Å redde verden litt..

Det er mange måter du kan gjøre ting bedre for deg selv og for andre, og jeg tror det aller første og største er ærlighet . Det å være ærlig mot seg selv og andre mennesker. Jeg ser det spesielt på innleggene jeg skriver om ting jeg kanskje skammer meg over. Jeg ser responsen, og hvor mange som har det på samme måte.

Og her skal vi gå hver for oss, alene-å kjenne på det samme.

Fordi det vi føler, og sånn vi har det, ikke passer inn i den a4 boksen vi er opplært til å passe inn i. Derfor skal vi kjenne på en skam for å være syk, vi skal kjenne på en unormalhet med å være homofil eller lesbisk.

Og det er så feil, så feil.

Å kjenne på en skam for noe vi ikke kan noe for hører jo ingensteds hjemme. Og hvem sier at vi skal  det ? Hvem bestemmer hva som er normalt og ikke ?

Jeg leser en blogg som heter Eline redder verden litt, og den er verdt å ta en titt på. Eline her ufarliggjør og synliggjør tabuene rundt psykisk sykdom. For det er jo rart, at man føler seg så alene med en ting som så mange andre har også. Du er jo ikke alene, om det er sykdom eller legning eller andre ting som du føler deg alene om. Det er så mange fler, og her kommer det viktige med synliggjøring inn.

For du er ikke alene.

Når jeg skriver om en skam med fibromyalgi, så strømmer det på med mennesker som har det på akkurat samme måte. Når jeg skriver at jeg er lesbisk, så kommer det også en haug med meldinger om mennesker som også har en annen legning, og mange tør ikke stå fram.

Det handler kanskje om at det er skummelt å skille seg ut litt også? Det er skummelt å skulle være den ene som har noe ved seg som ikke alle andre har?

Jeg skulle ønske barn hadde fag om mangfold og inkludering, om ulikheter og fellesskap på skolen. Vi kan gjøre så godt vi kan som foreldre, men miljøet rundt former også barna våre.

Derfor velger jeg å være åpen, og synlig, for jeg er kommet dit at jeg vet at jeg ikke er alene om disse følelsene og tankene. Det er så mange med meg, og det er mange som kjenner på noe av det samme som meg. Og for å fjerne fordommer og skam, så må vi  snakke litt om det.

Vi må våge å sette ord på det.

Snakke litt om de vanskelige tingene, og kanskje godta at det er mange ulike bokser. Og at alle boksene er like fargerike og spennende og med samme verdi.

Du skal få lov til å være den du er, og du skal få lov til å være stolt av det også.

Sier som en god venninne..Det kunne vært verre.

Nyt høsten og en ny uke og vær deg selv. Det holder det .

Hurra for unge engasjerte mennesker

I dag er det et innlegg som sirkulerer på min facebook. Det er et menneske som angriper unge Andrea Grutle, som hadde et innlegg i aftenposten her. Andrea er 19 år, og bryr seg om andre mennesker. Innlegget til Andrea kan du lese her . Denne jenta får så mye pepper for at hun snakker om minstepensjonister og det luksuriøse Norge. Og det gjør at jeg tenker at hun traff spikeren på hodet.

For Gud forby om vi ikke skal hjelpe våre egne. Eller … som det er.. Gud forby at ikke det offentlige skal ta seg av våre egne. For vi selv har jo mer enn nok med oss selv med et travelt liv, både med jobb og det sosiale. Men tid til å klage-det har vi.

Hvis eldreomsorgen her i Norge er så grusom og eldre mennesker har det så fælt, hvor er dere pårørende? Dere roper og skriker om bestefar kun får en pølse til middag, uten grønnsaker. Det er underskriftskampanjer til stortinget fordi maten ikke ser pen nok ut.

De har legehjelp, stell og pleie, omsorg, dagtilbud, rulleringsplasser og du klager over maten deres. Da syns jeg du rett og slett skal ta deg tid til å tenke over hva du kanskje selv kan gjøre for at dine eldre skal få det bedre! Kanskje du kan ta litt av den middagen du og familien din har, og ta med på sykehjemmet. Spis sammen med dem og kanskje? For er det noe eldre mennesker lider mest av her i landet, så er det ensomhet.

Og den skylda kan ikke det offentlige ta! Jeg har jobbet i helsevesenet i 20 år, og mange ganger er det kryss i taket når de får besøk. DET er en skam! Det forventes at det offentlige skal fikse alt. De skal oppdra barna våre, og de skal ta seg av våre eldre. Likevel blir det aldri bra nok. For i Norge skal alltid Nordmenn gå først. Fredagstaco og lørdagsvin, venner og moro- det må ingen røre ved!

Flyktningene i Moria og mennesker andre steder i verden kan faktisk ikke sammenlignes med noen her i Norge. Heller ikke minstepensjonistene. Og ved å bry seg om hverandre, så kanskje alle kan få det litt bedre. Slutt å legg skylden på alle andre, og ta litt ansvar sjøl. Ta litt ansvar for dine eldre, bidra med litt frivillig arbeid og gjør en innsats. Og slutt å gå til angrep på unge engasjerte mennesker som ønsker å gjøre en forskjell her i verden.

Og strekk ut en hånd til de som har mindre. Kan hende det føles godt også ?

Folk blir banket opp i Norge på grunn av legningen sin..

Det har vært noen kommentarer og meldinger på at Levi Jensen er en ufarlig skrue, og at alle disse “sektene” rundt om, er null skade. Det eneste vi kan gjøre, er å gjøre barna trygge i seg selv og åpne og inkluderende.

Og det er jeg jo enig i. Men barn er ikke født på noe annen måte. De er født åpne og inkluderende, men de lærer av oss voksne. Ingen barn er født til å tro at homofile er syke. Det er samfunnet rundt som gjør den åpenheten og uskylden mindre. Det er oss voksne de lærer av .

Det som skjer når mennesker får lov å si høyt at homofili er det samme som pedofili og dyresex, det som skjer når kristne grupperinger skal ha deg i terapi for din sykdom… Det som kan skje er det her ..

                      Det her er screenshot fra Vg og i løpet av en mnd har to unge gutter blitt banket opp i Oslo ene og alene pga hvem de er.

Det Levi Jensen gjør,  er rettferdiggjøring av  mobbing av homofile, det gir blod på tann til de som hater og det skaper svært farlige situasjoner hos både voksne og barn. Når offentlige personer kan hetse homofile, så er det også noe mange lærer av. Fordommer avler hat. Og det har vanvittige ringvirkninger.

Det er ikke bare å se på Levi Jensen som en ufarlig skrue, fordi det han sier-det er så skadelig. Og det er så mange som han. Det må komme en lov mot konverteringsterapi, og det må gå en grense for hva som er lov å utsette ungene for. Sånn det er nå, så kommer han seg unna alle regler.

Han sier selv han har sluttet med meet ups på skolene, men på snappen hans denne uka så reklamerer han med at Østlandet står for tur. Skolene på Østlandet. For det har Gud fortalt han at han må fortsette med.

Vel, jeg trenger ingen Gud som ikke tolererer meg eller ungene mine. Jeg trenger ikke at ungene skal høre grove historier om pornografi, dyresex og pedofili, og jeg tolererer ikke at noen tror de har rett til å fortelle ungene mine at dem ikke er bra nok som dem er. Skal du forkynne Levi, hold deg til voksne mennesker. Gå ikke på unge sårbare mennesker-det er så feil!

Det er med på å rettferdiggjøre mobbing og hets, og det kan føre til at mennesker blir banket opp for å være seg selv.

Det handler ikke bare om å gjøre barn mindre sårbare, det handler om å få bort fordommer!

Har du noen gang møtt noen…

..Som du med en gang tenker at du vil ha i livet ditt resten av livet? Som du får en helt spesiell kjemi med omtrent med en gang?

Jeg har noen få sånne mennesker i livet mitt. Som kjenner meg. Som ved å se på meg, ser om hjertet mitt når øya.

Det er venner som stiller ubehagelige spørsmål og som tvinger meg til å tenke og å ta tak i ting, og det er venner som er oppriktig glad når jeg er glad. Og det er livets gave tenker jeg.

Har du noen sånne mennesker i livet ditt? Da tror jeg vi skal ta godt vare på dem.

Kjemi er en rar ting, det er bare noe som er der- uavhengig om det er en kjæreste eller venn, en kollega eller noen du møter på butikken. Kjemi er noe som er vanskelig å beskrive, men har du opplevd virkelig god kjemi med noen, så skjønner du hva jeg snakker om. Den følelsen om at noen trives med deg fordi du bare er deg, og som får deg til å le så magen gjør vondt. Som du vet er her , uansett om dere er sammen eller ikke. Som godtar dine dårlige dager og setter pris på de gode.

