Et lite hjertesukk

Det er noe jeg har tenkt mye over de siste ukene. Dreier kjærlighet seg bare om sex?

Noen ganger så må jeg innrømme at jeg blir litt oppgitt, og tenker at det hjelper ikke. Uansett , så vil det være mennesker som setter seg over andre, dømmer og trakasserer.

Mange av meldinger og kommentarer dreier seg om at Pride er en sex fest, homofile spiller bare på sex, du kan være homofil-bare ikke praktiser det. Og med å praktisere så regner jeg også med at det snakkes om sex? Hvorfor det voldsomme behovet for å dra sex inn i alt ?

Menes det at jeg kan elske hvem jeg vil så lenge jeg ikke praktiserer det? Altså, så lenge jeg ikke har sex? Eller utfører skammelige lidenskaper som det står så “fint” her.

Og hvorfor sammenligne homofile med mennesker som skader andre? Å være homofil betyr å være glad i noen, elske noen med hele sitt hjerte, på samme måte som heterofile gjør. Det er ikke skadelig, det er ikke smittsomt, og det er faktisk sånn noen av oss er. Vi har ikke valgt det. Men jeg har valgt å leve et liv som er riktig for meg og som gjør meg lykkelig. Og jeg er ingen fare for noen.

Hvem er det som seksualiserer egentlig ? Det er flest heterofile, homofober som snakker om sex med en gang det nevnes homofile eller lesbiske. Jeg forstår det ikke. Jeg forstår ikke behovet for å dra en sånn privat ting inn i alle diskusjoner som omhandler homofili. Jeg forstår ikke besettelsen av å hva andre gjør på soverommet.

Kjærlighet . Smak litt på det ordet. Det ordet dreier seg om så mye mer enn sex. Det dreier seg om mennesker som er glad i hverandre, og bryr seg om hverandre, og vil det beste for hverandre.

Hvordan kan noen få det til å være skittent og syndig? Er det noe den verden her trenger mer av så er det godhet og kjærlighet. Jeg skjønner at det ikke er “den vanlige kristne” mann som sender disse meldingene, og at det er ekstreme meldinger. Men det er mange av dem, mange i uka, og mange føler et behov for å skulle fortelle meg at jeg kan frelses. Homoterapi lever i beste velgående i Norge i dag i 2020! Og det skremmer meg.

Jeg trenger ikke frelse, jeg trenger å leve det livet jeg ønsker. Og aksept for det.

Det var et lite hjertesukk fra meg i dag, med et håp om at det kommer mer kunnskap på banen. Fra skolen og fra foreldre. Og litt mer åpne sinn kanskje ?

Kanskje en dag?

 

 

 

2 kommentarer
    1. Hei Hege,
      Jeg blir alltid slått av din evne til å snakke rett fra hjerte, og snakke om kjærlighet.
      Problemet er at hele den vestlige kulturen er over- sexed, det er en intense fokus på sex som er dysfunksjonell, og det dreier seg om alle legninger.
      Jeg tror at årsaken til det, er akkurat hva du snakker om, mangel på ekte kjærlighet.
      Kristendom handler om kjærlighet, de som kaller seg kristne, men føler seg fri til å fordømme deg,
      har ikke forstått den mest grunnleggende læren om troen de forkynner.
      Gud, som er kjærlighet, er den eneste som kan dømme.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg