Er din tro viktigere enn min?

I lys av alle de siste innleggene mine, som omhandler Visjon Norge og Kristne mennesker som tror de har rett til å fortelle meg hvordan jeg skal leve livet. Som kommer med trusler, og som ikke gir seg. Som absolutt ikke gir seg. Innboksen min er full av trusler om helvete og dommedag. En dommedag som tydeligvis nærmer seg fordi jeg elsker en dame. Bibelsitat på bibelsitat. Noen velger å ytre seg i kommentarfeltene, men de aller fleste gjør ikke det offentlig, og sender det på melding til meg. Alt med et budskap om at jeg skal ha dårlig samvittighet for hvem jeg er.

Vel, jeg orker ikke svare dere privat lenger, så her er et svar til dere alle!

Jeg har ikke dårlig samvittighet eller kjenner på skam for å være den jeg er. Dere får ikke meg til å føle meg mindre verdt fordi jeg ikke mener eller tror det samme som dere.

Min tror er ikke mindre viktig enn din. Min kjærlighet er ikke mindre viktig enn din. Jeg er ikke mindre viktig enn deg. Jeg skal respektere din tro så lenge du ikke skader andre med troen din. Så lenge du også kan velge å respektere at andre mennesker er ulike deg. Det er et utrolig gnål om at det er en forskjell på å være homofil, og å praktisere. Det heter ikke praktisere, det kalles sex! Og det kalles kjærlighet.

Kall en spade for en spade. Jeg kan være så lesbisk jeg vil for deg, bare jeg ikke er det gjennom å vise min kjærlighet gjennom å ha sex! For øvrig noe av det mest tullete jeg har lest.

Er det noen som er opptatt av mitt sexliv, så er det mange av de som kaller seg kristne, og som nevner det i samtlige meldinger. Og hvorfor i all verden er dere så opptatt av det? Hva med å heller se meg som et menneske? Et menneske som har evnen til å være glad i andre?

Jeg spør da ikke deg hva som foregår på ditt soverom, så hvorfor i all verden er du så opptatt av hva som foregår på mitt?

Selv om jeg skriver mye om kristne mennesker, så håper jeg dere skjønner at jeg ikke tar alle over en kam her. For meg er ikke den dømmingen av andre mennesker, kristendom. Å være kristen for meg er å oppføre seg snilt mot andre, vise nestekjærlighet og medmenneskelighet og å respektere hverandre. Ikke dømme. Være mot andre sånn du vil andre skal være mot deg. Ikke skade andre, og med det mener jeg både fysisk og verbalt. Ord kan skade like mye som et slag.

Jeg blir oppgitt, og jeg blir litt lei meg. Det er mange  som sender meg meldinger hvor de som skriver føler at de står over meg i rang, og som føler det som deres plikt å si til meg at jeg havner i helvete på grunn av hvem jeg er. Vel, la nå det være en sak mellom meg og Gud når den tid kommer. Fei for din egen dør, for skal man gå gjennom alt som er synd i det gamle testamentet så er vi syndere hele gjengen.

Noen ganger så holder det å være snill, tenker jeg. Og det er ikke så vanskelig som det høres ut….

Flaskepost til deling

Husker dere før i tiden? Når vi skrev “kjedebrev” og la i postkassa til hverandre som skulle spres videre. Eller når vi kastet ut en flaskepost, ventende med en barnslig iver over hvor langt den ville nå og hvem som ville lese brevet som så omstendig lå krøllet oppi flaska.

Jeg ser på alle blogger og leserinnlegg som går rundt og rundt, og det meste handler om klær og utseendet. Lange vipper, extensionhår og innlegg for å fremheve rumpe og pupper. Mye med fokus på hvordan vi er utad. Hvordan andre mennesker ser oss. Mange innlegg med en urealistisk forventning om hvordan kroppen skal se ut. Hvordan idealet er, og hvem vi skal strebe etter å ligne. Hvordan vi skal se ut, hvordan vi skal ha sex og hvordan vi alltid skal se vårt beste ut. Mye handler om at andre skal fortelle oss hvordan vi skal være!

