Hvorfor er det greit å såre seg selv?

Hva tror du det vil si å leve skjult som homofil? Eller å leve skjult som den man er. Vi har jo alle sikkert noen hemmeligheter, i større eller mindre grad. Men å leve et liv hvor du ikke kan være deg selv, det gjør veldig mye med mennesker.

Det går lenge hvor man kan fortrenge ting, man kan holde seg opptatt så ikke det er så mye tid til å tenke på seg selv, men jeg tror det kommer en tid for de fleste hvor det til slutt ikke går lenger.

Sosiale medier og internett gjør at fordommene er veldig synlig, og det er nok de kommentarene som ikke er bra- som vi ofte fester oss ved. Det kan stå 10 bra, men så kommer det en om at du kommer til helvete, eller hvor syndig det er å være skeiv.. Og er du da usikker og redd, så er det selvfølgelig den kommentaren som sitter. Kanskje sammen med litt lav selvfølelse, å ikke tro at man er verdt det.

For min del, så var det litt sånn; Nå er det noe med meg igjen. Nå skal Hege komme med en bombe nok en gang. Hun som har fått barn tidlig, og gjort ting opp igjennom som har gjort at jeg har vært et samtaleemne rundt mange middagsbord. Nå skulle det på nytt være noe å snakke om.

Den tanken slet jeg lenge med.

Men så ble jeg voksen. Jeg ble trygg, etter terapi og hjelp- og jeg følte det inni meg at jeg var også verdt å leve livet mitt som meg. Jeg skjønte at det var mitt ansvar og ta tak i livet mitt, for å få det bra. For uansett terapi og hjelp, så var det ingen andre som kunne gjøre den biten for meg. Jeg sto fram, 36 år var jeg blitt- med fem vidunderlige barn, og det gikk bra:) Noen måtte bruke litt tid, noen har forsvunnet fra livet mitt på veien- men de aller fleste tok det helt fint.

I mitt hodet så var det så altoppslukende at jeg følte alle andre ville synes det var en like stor greie som meg, men det var jo selvfølgelig ikke det. For folk har nok med sine egne liv. Jeg ble jo snakket om, det overhørte jeg selv også. Jeg ble snakket om på butikken og på ferja uten at de engang viste at det var jeg som satt å hørte på;)

Men så roer det seg jo. Nettopp fordi folk er opptatt med sine egne liv.

Og jeg fikk det bra. Jeg fikk det så bra med meg selv, og med det kom en trygghet og en ro og en glede over ingenting. Jeg kunne gå å kjenne på ordentlig glede sånn helt ut av det blå. Det gjør jeg enda.

Ja jeg har barn, og barna mine har en trygg og glad mamma- som lærer dem at det er viktig å være seg selv. Det er viktig å være den man er, ta ansvar for eget liv og at de er sjefen i eget liv.

Og i 2022, så får jeg mange meldinger fra mennesker som ikke tør å stå frem. Som lever i ulykkelige ekteskap og forhold for å gjøre det alle andre forventer og fordi de er redd for å såre andre. Men hva med oss selv? Hvorfor er det så greit å såre oss selv?

Hvorfor kan du ikke la deg selv være lykkelig også? Ditt liv skal ikke gå på bekostning av alle andre. Du er verdt å ha det bra<3

Jeg tror noen av dere som leser, føler dere truffet nå- og da vil jeg si at jeg er her. Jeg og så utrolig mange andre. Vi er her, vi heier på deg- og du er verdt det. DU er verdt å være deg selv.

Det innlegget her ble langt, og jeg kjenner jeg får tårer i øya av å tenke på noen av dere som følger meg. Jeg vet hvor tøft det, jeg vet hvor vanskelig det er og hvor vondt det gjør i hjertet å ikke kunne leve som den man er. Men husk, det kan gå bedre enn du frykter.

Mest sannsynlig så vil det gå bedre enn du frykter.

Ikke skam deg for at du er deg <3 Du er mer enn bra nok <3

 

Er det noe du bør se i kveld…

Så er det denne.

Episode 1 – discovery+ (discoveryplus.com)

Dokumentar serien UT. Den ligger på discovery. Du kan lese mer om den her i artikkelen fra VG. Eller bare se den rett og slett. Det er den verdt.

Her er det kjente mennesker som snakker om legningen sin, og om loven som ble opphevet for 50 år siden. Den er absolutt verdt å se, og det gjør meg jo takknemlig. Takknemlig for de som har kjempet før oss, takknemlig for at vi bor i et land som faktisk kan vise en serie som dette.

