Nok en fin dag med familien min<3. Jeg er ganske så heldig . Vafler på terrassen og sol. Til og med mamma på besøk <3 Ferdig med de verste bivirkningene etter cellegift kur nummer en, og på stigende form nå.
Nå er gutta dratt til pappan sin, og jeg er vel etablert på kjøkkenet med pc, tente lys og musikk. Og ikke minst briller;)
Kjøkkenet er husets hjerte, og det er mange ganger jeg ikke kommer lenger inn før det er på tide å legge meg. Jeg trives godt her, og kjøkkenet er utgangspunkt for fine stunder alene, og for fine samtaler med andre.
Nye discover weekly på spotify, et glass vin og litt sjokolade så har frøken Hansen det som plomma i egget.
Fortsatt god påske alle sammen. Håper dere har fine dager:)
De kom i år igjen. For 3 året på rad så er det to ender i dammen min. Og hvor koselig er ikke det. Det er det aller beste vårtegnet:)
Jeg bor jo på det beste stedet i verden, og jeg elsker å være hjemme. Tror vel det nesten ikke finnes noe mer hjemmekjært menneske enn meg. Den plassen her har alt jeg trenger av ro og fred og glede. Jeg bor på ett sted jeg før kunne tenkt meg å reist til for å lade batteriene.
Så hjemmepåske asså:) Med alle barna innom i løpet av uka, til og med de store <3 Og ingenting kan vel glede meg mer.
Og etter alt som har skjedd de siste ukene, så var dette det alle beste nå. For livet slår ned, uten at man får gjort så mye annet enn å følge med og gjøre det beste ut av dagene. For livet er livet lissom, og noen ganger så slår det ned mer enn man ønsker.
Samtidig så gir det perspektiv på ting. Det er mye som blir bagateller, og man får en påminnelse om å bruke det man har på bra ting og på bra mennesker.
På gleder og på å gjøre det man ønsker å gjøre, og å ha det best mulig:)
Og det er en påminnelse som er fin å ta med seg innimellom.
Noe helt annet jeg bruker og skrive om, men dette er en påskesyssel her hos meg- og jeg ble superfornøyd:) Jeg elsker å sitte å pusle med noe på kvelden, men skuldrene er ikke helt på lag- så det går litt senere enn vanlig.
Nå er jeg jo ekstremt glad i farger, og regnbuens farger betyr jo litt ekstra- så da ble det en veske til meg selv. Og den ble ferdig til slutt.
Livet kommer med erfaringer og opplevelser. Noen skulle man helst vært foruten, og noen gjør livet rikere og bedre. Alt vi går gjennom, gjør noe med oss. Og vi forandrer oss gjennom livet.
Det vi trenger og behøver i en del av livet, kan være noe helt annet i en annen epoke.
Vi forandrer oss, men er fortsatt oss selv. Vi forandrer oss, utvikler oss og lærer mer om både oss selv og andre mennesker.
Noen finner ut av seg selv og hvem de er tidlig, andre bruker lenger tid. Som det å være skeiv. Noen vet allerede fra de er små, hvem de er- likevel så forandres vi med årene. Sykdom, sorg og glede forandrer oss.
Hva vi ønsker i livet, forandres. Hva vi trenger, forandres.
Det diktet her til Trygve Skaug syns jeg er innmari fint;
Det er ikke sikkert
du ser denne beskjeden
men hvis du ser den
jeg har fått noen nye fregner
du ikke har sett
sånn at du vet det
jeg er liksom ikke helt
den samme gamle
Og det er greit det.
For hvem du er, skal ikke gå på andres forventninger til deg. Hvem du er, skal komme innenfra deg- og noen vil alltid ikke være fornøyd. Noen vil alltid fortelle deg hvem du skal være, og hva du skal gjøre. Men de er ikke deg!
Og den aller viktigste for deg- er deg. Du er den som har makten og ansvaret for å gjøre ditt liv til det beste for deg. Det er ingen annens ansvar.
Det er søndag, det er sol i Fredrikstad, og det er en dag for å gjøre noe for deg selv. Gjør noe du blir glad av. Vær sammen med noen som gir deg glede. Gjør noe for deg selv <3
Å gå med stress over tid er slitsomt, uansett hva det gjelder. Det å ikke klare å finne den roa innvendig som vi trenger for å ha det best mulig. Den vi trenger for å lade opp, og for å koble av og ut.
Når det hele tiden surrer tanker innvendig så er det vanskelig å koble av. Men viktig.
Jeg bruker skogen, og jeg bruker spikermatte. Jeg skriver, og jeg bruker noen dager helt alene. Det er mine triks for å klare å ta vare på meg selv, og for å slappe helt av. Jeg trives i eget selskap, og det er da jeg slapper av aller mest. Det er da jeg finner energi til resten av dagene. Og det er veldig viktig for meg å ta meg tid til.