Jeg har lyst til å lage et lite “kjedebrev” her, eller en flaskepost om det kan kalles det. Det er en utfordring til alle dere som leser, og som følger meg, og jeg håper ordene jeg skal skrive her, vil bli en liten kjedereaksjon. Et kjedebrev som jeg håper vil nå dagens ungdom. Et brev som handler om å være seg selv, og å finne den styrken vi har til å være stolt av oss selv.

Flaskepost.

Når du åpner den “flaskeposten” her og leser, så er det fordi jeg har noe å fortelle deg. Og det jeg skal fortelle deg nå, er noe jeg håper du aldri glemmer. Når dagene dine er tunge og ingenting ved deg selv føles bra nok, så vil jeg du skal huske det her.

 

Hvem lever du ditt liv for? Lever du ditt liv for at andre skal være fornøyd, så skvis inn plass til en til. Den viktigste personen i ditt liv- deg selv! Lag plass til deg selv i ditt eget liv. Og gi deg selv litt rom. Gi deg rom til å ikke måtte være perfekt hele tiden, og gi deg rom til å slappe av, og til å nyte den du er. For du er mer enn bra nok. Og du har lov til å være deg selv. Du har lov til å velge deg selv.

 

Jeg har kjent på å ikke følt meg bra nok. Mange ganger. Og jeg har hatt noen mennesker rundt meg som tydelig har vist meg at det jeg gjør aldri når opp eller aldri er bra nok. Det tok lang tid å komme vekk fra de følelsene, og jeg kjenner på det innimellom enda. Men nå vet jeg heldigvis bedre.

Jeg vet at jeg er bra nok. Jeg er fornøyd med meg selv, og det holder det.

Det er ingen andre som går i dine sko. Det er ingen andre som vet hvordan det er å være deg, og det er ingen som skal få lov til å fortelle deg at den du er, ikke er bra nok. Det er ingen som kjenner dine følelser og din kropp bedre enn deg selv. La deg selv få lov til å være deg ! 

Finn den styrken inni deg til å være deg selv. Den er der, det kan hende du bare må grave litt for å finne den.

Du er sterkere enn du tror, og du er bra nok. Rist av deg følelsen av å være liten, eller ikke bra nok. Det er nok til syvende og sist opp til oss selv hvordan andre får oss til å føle oss. Det har ikke noe å si om du er heterofil, homofil eller lesbisk. Det har ikke noe å si om du er høy eller lav, blond eller mørk.  Vær den du er, og finn den stemmen inni deg som sier at du er bra nok.

For det er du, kun ved å være deg. Og du er verdt å være glad i . Du er verdt at du skal være glad i deg selv. 

Livet er en rar ting, og felles for oss alle er at vi lever det livet vi lever. Vi har de samme dagene, de samme timene og de samme sekundene. Og mange av oss har de samme usikkerhetene. Ingen av oss er perfekte, men vi er bra nok <3

Ingefær…Roten til noe godt?

 

Det her er jo absolutt ingen matblogg, men jeg skriver jo om det som interesserer meg. Nå i disse virus tider så er det vel om å gjøre å ha immunforsvaret på topp og jeg må bare dele en ting. Jeg har slitt litt med dårlig immunforsvar og de forrige årene så har jeg vært forkjøla over ti ganger pr vinter. Sånn skikkelig forkjøla. Så fikk jeg et tips om ingefær.

Og etter å ha lest meg opp litt så har jo ingefær utrolig mange gode egenskaper. Og vinteren som var så lagde jeg dette hver uke, så jeg hadde klart til et glass hver morgen.

Jeg koker opp ingefær, sitron og chilli og har det over på en glassflaske som settes i kjøleskapet.