Takknemlig for at flere og flere ser at vi er bare mennesker alle sammen.  Takknemlig for Kim Friele <3

Jeg tror mange ikke klarer å se omfanget av hva det gjør med noen å leve i skjul. Å leve på en løgn for andre mennesker, og ikke være seg selv. Og hvor mange opp igjennom tiden har tatt livet sitt. Og fortsatt gjør.

Selv om mye har endret seg, og så mye er bedre- så finnes det fortsatt altfor mye fordommer. Som skremmer mange fra å være seg selv, og det er så trist.

Se den , og del den gjerne med alle du kjenner:)

Det er ting som den serien her, som ufarliggjør og synliggjør og normaliserer mennesker. Og det trenger vi:) Mer enn vi aner.

 

 

 

Det er snart ikke plass igjen på kjøkkenet mitt..

I dag er det sykt barn her, så da ble det en pusledag hjemme:) Jeg gror snart ut av kjøkkenet, så håper snart været snart blir så alt kan stå ute i drivhuset hele tiden:) Men moro er det.

Chilli, mais, tomater, agurker og ulike urter venter på å komme ut. Eller jeg venter i allefall på at dem skal komme seg ut 😉

Lofusen min kommer tilbake for 3 året på rad, og det er artig. Det er den fineste sommerplanta jeg vet om. Og ekstra moro når dem kommer igjen. Det gjør den virkelig i år igjen.

Jeg har jo ikke grønne fingre, egentlig, men til og med jeg får det jo til 🙂 Det handler vel om det samme som med mye annet, og bare ha litt omsorg kanskje ? I fjor ga i allefall omsorgen 26 agurkplanter- så jeg har tatt det litt penere i år:P

Så jeg håper Storm og Yr kommer med et langtidsvarsel snart som gjør at det ikke trenger å bæres ut og inn her. Så skal dem få kose seg i drivhuset som sønnen lagde til meg i fjor 😀

Ellers skal det skrives en del i dag, og lage litt ekstra god middag til ett barn som er litt tufs. Sofa, kompani lauritzen og hjemmekos er på kalenderen i dag- og sånne dager er ikke så verst dem heller;)

 

 

 

Skal ikke kimse av gode nyheter på en tirsdag

God start på uka 🙂

Mamma er i gang med runde to med cellegift/immunterapi og legene sier prøvene hennes er veldig bra og at kroppen responderer bra på behandling:D DET er en ekte gladnyhet sånn på en helt vanlig tirsdag.

Vi har hatt pandemi, det er krig, det er mye enkelthistorier som berører oss mennesker til enhver tid. Og alt det setter seg jo i kroppen vår. I hjertet vårt.

All historie er historie vi bærer med oss videre. Og alle historiene er like mye verdt. Det du har på hjertet, og i tankene- er like mye verdt som det jeg har. Vi er ulike mennesker, med ulike historier, og det blir en del av oss det vi erfarer gjennom livet.

Men så er det så viktig å leve her og nå. For det er jo kun det vi akkurat vet hvordan er.

Etter de siste årene, så har vi vel kanskje fått en enda større forståelse for å ha det bra. Å leve bra, gi slipp på bagateller. Ta vare på de øyeblikkene og livet som det er. Ikke at det alltid er så enkelt, for det er jaggu ikke.

Det er ikke lett å smile når hele verden kjennes kjip. Så kanskje ved å kjenne på dårlige følelser, så blir det enklere å finne de gode også?

Jeg vet ikke, men en nyhet som i dag gjorde tirsdagen superbra:) Og med en barnebursdag nå på kvelden så blir det fred og ro og fornøyde store og små i kveld.

Beina på bordet, sommerhytta på tv.. men aller først en kveldstur i skogen med den fineste pelsgutten jeg vet om <3

 

Send homofile til Svalbard

I dag er det lesbisk synlighetsdag:D

En dag som setter fokus på utfordringer, og en dag som feirer lesbisk mangfold. Jeg velger denne dagen til å synliggjøre fordommer, fordi jeg er synlig- fordi jeg er lesbisk- og fordi jeg er meg.

Jeg har jo hatt bloggen en stund nå, og det har blitt noen “gullkorn” opp igjennom.

Og det viser hvor viktig det er å være synlig som skeiv.

Det viser hvor mye frykt og uvitenhet som finnes.

Og hvor viktig pride er, ikke minst..

Noen “gullkorn”, som jeg velger å tro er fra en liten gruppe. Men de blir så sterke, og så synlige, og skremmer mange. Og flokk mentaliteten i kommentarfelt, tar mange ganger helt av.

Jeg tror jo, helt sikkert, at vi er aller flest som heier på hverandre. Jeg tror vi er aller flest som vil hverandre godt, og aksepterer hverandre som heterofil eller skeiv. Men vi er ikke synlige nok.

Å våge å stå opp mot urett, er så viktig. Også når det ikke gjelder seg selv.

Ett lite bidrag til lesbisk synlighetsdag;) Som sier noe om viktigheten av å være synlig, og viktigheten av å være snille mot hverandre. Akseptere hverandre, og respektere hverandre.

Det er helt greit om du er lesbisk. Vær deg selv <3

 

En ny uke er i gang

Wow som det har strømma inn meldinger. Mange mener mye om regnbueflagget, og noen ganger så lurer jeg på hvordan de som vil brenne og ødelegge finner bloggen min. Lurer på hvorfor de gidder å lese bloggen min egentlig 😛 Jeg skal bruke litt tid på å lese over alle, så kommer jeg tilbake med en oppsummering på det:)

I mens er det mandag og ny uke. For dere som spør om mamma, så skal jeg ta en kort oppdatering. ( Med hennes tillatelse selvfølgelig)

I morgen er det cellegift og immunterapi behandling nummer to. Disse to ukene har gått med til litt kvalme ( takk for gode medisiner), noen dager med smerter i kroppen og spesielt beina, utmattet og sliten, men med flust av gode øyeblikk. Håret falt av på dag 13. Mye følelser er det jo oppi det her, men hun sier selv at hun har en så ro i kroppen. Spiser sunt, hviler mye, gjør ting som gir god energi og hun setter så pris på alle som spør og bryr seg.

Hun er så god på å være her og nå, og ta en dag om gangen.

Og livet er jo nå.

Vi kan tenke masse tilbake på fortiden, og vi kan bekymre oss masse over fremtiden, men livet vet man aldri hva kommer med når. Så livet nå- er det beste vi har, tenker jeg.

Jeg har på følelsen at dette vil bli en innholdsrik uke, med flere spennende møter- så det skal jeg selvfølgelig utbrodere mer om snart;)

Lag deg bra dager, vær med bra folk, og kos deg sammen med deg selv også. Er det noe jeg har lært, så er det at den aller viktigste å trives med- det er meg det;)

 

 

 

Henger du opp flagget?

Jeg snakka litt i går med en som også har stått fram som voksen, og vi snakka litt om hva det gjør med oss. Innvendig og følelsesmessig. Jeg tror det er vanskelig å beskrive, men den følelsen av å være seg selv- hundre prosent, det er en helt ubeskrivelig følelse.

Det gir en ro som jeg aldri har opplevd før jeg sto fram. Jeg syns det var rart å stå fram, at det skulle være en nødvendighet- men for meg var det utrolig viktig.

Fordi det er en så stor del av meg som jeg ikke har sagt til noen. Ikke før jeg ble 36 år.

Samfunnet er jo fortsatt lagt opp sånn at de aller fleste tar for gitt at de fleste er heterofile. Egentlig litt rart, med tanke på hvor mange som er skeive.

Når jeg henger opp flagget, så er det mange som sier; så fint at du gjør det- så tøff du er. Og jeg skulle så ønske at så mange fler hang det opp. Kanskje det da blir vanskeligere å ødelegge og å ta det ned for de som gjør sånn. For det virker som det er ganske “vanlig” i nedre del av Viken at regnbueflagg blir ødelagt.

I fjor vet jeg to steder hvor det ble påtent og hvor det bare var flaks at ikke huset starta å brenne også. Og det er jo galskap.

Så nå har jeg lyst til å kartlegge litt, og vil spørre en del mennesker om de henger opp regnbueflagget- og hvorfor, eventuelt hvorfor ikke. Er du redd for å henge det opp? Eller har det aldri vært noen tanke for deg kanskje?

Svar gjerne i kommentarfeltet:)

Hva mer kan man ønske seg lissom?

Joa det er ganske mye mer jeg kan ønske meg:P

God helse for alle rundt meg, fast inntekt hadde jo vært fint, og litt fremkomstmidler, litt sånn sparegreier og sånn- men alt i alt… Jeg har det fint. Så klart jeg har noen hemmelige drømmer og ønsker….. Og jeg har troa, og jeg står på for det som engasjerer meg og det jeg brenner for- så en dag så betaler alt det seg.

Men herregud.. Dette her er gratis…

Sola varmer, det spirer overalt og jeg kjenner det langt inni hjertet at det her er så gode dager.

Det har vært tøffe uker, og jeg har fått en påminnelse om å ta vare på det man har. Livet vet man aldri hvilke veier går. Men så snur vi det til å bruke dagene. Vi snur det til å puste riktig, ta vare på hverandre og være glad i hverandre. Til å ikke bry oss om bagateller.