Uten å få dårlig samvittighet for andre. Og etter en dag eller to så har jeg lada nok, og det har jeg nå- så i dag blir det vin med fine folk:) Fredag-vin og god energi- det skal man ikke kimse av.
Samtidig så går vi til påskeferie og det er jo deilig:) Sove lenge og sene kvelder med ungene. Filmer og påskejakt og forhåpentligvis så forsvinner snøen like fort som den kom;)
God fredag alle sammen. Ta vare på hver dag, og husk at livet er nå- her og nå er øyeblikk du senere vil savne. Her og nå skjer livet som blir en av de dagene som gikk så fort.
Kos deg, gjør ting du blir glad av:) Gjør en ting andre blir glad av. Ring en det er lenge siden du har snakka med, send en melding eller smil til noen. Det er ikke så mye som skal til.
Alene er vi sterke, og sammen er vi dynamitt. Det skjer så mye vondt i verden at vi må ta vare på det som er bra, og ikke fokusere på bagateller. Som Per Fuggelli sa;
Velkommen vår! Med snø og faenskap:P Men jeg tror ikke det varer så lenge. Imens så har jeg planta meg godt foran peisen, for i dag får jeg bare ikke varmen uansett hvor mye jeg kler på meg eller fyrer.
Først skal jeg skrive bittelitt, så skal jeg finne meg en god good feeling film hvor det er bare glede og stas;) For det trengs å rømme litt inn i en god film innimellom. Og ekstra godt under pleddet når været er som det er.
Jaja den alderen, som bare er et nummer- den innhenter oss alle. Jeg har jo skjønt det en stund at jeg ser litt dårlig- og armen er blitt lengre og lengre når jeg har lest på telefon, men ting tar tid 😉
Og nå skjønner jeg hvor dårlig jeg har sett, når både skrifta på pcen blir klarere OG større:P Så nå får vi se om det blir litt mindre skrivefeil framover da;)
Alder er jo bare er tall, men så er det jo sånn at visse ting følger alderen uansett om man vil eller ikke. Bare å innse det tenker jeg. Så får vi heller holde på at hver alder har sin sjarm, for det stemmer jo. Og heller være glad for disse hjelpemidlene som i får:)
Og være glad for hver alder vi får også kanskje. Vi forandrer oss jo gjennom hele livet, og sånn skal det jo være. Vi lærer mer, erfarer mer, blir tryggere i oss og på livet, og kanskje blir vi flinkere til å nyte det vi har?
Jeg tror det er viktig å nyte dagene man har, gjøre ting man blir glad av. Ikke gå på akkord med andre, og ikke være til for alle andre hele tiden. Jeg tror det er viktig å være tilstede for seg selv også. Ikke være avhengig av hva andre trenger og krever og forventer hele tiden. Det er lov å si nei. Du skylder ingen andre enn forklaring på hvorfor du har det best som du har det.
Jeg får meldinger titt og ofte som handler om dette. Det å ta så store hensyn til alle andre, bortsett fra seg selv. Mange føler seg ikke verdt nok til å bry seg nok om seg selv. Mange er redd for å sette seg selv i forsetet litt. Redd for å bryte andres forventninger. Det tenker jeg vi må slutte mer med!
Du er ikke ansvarlig for noen andres lykke og liv ( av voksne mennesker). Alle voksne mennesker må ta egne grep og eget ansvar for å ha det bra. Er du rundt mennesker som ikke lar deg være deg, så kanskje du skal utvide kretsen litt. For jeg er sikker på at det er flust av mennesker som vil være med deg akkurat som den du er <3 Og de menneskene finnnes. Jeg tror du også finner dem, ved å være akkurat den du er.
Gjør en ting som gjør deg glad i dag- uavhengig av hva du tror alle andre mener og tenker. Gjør noe for deg selv. For det kan du, det bør du og det er du verdt:)
Noen ganger lærer vi litt mer om ting man helst skulle vært foruten. Noen ganger blir vi tvunget til å lære om noe som er skremmende, og nytt- og uten å velge det selv. Nå lærer vi mye om eggstokk kreft og behandlingen som følger det.
For her har kreften slått ned i familien, og det er min mamma som er rammet av eggstokk kreft. Det er nesten rart å skrive det, men er det noe jeg og mamma har felles- så er det at vi vet at livet kommer med sine ups and downs, og vi er gode på å finne glede i det meste. Vi er gode på å le sammen, til og med i de mest bisarre situasjoner så finner vi en god latter.
Og det tror jeg er kjempeviktig. Med galgenhumor, og det å kunne smile og le med god samvittighet selv om livet butter mot.
