365 dager med livet

365 dager med minner, er over. 365 dager med gleder og sorger og bekymringer. Med venner og familie, med isolasjon og karantener. Med pinner i nesa og hals, og med milelange pol køer i frykt for å ikke få kjøpt alkohol.

Et år med nyheter hvor valg, strøm, bompenger og covid har vært den høyeste stemmen. Et år med bekymringer, med frykt, med oppgitthet og frustrasjon over pandemien som ennå ikke har tatt en ende. Et år med motstandere av alle slag, vaksinemotstandere- munnbindmotstandere og motstandere mot vaksinemotstandere. En evig runddans av uenighet og å skulle fortelle hverandre hva andre skal gjøre og ikke gjøre.

Det har vært 365 dager med livet.

Og nå venter et nytt år. Velkommen 2022.

Jeg håper det blir mindre snakk om covid, delta og omikron. Jeg håper det blir mer snakk om psykisk helse, og ettervirkninger av det alle har vært igjennom og fortsatt er. Jeg håper det blir mer fokus på fellesskap, og det å ta vare på hverandre.

For midt oppi valgsnakk, Korona snakk, vinmonopol snakk så mister vi litt kjernen i livet. Som er hverandre. Som handler om det som føles og kjennes, men ikke kjøpes. Som handler om mennesker, og om hverdager.

2022 er skeivt kulturår, og det er 50 år siden homofili ble avkriminalisert i Norge. Forkjemperen av alle, Kim Friele, er nå død- og vi har et ansvar å bringe videre. For frihet kommer ikke av seg selv, og frihet må kjempes for å bevare.

Jeg ønsker meg mer snakk om mangfold, og inkludering. Om mennesker og ulikheter. Om hvordan vi kan være oss selv, og akseptere andre som den de er. For det å akseptere oss selv, og å ha det bra med seg selv- det er lettere når andre også aksepterer deg.

Vi må ikke glemme- vi er bare mennesker. I Norge så er vi også bare mennesker.

Og er det noe pandemien har vist oss, så er det vel at vi er ikke beskytta fra alt her oppe i trygge Norge heller. Vi blir også rammet, av pandemi- og av andre grusomheter begått av mennesker.

Så kanskje vi må finne litt tilbake til kjernen, til det som er det viktigste. Det ekte- og det nære. Ta vare på hverandre litt mer, og respektere hverandre mer.

Det hadde vært fint i 2022.

Godt nyttår 🙂 Må dagen og året bli det du ønsker deg <3

 

Vi har alle våre greier

2 juledag, og litt av julen er ryddet bort i dag. Fordi jeg syns det var deilig, og fordi jeg syns jula i år har vært veldig rar- og syns det er helt greit at det går mot hverdager igjen.

Dagene nå er kalde, og har vært brukt til å være samme familie, og til å være ute.

Det er godt å ha Charlie, som får meg ut og som får alle dager til å bli litt hverdag. Han gjør at jeg kommer meg på tur, og han er godt selskap til en god film.

Filmen i kveld ble The greatest showman, og jeg kan ikke skjønne at jeg ikke har sett den før i dag. Jeg har lyst å se den en gang til med en gang. For en FANTASTISK film. Rørt til beinet, og har smådansa på sofaen her i to timer nå. Elsker den!!

The Greatest Showman Cast – This Is Me (Official Lyric Video) – YouTube

Se det klippet her, så vil du garantert se resten også;) Eller er jeg kanskje den eneste som ikke har fått rota meg til å se den før nå?

For å være som man er, være stolt av den man er- uansett hvordan man ser ut eller hvem man elsker. DET betyr noe. Det betyr mye. Vi har alle våre greier, og vi er alle annerledes. Og det, det er fint det.

Og å bli sett som den man er. Å bli sett på gode dager, på dårlige dager, på dager man helst vil være usynlig… Det betyr noe. Og folk som ser deg som deg, og som heier på deg- akkurat som du er- det er folk du skal ta vare på. For de folka, de betyr no;)

Ha fine dager alle, og jeg håper dere holder dere friske og at dere har dager som dere ønsker å ha.

 

En jul med facetime

Sånn ble det i år, men fint likevel.

Den måneden her har jeg nesten kryssa fingrene konstant for at vi skulle komme oss gjennom jula sammen, men en uke før jul så skjønte vi at måtte kutte litt ned på nærkontakter. Så ble nest eldste i karantene med kjæresten, og vi var brått fire mindre.

Med to på facetime .

Så har jeg egentlig tatt dag for dag, og det er vel lenge siden jeg har hatt så lite julestemning- men jul ble det. Vi hadde en fin kveld i går med tre av ungene og nær familie og i dag skulle jeg til eksen og hans familie. men med syke barn så er det dager som alt kan skje.. Og i dag var ikke en god dag for junior.