Mammas kreftsykdom ble en påminnelse om hvor heldig vi tross alt er, som har hverandre. Jeg skulle gjort alt i verden så hun skulle slippe å gå gjennom det her, men er det noe jeg har lært av mamma- så er det å ta en dag om gangen og å bruke dagene vi får og har <3 Til å hoppe ut i sjanser og våge litt.

Og det pusher ho meg stadig på;) Og det funker.

Så i helga skal vi feire minsten som blir 12 år .. Helt vanvittig å ha gutter på 12,13,18,22 og 26 år.. Og enda føler jeg meg ung 😉

Jeg er heldig, og ingen ønsker i verden kan måle seg med det.

Håper du får en fin helg der du der, med dine folk. At du blir litt solbrent (husk solkrem), får en god latter, god søvn, gode klemmer og deilige vårdager.

God helg <3

 

Det var stas

I dag ble jeg invitert til Østfoldmuseet sin markering av Skeivt kulturår, og det var spennende. De har laget historien til Henki Hauge Karlsen, som var en bartender som mistet jobben på Papillon i Fredrikstad på grunn av at han var HIV syk. Du kan lese mer om det her.

Det er så fint at de har tatt dette initiativet i hjertet av gamlebyen.

Historie er så viktig. Markering er viktig. For at vi skal gå fremover, så må vi huske og lære alt som har vært.

I dag har vi det mye lettere i Norge, og flere og flere erfarer at det å være skeiv- er å være menneske. Men fortsatt så er det mye fordommer. Fortsatt blir mange hetset, trakassert, mobbet og sjikanert for å være den man er. Fortsatt brennes det regnbueflagg, og fortsatt ønsker noen skoler og foresatte,  at barna våre ikke skal få opplæring om legninger og kjønnsidentitet. Fortsatt har vi helsepersonell som vegrer seg for å behandle skeive.

Det var stor stas å få være der og si noen ord om Fredrikstad Pride, og også om bedriften min og hva jeg ønsker å oppnå. En bra kveld med fine folk <3

Og ikke minst så varma det hjertet og se dette på utsiden av kirken i gamlebyen. Det gjør et skeivt hjerte rørt.

Og med det været her:) Trenger vel ikke si mer..

 

 

Da avsløres det

Jeg har det bra, og jeg er i orden- og det ble satt et fokus i går.

Etter å ha hatt en stille dag i går, på sosiale medier, med bilder som gikk i svart. Eller grått. Det kom mange meldinger som gikk på om jeg hadde det bra, om alt var i orden, og det var vanskelig å ikke svare, så i dag skal jeg svare hvorfor jeg gjorde dette sammen med med mange andre.

I dag er dagen hvor det for 50 år siden skjedde noe stort. Paragraf 213 som forbød seksuell omgang mellom menn, ble avskaffet. Foreningen FRI la ut en kampanje hvor skeive skulle la sosiale medier gå i svart, og være stille hele dagen. For å rette oppmerksomheten mot markeringen som er i dag.

Vi gikk i svart for alle som har måttet tie, som har måtte leve i skjul med legning og kjønnsidentitet. Vi gikk i svart for alle som har måtte elske i skjul, og som fortsatt lever og elsker i skjul. Og at dere var så mange som reagerte, syns jeg er utrolig bra. At dere var mange som lurte på om jeg hadde det bra, setter jeg stor pris på <3

Jeg kan tie 1 dag, men i dag er jeg kampklar igjen. For den kampen vi kjemper, den er for alle. For mangfoldet gjelder oss alle. Det er flere og flere som erfarer at skeive mennesker- vi er bare mennesker vi også. Vi er mennesker alle sammen, som alle har en rett til å få være seg selv, og elske den man elsker.

Vi er heldig som bor i Norge, og det er lettere å være skeiv i dag enn for 50 år siden..

MEN den friheten kommer ikke av seg selv. Den kommer ikke uten synliggjøring, bevisstgjøring, kunnskap og kompetanse. Friheten kommer ikke av seg selv.

For fortsatt så brennes det regnbueflagg i Norge. Fortsatt er det foreldre og besteforeldre som kjemper for at ungene ikke skal lære om legning og kjønnsidentitet på skolen. Fortsatt er det helsepersonell som nekter å behandle skeive. Fortsatt blir mange trakassert, sjikanert, hetset og mobbet for å være seg selv.

I dag henges flagget opp. Og det henges opp for oss alle.

For mangfold, for å være seg selv, for kampen alle har tatt og fortsatt tar, for frihet og for grunnleggende menneskerettigheter.

For oss alle .