Og her er det nok til et glass hver dag i en uke. Drikkes kaldt eller varmt som te.

Og ikke vet jeg hva som er årsaken, ingefær eller at jeg rett og slett ikke har vært sammen med så mye folk, men jeg har ikke tenkt til å la vær ingefæren. Jeg tror vi ofte glemmer litt hvor mange gode egenskaper naturens egne produkter har å komme med. Og godt er det og..

Jeg så den her som Berit Nordstrand selger, som heter kambucha , og har bestilt meg den nå. Jeg syns Berit Nordstrand har mye sunt og godt, så om noen har erfaring med den så rop ut 🙂 Og prøv ingefær du også. Det er ikke bare sunt, men det er godt også. Hvis du ikke vil lage selv, så klikk deg inn på linken nedenfor og prøv en flaske fra Berit Nordstrand.

 

 

 

 

Berit Nordstrand kombucha Ingefær Te

Og på en regnværsdag som denne ( i alle fall her på Østlandet) så er det vel ingenting bedre enn å lage litt heimelagd sunn mat og drikke. Her skal det kuttes og kokes:)  Ha en fin dag der dere er .

Er det blitt en nødvendighet med ferie utenlands?

Må det dras utenlands for å ha ferie? For at du skal få oppleve noe i ferien? For stakkars folk, du har jo sittet hjemme og ikke fått gjøre noe hele våren.  Attpåtil så har du slitt med å ha ungene hjemme hele tiden og hatt hjemmeskole og hjemmekontor. Selvfølgelig lar vi være å tenke Korona, for din del! Det er jo en livs nødvendighet med ferie, er det ikke?

Hva med alle de som har blitt permitterte gjennom den krisen her? Som har måtte legge ned livsverka og drømmen sin for å være en del av dugnaden. Hva med de som fortsatt venter på penger utbetalt fra nav, og som ikke vet hvordan dagene skal gå opp. Hva med alle de eldre på sykehjem som ikke har fått noe besøk, og som kanskje har blitt syke og dødd uten å ha fått hatt den siste tiden sammen med familien sin? Som har opplevd isolasjon og ensomhet på sitt verste. Og det på livets siste år og dager. Hva med alle de som ikke engang har reist for å være med i begravelsen til sine nære?

Hva med alle barna som har hatt det så tøft hjemme under vanskelige familieforhold og som endelig fikk litt stabilitet når skoledagen startet igjen?

Hva med helsevesenet som har måttet jobbe døgnet rundt en periode, og som har utsatt seg for smitte for at du skal få slippe? Som har kommet hjem med sår etter masker og dehydrerte for det er jobben deres. Og noen av de helsearbeiderne, de sitter klare til å teste deg når du kommer hjem forkjøla etter sydenturen du bare måtte ha. For Gud forby om du ikke skulle få litt sol og varme i ferien din.

(hentet fra healthline)

Jeg kommer sikkert til å få masse pepper etter det innlegget her, men jeg syns det er respektløst. Jeg syns det er å tråkke på mennesker som har hatt en helvetes tid med lock down, og som er livredde for at det skal skje igjen. Og vi er i gang med økning allerede. Folk som har kommet hjem fra Spania, Danmark og Sverige, med forhåpentligvis en god ferie i bagasjen som var verdt det, men også med påvist smitte i bagasjen.

Hva med alle de menneskene som er livredde for enda flere måneder i ensomhet? Det er mange mennesker i risikogruppen rundt omkring som har isolert seg helt siden mars, og som nå sitter redde for at det her eskalerer igjen.

Hvordan kan vi forvente at ungdommen skal ta forhåndsregler og gjøre som dem skal, om voksne viser dem at du egentlig bare kan gjøre som du vil! Selv om det er lov å dra utenlands, så er det vel ikke en nødvendighet?

