbesøket som kommer hver dag nå for å ta eplemiddag i hagen:) #dyreliv

De siste to ukene så har jeg  fått kjenne på kroppen hvordan en stor del av samfunnet vårt har blitt, og det er leit at også ungene mine har merket dette. Jeg skulle ønske de kunne fått en bedre opplevelse av mennesker enn de har gjort nå. For tre uker siden velta sønnen min på sykkel, noe som endte med tre brudd og en forslått kropp. Mens han lå på fortauet , kjørte så mange forbi uten å stoppe. Han er 13 år!, og var tydelig forslått og i sjokk over hva som hadde kjent. Heldigvis hadde han gode venner rundt seg som ringte oss, og som sto med han til vi kom. Men vennene var også bleke og skremte og redde. Sønnen selv reagerte på at ingen stoppet og spurte meg om hvorfor på kvelden. Hva skal man svare til det?

Så nå på fredag kom vi hjem fra en sjekk på sykehuset og kommer midt oppi en mopedulykke hvor en ung jente har kjørt av veien. Tydelig i store smerter og i sjokk, antageligvis med flere brudd og hun hadde slått seg kraftig. Vi stopper, og den eneste som sto der var en av byens slitere, som egentlig hadde mer enn nok med seg selv. Hun stoppet, kastet fra seg sykkelen og hjalp til så godt hun kunne. Hun ringte ambulanse og prøvde å berolige og trøste.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

De tjue minuttene vi var der, så kjørte det sikkert førti femti biler forbi. Senket farten og tittet, men ingen stoppet. Når vi kom hjem så spurte sønn min meg igjen; Hvorfor er det ingen som stopper når noen trenger hjelp? Og jeg vet ikke hva jeg skal svare.. For dette klarer jeg ikke å forsvare. Jeg lurer jo på det samme selv- hvorfor er det ingen som stopper når noen trenger hjelp?

Jeg kjenner det spørsmålet langt inn i hjertet, og jeg blir utrolig lei meg over at han skal få den erfaringen med mennesker allerede som 13 åring. Det her gjør at jeg får lyst til å våke over ungene mine til enhver tid. Jeg får lyst å være som en hauk som følger dem hele tiden. For nå ser vi jo at det ikke er noen tilstede om noe skjer. Ingen tar seg tiden med å stoppe å se om det går bra når uhellet er ute.

Det er ungdom som sørga for at sønn min fikk rask hjelp, og det var ei snill dame som egentlig hadde mer enn nok med seg selv, som stoppet for denne ungjenta. Alle andre kjørte forbi.

Det skremmer meg hvilken vei samfunnet vårt går, og jeg skulle så ønske at min 13 åring slapp denne brutale virkeligheten så tidlig i livet. Det positive her , er at han lærer selv hvor viktig det er å bry seg. Men det skulle vært så unødvendig å lære det på denne måten.

Ser du noen du er usikre på om trenger hjelp, så stopp og spør. Ta den tiden på å vær et medmenneske. Jeg hadde satt kjempepris på om noen hadde gjort det for mine… Og jeg tror du hadde satt pris på om noen hadde gjort det for dine også…

“Vi har ikke det problemet hos oss”, har vi hørt flere ganger når vi har snakket om skeive til helsepersonell. Med “problemet”- menes eldre og syke skeive.

Det er snakket om mange ganger, men det gjøres ikke så mye med. Helsepersonell vi snakker med sier de aldri har tema oppe på jobb, ikke under hverdag men heller ikke under fagdager. Det er lite og ingen opplæring på skolen, og heller ikke på arbeidsplassen.

Eldre skeive går tilbake i skapet.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Både jeg og min samboer har selv erfart fordommer i helsevesenet, etter mange års jobb i helse. Både av kollegaer og av ansatte som skal yte stell, pleie og omsorg til sine pasienter. Vi har opplevd mennesker som “reserverer” seg for å behandle skeive, fordi det strider i mot deres livstro. Vi har blitt fortalt om pasienter som opplever at helsepersonell har sagt de ikke liker homofile direkte til pasienten, og vi har blitt fortalt om personell som har rygget ut av rommet og bedt noen andre gå inn etter de fant ut om pasientens liv som skeiv.

Bildet lånt fra nw.de.)