Så da ble det en kveld med meg og 13 åringen i raggsokker og med tente lys og varm stue.  Med julefilmer, lego og grinchen på tv og julemat på døra, – og vi gjorde det beste ut av det vi hadde.

Og sånn er vel livet litt. Vi klarer ikke alltid å planlegge alt, fordi uforutsette ting oppstår underveis. Og da gjelder det å snu og tenke nytt, for annerledes kan også være fint. Og ikke minst så har jeg en grådig fin kjole 😉

Tror det har vært en rar og annerledes jul for mange, men jeg håper dere har hatt og har det så bra som dere kan. Livet skjer på en måte, med både korona og alt annet som vi ikke rår med.

Nyt gode og rolige juledager, kos dere sammen med de dere kan være sammen med, og ta en ekstra telefon til de du ikke kan være sammen med.

God jul videre til alle dere enestående følgere, og takk for alle julehilsner og meldinger. Setter stor pris på hver eneste en <3

Det kom et lite kort

“God jul og godt nyttår. Fra deg som jeg ikke har snakka med på lenge. Poststempla for to dager sia, så fort kan det gå når vi tar oss tia”. ( DDE sin julesang- julkortet)

Jeg er blitt litt sløvere på å sende julekort de siste årene. Det har lissom forvunnet litt når ungene har blitt større- og ikke lenger syns det er like stas å være med på bilder.

Men i år har jeg skrevet noen selv. Forrige uke så fikk jeg et kort, fra en gammel kollega. Med en liten hilsen til meg, og det gjør jo så godt. Det er jo så utrolig koselig å bli tenkt på- og å få et julekort i posten. Så heretter skal jeg selv også bli flinkere til det. Det er en glede i hverdagen, og en liten oppmerksomhet som ikke er ventet. Og det setter jeg jo pris på.

For det gjør faktisk veldig godt, og er utrolig koselig. Og Jula handler jo om de små tingene, de som betyr noe ekstra. Som varmer hjertet litt. Og det å få kort fra noen man ikke tenker å få kort fra- det er fint.

Det skal jeg gjøre oftere. Så lite, men så stort likevel

 

Ring en venn

For en kveld, for noen håndballjenter og for en glede å kose seg med god håndball i disse tider 🙂

Jaaaaaaaa!

Det er ikke jul uten håndballjentene.

Litt glede i en tid som er både annerledes og uvant er godt for oss tror jeg .

Nå er det 17 desember, og nok en jul utenom det vanlige for mange. I dag fikk jeg en telefon fra ei som det er kjempelenge jeg har snakka med. Mye fordi hver gang vi skulle treffes så har det vært restriksjoner på nærkontakter- men i dag ringte det. Ei god gammel venninne som bare ville si; Hei- jeg er her vet du. Selv om vi ikke sees.

Og det gjorde så godt, og er noe jeg skal ta med meg videre. Jeg skal også ringe noen jeg ikke treffer nå. Bare for å si ; Hei- jeg er her. Og for å si at jeg gleder meg til vi skal treffes igjen.

Det er kanskje noe vi alle kan ta med oss nå. Det er ikke alltid så mye som skal til for å glede andre, og det å bli sett er kanskje enda viktigere for oss nå enn ellers og. Når vi blir sittende hver for oss, og mange mer ensomme enn til vanlig.

Så når du kjører fra julehandel til julehandel, eller sitter hjemme og strikker- plukk opp telefon, ring en det er lenge siden du har snakka med.

Det kan være alt den personen trenger i dag for å smile litt ekstra;)

Jeg trengte en påminnelse

Jula er rar. Og i år er jula nok en gang veldig rar. Jula de siste årene har vært rare, og annerledes. To av besteforeldra mine døde ganske nærme desember, og det har tatt litt tid å venne seg til at de ikke lenger er med oss. Jeg tror aldri jeg helt kommer til å venne meg til det, men det er livet og det håndteres.

Etter det så har det blitt enda viktigere for meg å feire jul sammen med de som betyr aller mest for meg. Det aller beste jeg vet er å ha hele flokken min samla. Men så blir de eldre disse barna og, og lager sine egne tradisjoner- og sånn skal det jo være.

Så kom det en pandemi. Og med fem barn som har familier på alle sider, så sier det seg selv at også det er blitt vanskelig å få til. Færre nærkontakter, og vi må alle prøve å unngå smitte på vår måte. Det er en jul til som vi alle må gjøre det beste ut av det.