Jeg syns det sitatet her er litt treffende i dagens samfunn

Jeg syns det er utrolig respektløst for de som har stått i fronten for det her lenge nå. Om du er i stand til å dra til Spania, så er du ikke en av de som har lidd mest den tiden som har vært. Men kanskje du burde tenke litt på de som har lidd mye og som har flere tøffe måneder foran seg. Som har hatt mer enn nok med å overleve, og som har håpa at folk bryr seg nok til å ta i et tak i denne dugnaden som langt i fra er over.

Tenk på det om du er en av de som skal testes. Tenk på jobben hun har hun som stikker pinnen i nesa di, og hvordan hun har svettet seg gjennom sommeren for å teste mennesker som med vitende vilje har dratt utenlands fordi dem bare måtte ha ferien sin! Eller som absolutt måtte til Sverige for å handle røyk og vin.

Er vi kommet dit at vi lever et så luksuriøst liv at livet ikke kan være bra uten en ferie utenlands? Eller har vi det så bra og lever et liv med så mye frihet at det er vanskelig å få noen nye regler å forholde seg til?

Kanskje vi da bør begynne å tenke litt annerledes….

 

Misunnelse er en rar ting

Jeg er jo ikke den som leser noe særlig med blogger, men jeg prøver jo å følge litt med. Kokkejævel sin digger jeg. Jeg liker å lese bloggen hans fordi han er voksen, har humor og skildrer hverdagslivet på en ekte måte. Pluss at det er noen gode oppskrifter innimellom. Den beste hittils lagde han etter forespørsel fra meg, og tilslørte homsegutter slo ann.

Jeg har jo fått med meg det som har vært de siste dager, hvor kokkejævel framsnakker bloggen til Aud Marit, og det syns jeg var en fin ting å gjøre. Det er fint å framsnakke hverandre og å bry oss om hverandre. Likevel ser jeg mye misunnelse blant andre, og det undrer meg litt.

Hvorfor er mennesker så dårlig på å ønske hverandre godt ? Unne hverandre den gleden når det går godt for andre? Det her var en ting fra kokkejævel som bare strålte godhet og varme, og det var en fin ting. Det er en fin ting når noen hjelper hverandre opp.

Mange mener jeg er litt i overkant naiv som mener at vi trenger å være snillere mot hverandre. Jeg har fått en del meldinger om at så enkelt er det ikke, og at det er for naivt å tenke at verden blir bedre hvis vi bare er litt snillere mot hverandre.

Men jeg mener det. Jeg mener med hele mitt hjerte, at med mer respekt for hverandre og mer åpenhet, og å være snille, så kan verden bli et varmere sted. Jeg syns det er så mye unødvendig ting å bruke livet på. Mye irritasjon, mye hat og mye misunnelse. Det kommer ingen til gode. Ikke den som hater eller misunner heller. Janteloven lever i beste velgående.

Jeg har vel aldri hatt noe sterkere mål i livet enn jeg har nå med bloggen og med foredrag. Og tilbakemeldingene og historiene jeg får bekrefter at det her er riktig. Jeg vil bidra til mer åpenhet, synliggjøring og jeg vil bidra til å sette i gang noen tankeprosesser rundt om. For av og til er det enkle ofte det beste, og det kan være at ting ikke er så vanskelig som det i utgangspunktet føltes ut som. Det kan hende det er lettere å være snill enn man tror. Og jeg tror det blir følger av det.

Jeg tror virkelig at godhet skaper godhet, og at hat skaper mer hat.

Kjærligheten har forsvunnet litt

Så jeg tenker at flere skulle gjort som kokkejævel, og framsnakke hverandre litt. Jeg skal i allefall ta det med meg, for å være snill mot andre mennesker, det bør vi alle kanskje være oftere. Både i ord og i handlinger.

Ha en flott søndag, og vær snille mot hverandre. Livet blir så mye bedre da <3

Det er ikke greit !

Jeg lurer på hvorfor du har så mye imot meg? Jeg skjønner at troen din gjør at du mener homofili er en synd, men egentlig så har vi samme tro, du og jeg. Men vi ser den annerledes. Vi kan kalle oss kristne begge to, men med så ulike oppfatninger.

Jeg lurer på hvorfor du har et så stort behov for å frelse meg? Er det fordi du er oppriktig bekymret for at jeg skal komme til helvete, og føler at du må si fra at måten jeg lever på er en synd?

Det tror jeg ikke. Jeg tror ikke du er bekymra for meg, jeg tror ikke du skal gjemme deg bak troen din heller. Du syns det er ekkelt å være homofil eller lesbisk, det strider mot det du har lært og derfor har du det store behovet for å frelse meg.

Du vil ha verden sånn dine øyne vil se den. Du synes jeg lever et liv som er veldig lite greit ifølge deg, og det har du et stort behov for å si. Du skal være den” gode” kristne,  som har hele himmelen i ryggen. Den “gode” kristne som samler inn penger fra minstepensjonister, som forkynner og ber, enda mer om du får mer penger. For 2000 kroner så slipper de som gir penger, Corona. Du kan frelse homofili, ved at det ikke praktiseres. Du kan gi meg terapi så jeg kan leve i fred med meg selv, sier du. Eller er det så du skal leve i fred med deg selv, og din lommebok? Så din rikdom skal gro seg større?

Jeg har det fint jeg. Jeg har det fint med meg selv, og min tro. Jeg tror på en Gud som er god, som tror på kjærligheten og som ikke dømmer mennesker for hvem de er. Jeg tror på kjærligheten, og jeg tror at det beste noen ganger er å feie for sin egen dør først. Jeg tror på mennesker, og jeg tror på det jeg ser og opplever. Jeg tror på det jeg kjenner i hjertet.

Du kan tro på det du gjør, og leve det livet som er best for deg, men du kan kutte ut frelserpratet til meg. Jeg har ikke behov for det. Jeg har ikke behov for at du skal fortelle meg hvor galt du syns jeg lever, hvor stor synd jeg utfører og jeg har ikke behov for å snakke om et sexliv med deg. Du og dine medpredikanter prater så mye om sex at jeg lurer på hvem av oss som tenker mest på det. Og dere bruker ord som jeg ikke forstår hvor dere har fra.

Dere bruker skremselspropaganda mot barn og unge, og dere bruker Gud som en unnskyldning til å håve inn penger. Dere tar fra de fattige, så det skal komme de som allerede har, til gode. Med Gud som en unnskyldning spiller dere på samvittigheten til eldre mennesker, med at hvor mer de gir, hvor mer troende er de.

Det dere forkynner, er så langt i fra min barnetro som den kan komme.

Jeg tror Norge får et større og større problem med det jeg vil kalle “sekter”. Grupper som forhøyer seg i samfunnet, og gjemmer seg bak en tro. En tro hvor lederen av “sekten” i stor grad bestemmer hvordan den skal tolkes. En tro hvor det moderne samfunnet skal avskaffes, abort skal fjernes og homofili utryddes.

Er det kanskje på tide at den vanlig norske kristne mann, som tror på gode verdier og menneskeverd, står opp for dette her ? Som tror på kjærlighet og som tror på hverandre? Som gir hverandre rom til å være seg selv?

Jeg tror det er på høy tid at vi sier fra at dette ikke er i orden.

 

 

Livet berører oss alle

På en dag som denne så kjenner jeg ekstra på at jeg er en del av en gruppe som kalles en minoritet. I dag er en dag som har blitt Norges bevis på hva hat kan gjøre. Hat kan drepe.

At en mann kunne ta livet av så mange mennesker for 9 år siden, er vanskelig for meg å begripe. Det er fortsatt vanskelig å ta inn over seg. Det er vanskelig å ta inn at noen hater så mye at de kan drepe mennesker. Mennesker de ikke kjenner. Mennesker som hadde en framtid. Mennesker som sto opp den dagen for 9 år siden, og som trodde de hadde en helt vanlig sommerdag foran seg.