De menneskene du ikke trenger å tenke før du sier noe til, og som ikke blir fornærma om ordene ikke alltid går oppom hjernen først. Det blir de ikke, fordi de kjenner deg. Og vet at det ikke er vondt ment.

Hva er det som gjør at kjemien bare stemmer mellom noen? Vi mennesker er rare greier, og det er mye som ikke er til å forstå, og som ikke er så lett å sette ord på. Det har hendt at jeg har kommet i snakk med noen på butikken, hvor jeg bare tenker at jeg kunne tenkt meg å bli kjent med den personen. Og noen ganger uten at man vet hvordan den andre personen er. Du bare vet det lissom.

Er det øynene som forteller mye om det er en kjemi, eller er det en blanding av lukt og kroppsspråk og måten det snakkes på. Hva er det som gjør at det er noen vi umiddelbart føles oss trygge sammen med?

Jeg har jo også truffet mennesker som jeg med en gang vet at vi aldri vil bli noen nærme venner. Også det uten å kjenne den andre. Det er bare en følelse, og den stemmer jo ofte den følelsen.

De vennene du får en sånn kjemi med, og den magefølelsen som sier at dette er en person å ta vare på- den tror jeg vi bør bli flinkere til å lytte til. For hva hadde egentlig livet vært uten nære mennesker. Nære mennesker som tar deg for den du er, som er glad i deg og som ønsker å være sammen med deg-akkurat som du er. Det tenker jeg på her i kveld, og jeg er så glad for å ha sånne mennesker i livet mitt <3

Det tenker jeg er rikdom mer enn noe annet.

Åh for en deilig følelse

Etter en uke med ganske intense smerter, så letter det endelig litt, og for en glede det er. Det er nesten ubeskrivelig å endelig kunne sove litt, og å puste litt ikke minst. Det er sol og det er fredag, og jeg føler meg på det beste hittils denne uka 🙂 Og bare det å orke å være ute igjen.. For en lykke ..

Livet er, uten tvil, aller best ute.

Og det er ikke så langt jeg trenger å gå for å finne noen gleder. Det bugner rundt her, og høsten er sakte på vei. Men enda er det varme og fine dager. Samtidig forandrer fargene seg litt og blir litt sterkere, og litt klarere.

Vepsen trives fortsatt , og blomstene klamrer seg til sommer en liten stund til. Livet er ikke så verst.

Ikke i dag 😉

God start på helgen her, og det håper jeg det er hos dere og:)

Nyt fine dager, og finn gleder der dem kan finnes.

 

 

Er jeg naiv ?

Og gjør det noe?

Jeg får stadig vekk meldinger av noen som sier jeg er for godtroende og naiv, gjerne basert på innlegg om homofiles rettigheter eller om å hjelpe flyktninger. Da er det gjerne mange “godord” som strømmer på, og det går igjen  at jeg er naiv.

Det kommer så ofte at jeg nesten ble litt usikker på betydningen så det måtte jeg slå opp. I Store norske leksikon så står det at naiv betyr ; Godtroende, barnlig, enkel og naturlig.

Og det kan jeg leve med. Kanskje verden skulle vært litt mer naiv da ? Ha litt mer barnlighet og enkelhet? For det er altfor mye ondskap, og det trenger man ikke gå langt for å finne. Ja kanskje det er enkelt å si at mye er gjort med å være litt snillere med hverandre, og ha litt respekt for andre mennesker som er ulik deg selv også. Men bør det være så vanskelig ? Er det enklere enn vi tror ?

Jeg har sett kommentarene som har haglet etter Birgit Skarstein ble med i Skal vi danse i rullestol, og det er jo pur ondskap bare . Det koster så lite å være litt snill og hyggelig med hverandre. Det koster lite å løfte hverandre litt opp og å hjelpe hverandre.

Politikken blir verre og verre, mange demonstrasjoner blir verre, religioner blir verre i små grupperinger, og det er blitt ytringsfrihet å hetse hverandre.

Det koster lite å hjelpe de som har mindre, det bør iallefall koste lite.

Mulig det hadde vært lettere om det barnlige sinnet hadde fulgt oss litt. Barn er hverken dømmende eller intolerante. Det er det voksne som lærer dem. Barn ser ikke forskjell på deg om du er homofil, eller fra Somalia eller Norge, de ser deg som et menneske- og det tror jeg vi har mistet litt på veien. Alle de som hetses i kommentarfelt og media, det er mennesker, med følelser.