Eldre skeive glemmes, de skyves bort, det snakkes ikke om- og det er INGEN støtteordninger eller tilskudd til denne delen av befolkningen. Livskvaliteten skal jo ikke reduseres når man blir eldre og avhengig av hjelp? Når ansatte i kommunen har en kampanje som heter “Hva er viktig for deg”, så er det så viktig å kunne få ærlige svar og å kunne stå i det. Det er viktig å skape tillit.

Nå tenker du kanskje; Det er jo helt greit å være skeiv- så jeg skjønner ikke problemet… Men når mennesker skjuler hvem de er fordi andre påfører de skam, da er det et stort problem. Skeive ( i alle aldre), er eksperter på å føle seg fram. Eksperter på å vite hvor man er trygg, hvem som er trygg. Er vi i det minste i tvil, så er det best å la vær å si noe. Og tenk da den eldre generasjonen. Som har levd gjennom kriminalisering og blitt sett på som psykisk syk. Veien er ekstremt kort tilbake til å bli redd og å skjule seg.

I artikkelen det er referert til over her så står det;  “Kun seks av de 41 kommunene og fylkeskommunene som har blitt gjennomgått har satt i gang tiltak for å sikre likestilling for homofile.” 

Det er for dårlig!

I alt vi lærer i helsevesenet så snakkes det om livskvalitet til livet ikke er mer. Det snakkes om hva som er viktig for hver enkelt, om respekt, omsorg, omtanke og forståelse og respekt for hverandre. Så hvorfor utføres ikke dette?? Er vi så avhengig av enkeltpersoner i helsevesenet for å kunne få trygghet og forståelse? Bør ikke dette være basiskunnskap? Læren om mennesker? Og også å vise respekt og ha kunnskap om hverandre uavhengig av egne meninger og tanker. Det bør være en del av fagbrevet, en del av å bestå eksamen.

For at helsepersonell skal påføre eldre mennesker skam- det er en skam! Og hører ingen sted hjemme.

Det snakkes om eldreomsorg hele tiden, nå er det kanskje på tide at det snakkes om innholdet i eldreomsorgen også! og hva som skal til for å yte god eldreomsorg-til alle!

Ta kontakt med noen du vet har det litt tøft, det kan være du som får noen til å leve videre i dag.

Statistikken i Norge viser at to mennesker tar livet sitt i dag. Nesten 700 mennesker tar livet av seg i Norge hvert år.

Mange sliter og har det vondt med å leve. Mange sliter på grunn av andre, og andre igjen har de største fiendene inni seg selv. Men ofte er det skader og traumer påført av andre. En eller annen gang i livet. Det at noen kan gjøre andre så vondt, er helt uforståelig for meg. Om det er omsorgssvikt, overgrep, mobbing, utestengelse, trakassering, hat eller hets. Traumer man opplever, er noe som er med hele livet, og for mange kan de vonde følelsene og tankene være altfor mye å bære alene.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Noen opplever å ikke være godtatt og akseptert som den man er, og får beskjed om å forandre seg og levemåten sin. Andre påfører en skam som for mange ikke er til å leve med.

I dag leste jeg et innlegg fra en i partiet Konservativt, som går til valg på blant annet å fjerne rosa kompetanse, og undervisning om mangfold, i skolen. Og jeg lurer på om disse menneskene, forstår konsekvensene av hva de prøver på her. Hva tror dere skjer om alle de barna som føler seg annerledes, ikke får høre og lære at de er bra nok? Det handler ikke om å lære barn å være skeive, for det funker like lite som at du som heterofil omvendes til å bli homofil. Men det som skjer, er at de som føler seg annerledes, får en trygghet om at det de føler er ekte. Det er riktig, og det er trygt. Og de får en grunnleggende læring som kan føre til at livet arter seg helt annerledes enn om de ikke hadde hatt den læren i skolen.

Mennesker tar livet sitt!

Og vi må gjøre det vi kan for at flere skal orke livet. For at flere skal leve livet.

I dag er det verdensdagen for forebygging av selvmord, og til onsdag skal vi være med på gå for å leve aksjonen i Fredrikstad. Bli med du også, og vis at vi sammen er sterkere. Les mer her.

Trenger du noen å snakke med?

Mental helse : 116123

Regnbuetelefon:94003629

Kirkens SOS: 22400040