Den dagen hatet forandret hele Norge. Eller gjorde det egentlig det ?

Hele Norge var i sjokk og vi satt klistret til tv skjermen og gråt i alle hjem. Klokkene stoppet og vi viste ikke hvor lenge vi hadde sett på nyhetene og prøvde desperat å lete etter et svar på hvordan noe så grusomt kunne skje. Her, i trygge Norge.  Hjertene våre ble knust av den ondskapen som viste seg. Og vi kjente vel alle på frykten av å være forsvarsløse mot et vanvittig hat.

hentet fra nett 

Vi gikk i rosetog og vi ropte høyt at hatet ikke skulle få overhånd. Vi skulle stå sammen i kjærlighet, for vi tror jo på kjærligheten. Eller?

Hva har skjedd de siste 9 årene? Hva har skjedd med lovnadene vi alle var så enig i ? Hva har skjedd med hatet?

I dag kjenner jeg litt ekstra på hva hat kan gjøre med mennesker. Hvor langt noen kan gå når de hater, og det skremmer meg. Det skremmer meg veldig. Men vi kan likevel ikke skremme oss til taushet. Vi kan ikke la hatet vinne.

I dag som den gang så er det mye hat. Det er mye hatfulle ytringer, og det er mye hets og trakassering. Det er rasisme, og det er diskriminering. Det er mange som hater mennesker som står for noe annet enn dem selv. Vi ser det overalt. Vi ser det i kommentarfelt, og vi hører det i kommentarer dekket med humor, og i det vi kaller hverdagsrasisme. Og vi kan ikke late som vi ikke ser eller hører.

Vi må våge å stå opp for kjærlighet og vi må stå opp for hverandre. Kanskje det skulle vært rosetog hvert år? Kanskje trenger vi noe som gjør at vi kjenner samhold og tilhørighet og kjærlighet? Trenger vi alle en påminnelse om det? Om hva vi kan bety for hverandre?

For vi har sett hva som skjer når noen blir stående på utsiden, når noen ikke har den kjærligheten og samholdet med andre. Det har vi sett mange ganger. Og samfunnet, som det er blitt, er at de fleste har nok med seg selv og sitt. Vi har ikke alltid tid til å se andre, inkludere andre, og mange tenker at det ikke berører dem i deres hverdag. Men hat berører oss alle.

Livet berører oss alle.

I dag tror jeg er en dag hvor mange er tankefulle og lei seg. Lei seg for alle menneskene som fortsatt skulle vært blant oss. Frustrert og sinte over et hat vi ikke forstår. Og hver og en av oss må tenke på hvordan vi kan møte hat. Hvordan vi kan bekjempe hat, og hvordan kjærligheten kan løftes. Vi må tenke på hvordan vi kan bry oss om hverandre. Og hvilket samfunn vi ønsker å ha.

For jeg tror fortsatt, at vi sammen kan gjøre en forskjell.

 

 

 

Et lite hjertesukk

Det er noe jeg har tenkt mye over de siste ukene. Dreier kjærlighet seg bare om sex?

Noen ganger så må jeg innrømme at jeg blir litt oppgitt, og tenker at det hjelper ikke. Uansett , så vil det være mennesker som setter seg over andre, dømmer og trakasserer.

Mange av meldinger og kommentarer dreier seg om at Pride er en sex fest, homofile spiller bare på sex, du kan være homofil-bare ikke praktiser det. Og med å praktisere så regner jeg også med at det snakkes om sex? Hvorfor det voldsomme behovet for å dra sex inn i alt ?

Menes det at jeg kan elske hvem jeg vil så lenge jeg ikke praktiserer det? Altså, så lenge jeg ikke har sex? Eller utfører skammelige lidenskaper som det står så “fint” her.