Jeg skjønner ikke hvorfor det er blitt så legitimt å rakke ned på hverandre.

Jeg skjønner ikke hvordan kommentarfelt kan være lov lenger.

Så mens jeg ligger her på sofaen med masse tid til å lese nyheter og se tv, så er det det jeg tenker på i kveld. Godtroende og naiv- og trives med det 😉

 

Denne uka kunne vel begynt litt bedre..

Helga ble avsluttet så bra etter en fin tur med fire gode venner, og etter den søte kløe- kom den sure svie 😛

Det bruker ikke å være så stille på meg, men nå er ikke akkurat overskuddet på sitt beste. Det beste er å holde sofaen i fosterstilling, og vente på bedre dager..Medisin lageret er fullt opp, så det er vel bare å ta tiden til hjelp.

Jeg fikk akutte magesmerter mandags morgen og etter legevaktbesøk og legebesøk så er det antagelig magesår/magekatarr.. Så jeg sitter nå her, ute av stand til å gjøre så mye akkurat nå. Men jeg satser på at medisinene og alle kjerringrådene snart slår inn.

Ungene ordner mat, og gode venner går tur med hund min og kjører meg dit jeg trenger, så jeg har ikke så veldig mye å klage over<3

Og selskap av et lite nytt familiemedlem som flyttet til oss på søndag.

Her er Magnus 🙂

Det er livet det her og, bare ikke av de beste dagene .

Om bare smertene gir seg litt nå, så er jeg back in track.

Og har du noe tips som kan hjelpe – så rop ut 🙂

 

Bare gode øyeblikk

Her har frøken Hansen brukt helga, med minimum av sosiale medier.

Med masse fine øyeblikk, avslapning og latter med noen av de beste folka jeg vet om.

Med noen få gode venner har helga vært utrolig deilig. Etter den våren og sommeren her som er så rar, så var det så deilig å bare sette seg i bil og ture avgårde mot fjellet og fred og ro.

Så deilig å legge vekk telefon litt innimellom. Sosiale medier og telefonbruk opptar mye av hverdagen til mange av oss, og det er først når den legges litt vekk at jeg merker hvor utrolig deilig det er. Den brukes jo til alt. Til kamera, til nettbank, til sosiale medier og nyheter og til å holde kontakt med folk- til enhver tid. Vi har blitt så opptatt av at vi skal kunne nåes til alle tider.

Alle rundt oss skal nå oss til alle tider, og vi dem. All informasjon om skole og fritidsaktiviteter, jobbgrupper og sosiale grupper. Alt finnes på telefon vår.  Og det tror jeg kanskje vi har godt av å la ligge litt innimellom. Jeg har iallefall det.

Livet er bestandig her og nå. Vi kan mimre og vi kan se framover, men det aller viktigste øyeblikket du har, er her og nå.

Så , nå er det tilbake til hverdagen igjen- og hverdag er fint det og <3

Ha en fin uke alle fine folk 🙂 Og grip øyeblikkene som er her akkurat her og nå.

Jeg er så lei…

Jeg er så lei av Korona. Jeg er så utrolig lei av å måtte tenke på avstand og hvem man er sammen med og alle begrensingene som følger med.

Jeg sitter å klager over å ha på munnbind, holde avstand, ikke få klemme folk som før og hele tiden ha Korona hengende over hodet. Jeg er lei av nyheter og jeg skulle ønske viruset bare forsvant like fort som det kom.

Og det er altså det jeg er lei av.

Så setter jeg meg ned å ser nyheter og tenker bare -skjerp deg Hege!

Fordi det  sitter  mennesker rundt om i verden som skulle gitt alt for å sitti her jeg sitter. I trygge Norge, med et bra helsevesen og med ordninger som tar vare på deg om du ikke har jobb eller blir permittert. Med mat på bordet, ved i vedskjulet og i et hjem som ikke bare er trygt og varmt, men også koselig. Det sitter mennesker i flyktningsleirer som ikke snart har mer håp igjen. Som er klar over at hele verden vet, men ignorerer.

Bilde fra VG

Oppi all den elendigheten så skal de også måtte hanskes med et virus.

Og hvordan bekjempe noe som krever god hygiene når det ikke engang er tilgang på vann..

De har bekymringer jeg ikke engang kan ha noe anelse om, men jeg tror mange har som mål å bare komme seg gjennom dagen. Og et håp om at neste dag vil bli bedre…. Et håp om at verden vil se dem, og at verden vil være med å redde barna deres… Men som jeg skrev i går ; Hvor lenge kan det være liv i et håp ?