De siste dagene nå så gikk lufta litt ut av meg. Det er positive tester hos flere jeg kjenner nå, og mye annen sykdom også. Det er mye i år også som gjør at vi ikke kan samles hele gjengen, men det er en ting jeg ikke må glemme. Og det er at vi alle har noen vi er glad i å være sammen med. Ingen er alene, og vi alle gjør så godt vi kan.

Vi har alle våre historier.

Og vi kan velge den gleden vi kan.

Jula gjør følelser litt sterkere. Det såre blir sårere og det fine blir litt finere. Så er det noe med å bli minnet på det fine. Og hvor heldig vi tross alt er likevel. Hvor heldig jeg som kan sitte å pakke inn gaver til mine, med fyr i peisen, et glass rødvin og julefilm på tv. Små ting, som er så store <3

Bra ting.

Det trengte jeg en påminnelse på nå, og kanskje du også gjør det ? Hold ut så godt dere kan, og ta vare på hverandre. Plutselig er det Mai- med utepils og sol 😉

For nå- julepysj og julefilm;)

 

Det kryper nærmere

Nå blir det enda mer hjemmetid framover, og for mange enda mer ensomhet. Jeg også kjenner på det i dag. Her er det smitte på alle kanter, og en etter en tester positivt. Meldinger fra skolene til ungene kommer med meldinger om nye smittetilfeller støtt og stadig, og det virker som det florerer rundt her nå. Flere jeg kjenner har i dag testet positivt. Så da er det tryggest her hjemme nå, med ved og en god og varm liten venn.

Og Norge strammer inn igjen. Vi er kort tid unna jul og det føles ut som et lite deja vu, men nesten verre. Jeg er så lei.

Jeg er lei av å være bekymra, for jeg har noen nære rundt meg som absolutt ikke trenger å få det her på toppen av annen sykdom. Så nå er det slutt på moro for en liten stund og vi tar alle forhåndsregler vi kan. For jeg vil så gjerne beskytte de nære mine, og jeg vil feire jul med de jeg er glad i. Og jeg hadde så håpet vi var over det verste nå, men det er vi altså ikke.

Jeg tror det er en tung dag for mange nå, mange er lei og mange føler nok en gang på usikkerhet og frykt og tunge dager. For det er kjipt- det er faktisk kjempekjipt. Det er vanskelig å finne noe positivt i dette nå, for det virker som det ingen ende tar.

Det er bare å vente på neste pressekonferanse og håpe de tar såpass grep at vi kan feire jul sammen. I mens så har jeg heldigvis en tålmodig sjel ved min side- som kan sette et smil på meg når som helst;)

For det er jo bare å tvinge oss til å gjøre det beste ut av ting.

Ta vare <3

 

 

 

Så skjer det i år igjen

Jaja så sitter vi på samme plass som i fjor, og lurer på om vi får ferje jul sammen med familiene våre- eller om noen blir sittende i karantene. Det er smittetilfeller overalt, og for første gang i pandemien hører jeg om kjente som er smittet ofte. Det kryper stadig nærmere og nærmere.

Juledagene nærmer seg mer og mer og jeg håper vi klarer oss i år også. For av alle dager i året, så er absolutt juledagene mest stusselig å være alene. Minsten her i huset har vært så mye syk det siste året og jeg unner han gode juledager uten å være bekymret eller urolig. Å være sammen med de rundt som betyr mest. For det er jo det juletiden handler om . Det håper jeg alle får til, selv om det nå ser ut som om halve Norge blir sittende i karantene.

Jeg er bekymret for konsekvensene av den tiden her. Jeg er bekymra over den psykiske helsen til våre barn og unge, som vi ikke aner noe om framover. Vi vet ikke langtidsvirkninger  av alle tanker og følelser som har vært de årene her. Vi vet ikke hva all uforutsigbarheten og frykten gjør med oss på sikt. Jeg tror det vil være enorme konsekvenser i lang tid framover.

Det gjelder nok en gang å lage den beste tiden hjemme, ta vare på hverandre, ha det litt moro og nyte dagene som de er. Og heldigvis så har vi hjemme:)

Fortsatt en rar tid.

Det føles utrygt. Det føles som om kommunene og skolene opplever et kaos, og jeg føler med alle lærere og barnehageansatte nå som står midt i det verste smittekaoset.  I år igjen.. Mens julen kommer fortere enn noen gang.

Så da krysser vi fingre nok en gang, og håper at vi kommer igjen denne bøygen også.

I mens håper jeg dere alle har det bra, og har fine folk rundt dere og holder dere friske <3

For jula kommer i år igjen:)

www.hegeslillerom.com

 

Barna skal beskyttes, men blir dem det?