Og hvorfor sammenligne homofile med mennesker som skader andre? Å være homofil betyr å være glad i noen, elske noen med hele sitt hjerte, på samme måte som heterofile gjør. Det er ikke skadelig, det er ikke smittsomt, og det er faktisk sånn noen av oss er. Vi har ikke valgt det. Men jeg har valgt å leve et liv som er riktig for meg og som gjør meg lykkelig. Og jeg er ingen fare for noen.

Hvem er det som seksualiserer egentlig ? Det er flest heterofile, homofober som snakker om sex med en gang det nevnes homofile eller lesbiske. Jeg forstår det ikke. Jeg forstår ikke behovet for å dra en sånn privat ting inn i alle diskusjoner som omhandler homofili. Jeg forstår ikke besettelsen av å hva andre gjør på soverommet.

Kjærlighet . Smak litt på det ordet. Det ordet dreier seg om så mye mer enn sex. Det dreier seg om mennesker som er glad i hverandre, og bryr seg om hverandre, og vil det beste for hverandre.

Hvordan kan noen få det til å være skittent og syndig? Er det noe den verden her trenger mer av så er det godhet og kjærlighet. Jeg skjønner at det ikke er “den vanlige kristne” mann som sender disse meldingene, og at det er ekstreme meldinger. Men det er mange av dem, mange i uka, og mange føler et behov for å skulle fortelle meg at jeg kan frelses. Homoterapi lever i beste velgående i Norge i dag i 2020! Og det skremmer meg.

Jeg trenger ikke frelse, jeg trenger å leve det livet jeg ønsker. Og aksept for det.

Det var et lite hjertesukk fra meg i dag, med et håp om at det kommer mer kunnskap på banen. Fra skolen og fra foreldre. Og litt mer åpne sinn kanskje ?

Kanskje en dag?

 

 

 

Vær den du er, bare ikke gjør noe med det!

I dag tenkte jeg å ha en bloggfri dag, men det var helt til jeg leste Fredrikstad blad på senga. Da begynte skrivekløen å komme igjen, og jeg klarer ikke la vær å si noe.

Screenshot fra Fr.blad.

I dag så er det en artikkel om Smiths venner , hvor de snakker om hvordan de respekterer alle mennesker. Til og med homofile kan være medlemmer, bare det ikke praktiserer homofili.

Vet dere hvor mye den setningen betyr for oss som elsker en av samme kjønn? Jeg skal snu litt på ordene deres. Det dere skriver med den setningen er at jeg kan føle hva jeg vil innvendig, bare jeg ikke viser det på noe vis. Jeg kan være så homofil jeg vil, bare jeg holder det inni meg. For ifølge dere så har ikke Gud gitt meg mer enn jeg kan takle.

Dere skriver dere har et nytt styre som er opptatt av åpenhet. Vel, for meg å skulle vært medlem hos dere, så hadde ikke det handlet mye om åpenhet. Det hadde handlet om at jeg måtte skjule hvem jeg er, og stenge av mine følelser. Jeg måtte levd i skjul om hvem jeg er, og mest sannsynlig så ville jeg fått behandling for det også.

Når dere skriver “bare det ikke praktiseres”, så betyr det for meg at legningen min ikke er viktig. Det betyr at jeg har valgt det selv, og at jeg kan undertrykke det når som helst. Hva skjer med mennesker som undertrykker seg selv? Hva kan skje om du ikke kan være den du er, og leve som den du er født til å være? Mange mennesker sliter så mye med seg selv, på grunn av menneskene rundt dem, at de til slutt kan bli tikkende bomber. Følelser kan ikke undertrykkes. Hvem man er kan ikke undertrykkes. På et eller annet tidspunkt, i en eller annen grad , så vil det komme til overflaten. Det er tross alt sånn noen mennesker er født.