Så er det like viktig å kjenne på de kjipe følelsene. På frykten, usikkerheten på hva som skjer framover, hvordan hun reagerer på behandling og videre. Men her må vi ta en dag om gangen, og jeg har så troa.
Jeg har troa på et helsevesen som viser seg å være de beste i verden på eggstokk kreft, og jeg har troa på mamma som er sterk som en bjørn- og som har evnen til å ta en dag om gangen og til å ikke grave seg ned.
Etter jeg skrev om mamma, så er det flere som har sendt melding som også er igjennom en kreftsykdom- eller har et nært familiemedlem som er igjennom.
Det er mange i samme situasjon som oss nå, og er det noe jeg tar av meg hatten for- så er det hvordan helsevesenet har vært de siste ukene her. ALT har gått på skinner, pakkeforløpet er klart og av alle de ulike som er inni bildet så har det vært tydelige og klare beskjeder og et trygt helsevesen å forholde seg til.
Og det er viktig å få fram det positive og <3 Tenk om all behandling kunne hatt ett pakkeforløp som fungerte like bra som dette.
For oppi alt som skjer, så er det utrolig godt å være trygg på at helsevesenet funker og vet hva de gjør.
Så i dag starter mamma med cellegift og immunterapi, og kampen er i gang:) På selveste bursdagen hennes:D
Lag deg en fin dag, håper du også har sol der du er, og at du finner noen gleder selv om du kanskje har det vanskelig.
Så kom regnet. Heldigvis kom det som regn, og ikke som snø 😛 Det er en glede på en mandag selv om det er bittelitt stusselig. Likevel så var det jo så tørt nå at det trengtes litt vanning av naturen.
I dag er det ikke mye jeg skal gjøre. Og det skal jeg ikke gjøre med god samvittighet. For med en bestemor på sykehuset, og en mamma som starter cellegift i morgen- så er det helt greit å ha litt Hege tid. Også på en mandag. Så etter å ha bikka 26 telefon samtaler før kl 14- så logger jeg av litt 😉
Jeg logger av litt, og tar vare på meg selv. For det har lært at er lurt;)
For Hege-tid setter jeg jo pris på. Det å bare sulle i min egen boble med god musikk, pc og fyr i ovnen er absolutt ikke å kimse av. Det er deilig, og det er nødvendig. Og en tur i skogen med pelsdotten selvfølgelig. Den muligheten har jeg i dag, og den griper jeg med alt det er verdt.
Jeg er jo ei som kan framstå som veldig utadvendt, men så er jeg jo ikke det. Jeg er mer introvert enn ekstrovert, og så utrolig avhengig av dager for meg selv. Spesielt når det blir litt mye, så trenger jeg alene tid. Jeg har i allefall skjønt at jeg aldri kunne hatt en ren telefonjobb;)
Og nå kom det også litt sol 😀 Små, fine gleder <3
Ha en god mandag alle sammen, og ta vare på hverandre- og ikke minst- ta vare på deg selv.
Jeg har ikke lest alle meldinger de siste ukene, men jeg så nå i helga at jeg har fått en mail fra ei datter av ei eldre dame som har stått fram som lesbisk som voksen. Hun skrev til meg fordi moren hadde opplevd et lite hyggelig helseopphold.
Hun hadde snakket om sin kone til pleiere, og fikk til svar av pleieren; Noen andre må komme inn til deg, for jeg steller ikke sånne mennesker som deg….
Det er så utrolig trist å lese, og det mest skremmende er at det ikke overrasker nevneverdig. Det er forsket på skeive eldre, og at de ofte går inn i skapet igjen etter møte med helsevesenet- og det gjør meg så trist og sint.
I år så er det 50 år siden homofili ble avkriminalisert, og de menneskene som er eldre i dag- har opplevd at det å elske noen , var kriminelt.
Så klarer de å leve som den de er, med den de elsker for så å bli møtt dømmende og utrolig nedverdigende av helsepersonell! Helsepersonell som skal ta vare på oss når vi ikke klarer det selv. Helsepersonell som skal behandle alle likt, som skal ha respekt for mennesker og for grunnleggende menneskerettigheter. Jeg fatter ikke at det går ann, og jeg håper virkelig det blir lagt inn en klage på dette fra familien hennes.
Fordi det må synliggjøres.
Dette er selvfølgelig ikke majoriteten av helsepersonell, men det er uansett for mye. For denne dama er det skrekken hun sitter igjen med etter sitt møte med de hun skulle være trygg på. Og det er utrolig synd. Og utrolig unødvendig!
Sier som Liv Ullmann; Det er ikke vi og dere- det er oss.
Behandle alle med respekt, vær åpen og nysgjerrig, villig til å lære. Å elske et annet menneske finnes ikke feil- uansett hvilket kjønn du elsker..