“Unger er så tilpasningsdyktige, og har klart den nye hverdagen veldig bra”. Det har vi hørt mye de siste årene. Vi har hørt all snakket om de sårbare barna, noe jeg selvfølgelig forstår er prioritet.

Så er det resten av barna. De som samfunnet tror takler det meste. Så tilpasningsdyktige og flinke. Men skal de være det- i en alder av 6 år og oppover? Skal de virkelig måtte være det ?

Og er de det? Har vi ikke alltid lært at unger trenger faste rammer, forutsigbarhet og trygghet? Det er det vi lærer som foreldre. Og nå er det et helt samfunn som har gitt dem uforutsigbarhet og utrygge rammer i snart tre år.

Barna skal beskyttes. Men blir dem det? Jeg er ikke helt sikker.

I dag står det i Fredrikstad blad at barn ned i 10 års alder skal massetestes på skolen, istedenfor å innføre gult nivå. For ungene skal på skolen. Uavhengig av hvordan- så skal de på skolen. De skal testes av mennesker i fullt smitteutstyr, opptil flere ganger i uka. De skal, flere ganger i uka- kjenne på frykten for om dem er smittet eller ikke, og de skal få en pinne opp i nesa av en de ikke er trygg på. Flere ganger i uka. Eller man kan kanskje gjøre det hjemme også? Ille er det uansett.

Er det å beskytte barna? Og er det nå det er min plikt som mor til å si ; Nei- det går jeg ikke med på. Det her er over streken for hva jeg godtar for hva mine barn skal utsettes for.

Jeg har kronisk sykt barn, som er for ung til å vaksinere seg , og jeg ønsker meg gult nivå. Jeg ønsker meg mer trygghet for han og for meg. Jeg ønsker meg at han, som til stadighet tar så mye prøver hos lege, og på sykehus- skal få slippe det på skolen. Det her skaper usikkerhet, det skaper uforutsigbarhet, og det skaper frykt.

Litt sunn fornuft må være lov her. Det går mot juleferie. Det går mot en tid ungene gleder seg til, og hvor det ender med at mange må sitte i karantene julaften.

Danskene tar grep og starter tidlig ferie sånn at flest mulig skal få feire jul, og kanskje få ned smitten noe der smitten er størst. Hos de uvaksinerte barna. Og kanskje de skåner mange barn ved å gjøre det?

Ingen av oss vet svaret på hva som er riktig her, men jeg tror det er verdt å ta noen diskusjoner om det. Vi må snakke om koronabarna, som kommer til å ha med seg deler av den tiden her hele livet.

På godt og på vondt…

 

 

 

For annerledes er likere enn man tror

I dag var jeg i begravelse. Jeg var i begravelse hjemmefra stua mi, for å delta i Kim Frieles begravelse. Live på tv for at hele Norge skulle få følge minnestunden til ei dame som har betydd så enormt for mange. Mer enn det går an å beskrive, og mer enn mange av oss forstår omfanget av.

Med regnbuebånd på kista, og med taler og ord så ble det tårevått fra stua her også. Tenk så mye en person kan bety for så mange. Inkludert meg.

Tenk så mye ei lita dame kan klare, hvor mye hun har oppnådd. Hun har virkelig, gjort Norge til et bedre sted. Og det må vi sørge for at skjer videre også.

Jeg fikk en sms av Kim Friele i sommer, og midt i sykdom som hadde rammet henne- så var hun fortsatt sterkt engasjert i kampen hun har kjempet hele livet. Ga tips og råd, og uttrykte glede over at mange av oss jobber for det samme. Med så mye mindre utfordringer enn hva hun hadde da hun sto opp for oss alle.

Hun sto opp for oss i en tid hvor homofili var kriminelt, og etter hvert også en psykisk lidelse. Hun ufarliggjorde kjærlighet- og ufarliggjorde mennesker. Kim Friele gjorde det enklere for meg, og være meg.

Jeg var så rørt over begravelsen. Rørt over farger, taler, og rørt over presten som hadde en fantastisk tale rettet mot kirken og rettet mot tunge holdninger.

For det er fortsatt mye uvitenhet, det er fortsatt mye fordommer, det er fortsatt mye tunge holdninger. Det er fortsatt veldig mange som tenker at homofile er helt annerledes enn alle andre. Og vi er jo ikke det. De av oss som er skeive, vi er samme mennesker som alle andre.

Kim Frieles stemme må aldri glemmes, og det er det vi som må sørge for. Vi som fortsatt kan si hennes ord høyt. Vi som opplever hva hennes kamp har gjort for oss, og vi som kan elske den vi vil uten å bli sett på som kriminell eller syk. Det skylder vi Kim Friele.

Det skylder vi hverandre.

For annerledes er likere enn man tror <3