Homofili er ikke et valg, det er en del av mange mennesker. Og ved å si at homofili ikke skal praktiseres, så sier dere at vi ikke kan leve som vi er. Så mye for et nytt styre med mer åpenhet. På nettsiden deres så står å praktisere homofil under et kapittel dere kaller; Lyster og seksuell moral.  Homofili handler ikke om sex. Det handler om kjærlighet. Samme type kjærlighet som andre heterofile føler for sine kjære.

Det bekymrer meg stort at dere har så mange barn i menigheten deres, og garantert så vil noen av de ha en annen legning. Hva skjer med de da som hele tiden får høre at de ikke kan være den de er? Hva skjer med de om de gjennom et helt liv må undertrykke følelsene sine for ikke å leve i synd? Som får høre at den de er ikke er bra nok?

Gud har gitt mennesker evnen til å føle kjærlighet. Gud har gitt meg evnen til å føle kjærlighet, og det er det ingen skam i. Det er ingen skam i at jeg elsker en annen kvinne, og det er ingen skam å være homofil. Det er INGEN skam i kjærlighet!

Hvor kommer den manglende respekten fra ?

Hvordan skal ungdommene vise respekt for hverandre når ikke voksne gjør det ?

Jeg ser i media at ungdommer opptrer respektløs mot politi, og jeg lurer litt på hvorfor. Hvorfor forsvinner respekten for autoriteter? For mennesker i det hele tatt?

I går så kikka jeg gjennom meldinger jeg har fått og noe slo meg. Hvordan i all verden skal ungdom lære seg å vise respekt for andre når ikke voksne mennesker klarer det ? Hvordan kan vi forvente det når mange av den voksne generasjonen oppfører seg så stygt mot hverandre?

Har du tenkt på hvilke holdninger ungene tar med seg hjemmefra for eksempel fra hva som blir snakket om rundt middagsbordet? Kanskje om både politi og utlendinger? Du snakker kanskje om noen voksne som er noens barn, hvor barna tar med seg holdningene videre til barna deres. Du har de kristne som fordømmer homofili, og som viderefører dette til ungene sine. Voksne som har mye å si om andre folkeslag, ja til og med politikere som sprer hat ved bruk av ord.

Hentet fra nett 

Jeg får mange meldinger, og ofte går jeg inn på profilen til dem som sender, fordi jeg blir forundret over hvilke mennesker som får seg til å si så stygge ting til andre mennesker. Jeg har fått henrettelsesvideoer fra en mann som viser seg å drive en barnehage. På profilbildene  til mange av de så er de avbildet med barn. Og viser de holdningene og det de skriver til meg, for sine barn også? Det tror jeg jo. For mye av det hatet er så voldsomt at det tenker jeg ikke kan skjules i hverdagen heller.

Ved å lese kommentarfelt på nettet så er det flust av voksne mennesker som snakker stygt om andre. Og det sier seg selv at holdninger smitter. Ingen blir født med slike holdninger og ingen blir født dømmende. Det er det miljøet som lærer dem.

Vi har et ansvar for å lære ungene våre respekt for andre mennesker, og for å klare det så må vi respektere hverandre og vi må respektere ungene våre. Vi må respektere andre mennesker som er ulike oss selv og godta at andre lever liv på andre måter enn det du selv gjør.

Så kanskje det ikke er så rart med den manglende respekten?

Jeg tror mange gir mye av sitt ansvar for oppdragelsen til skolen. Det forventes at skolen skal lære de alt de trenger å vite. Men det meste kommer hjemmefra. For å lære å behandle hverandre på en god måte, være snill mot hverandre og bry seg om hverandre, det er verdier som bør komme hjemmefra. Og da må det tas ansvar hos voksne. Tenk over hva du snakker om hjemme og hvilke holdninger du lærer bort.

Behandle andre mennesker med respekt, så kanskje ungene dine også gjør det.