Det føles så fjernt at i en verden så er det så store forskjeller, og hvor ulikt vi har det etter hvor vi er født. Det er vondt og trist å tenke på og det sitter ting litt mer i perspektiv på hva jeg selv klager over. Jeg forstår at ikke en kan redde alle, men alle kan gjøre noe. Og noe, det kan egentlig være ganske mye det… Det kan bety hele verden for den det gjelder.

Så Korona eller ikke, her har vi de beste forutsetningene for å hanskes med det. Andre steder i verden har de knapt ork til å bekymre seg over noe mer…..

Med det i tankene så ønsker jeg dere en god helg. Ta vare på gleder, for de finnes uansett. Det gjelder bare å se dem og holde fast i dem. Og ta vare på hverandre.

Det er ikke dem og oss- det er vi.

Det kommer dager hvor alt er kjipt

Livet suger noen ganger. Det kommer dager i livet ditt hvor du egentlig bare vil sove, og som du vil låse døra og bare ha det kjipt. Det kommer til å skje dere alle. Dager hvor det å våkne opp føles som å våkne til et mareritt istedenfor av et. Hvor det enkleste er å sove og drite i resten av verden. Det kommer dager du vil være så lei deg at det føles helt uoverkommelig og det kommer dager da alt kjennes meningsløst.

Da bør du finne frem din hær. Din hær av mennesker.

Forvent ikke at livet skal gå på skinner, for det gjør det absolutt ikke. Ikke for noen.

Det vil bli kjærlighetssorger , det vil bli dødsfall og det vil bli vanskelige dager med venner , skole og jobb. Men du kommer deg gjennom.

Selv om det ikke føles sånn , så kommer du deg gjennom. Ha tro på at du gjør det og bruk din hær for alt det er verdt.  Bruk dine personer som er tilstede for deg, og som ( selv om du ikke tror det) vil hjelpe deg.

Jeg har vært så dårlig på å bruke folk som er glad i meg. Jeg har ikke ville være sårbar eller svak for noen og det har kosta meg noen vennskap opp gjennom. Jeg har skjønt nå at de som er glad i meg, gjerne vil stille opp for meg og gjøre hverdagen litt lettere når ting er kjipt og leit. Og det hjelper så mye. Jeg elsker diktene til Trygve Skaug og syns det her sier så mye.

Det er alltid noen som vil ta vare på deg. Men da må du våge å si at du ikke har det så bra. Du må våge å slippe maska og ta i mot.

Og det å være helt meg selv for noen, sårbar og ikke på mitt beste, det syns jeg fortsatt er vanskelig, men jeg jobber med det. For vi er jo ikke perfekte noen av oss. Men det uperfekte er vel egentlig det mest perfekte.

Det hjelper med en klem og et smil. Og det hjelper å tenke på andre ting. Om ikke annet for en liten periode.

I dag er det så mange som sliter psykisk , som får en smell og som er langt nede.

Kanskje man skal senke forventningene til livet litt ? For å leve , å fullt ut leve er å kjenne på alt av følelser. Og for å virkelig ha det bra tror jeg man også må kjenne på de følelsene som ikke er bra. Og din historie er din. Det er ikke noe oppskrift på sorg og savn, du må gjøre det som faller deg naturlig og du må ta tiden det trenger for deg. Og det kan være like ille å miste et dyr , som en venn eller kjæreste eller et familiemedlem. Sorg og tristhet kommer og jeg tror det på en måte må omfavnes litt det og. Livet siler dessverre ikke ut de kjipe tingene. De kommer. Og da gjelder det å ha mennesker rundt deg som finner deg når du en periode mister deg selv.

Det finnes folk som vil løfte deg opp når du faller og som vil plukke sammen bitene av deg sånn de er ment til å være. Det finnes folk som forstår puslespillet deg.

Som får deg til å le når du ikke engang tror du klarer å le.

Og de menneskene skal du ta vare på ❤

Livet er flott på mange måter og opplevelsene står i kø. Det vil være glede, latter , kjærlighet og moro. Men det vil også være sorg og savn og tristhet. Så gjelder det bare å ha redskapene du trenger for å komme igjennom. Og det gjelder å klare å ta i mot en klem. Det vil nemlig alltid være noen som bryr seg.

Glem ikke det <3