Jeg har lest litt kommentarfelt i dag og nok en gang blir jeg helt sjokkert over ondskapen. At noen kan få seg til å si sånt om andre mennesker, er over min fatteevne. Det blir et kort innlegg i kveld, for jeg er litt tom for ord. Men jeg vil dele det her til de som måtte ville hjelpe. Dette deler jeg fra Trygve Skaug sin side.
Følg budbringeren fra helvete på facebook, så får dere et glimt av den brutale sannheten for mange mennesker.
Vis hverandre at ikke Norge er som kommentarfeltene i dag.
Min mormor har alltid sagt ; ” Det kommer ingenting i en lukket hånd”. Det tror jeg er noe de fleste bør ta med seg….
Jeg tror vi alle kommer lengst med å være snille mot hverandre, og ved å hjelpe hverandre.
Legger ved en sang av Trygve Skaug, og tenker det er lenge til solen igjen lyser over Moria. Vis at vi er medmennesker, og at vi bryr oss <3 Forhåpentligvis så kan vi være solen til mange av dem. For vi har plass, vi har råd og vi har en plikt til å hjelpe mennesker. Det burde være en selvfølgelighet!
Evakuer nå! Det er krise og det haster. Det her er mennesker det gjelder.
Jeg våkna opp til nyheter om at Moria leiren står i brann. Mennesker som fra før, er utslitt og fortvilet, blir igjen tvunget på flukt. De mister det bittelille de har, og hvordan kan man beholde håpet? Hvor lenge er det liv i et håp?
Vi lever i en verden som er så digital, og vi ser og vi vet hva som skjer i verden. Vi ser at barn slutter å prate og barn som ikke lenger vil lukke opp øya av frykt. Vi ser barn som er så mimikkløse i ansiktet, og vi ser barn som har gitt opp håpet. Og vi tar det ikke innover oss. Vi tar ikke innover oss at det her er mennesker. Det er barn, ungdom, foreldre og besteforeldre.
Hentet fra nett
Gud forby om noen skal komme å forstyrre velferden vår. Gud forby om noen skal komme å ta nav pengene våre. Gud forby om noen skal komme å ødelegge velferden vår hvor overskriftene viser at det største problemet mange her har, er å ikke få handle i Sverige eller dra på hytta.
Hvordan kan et menneske bety så lite? Hva er det som skjer i verden, og hvorfor er det min og din verden? Hvorfor er det ikke vår verden?
Vi har kunnskap til å vite bedre, men isteden for å bre om oss med kunnskap så lukker vi øyne og ører. For ingen må forstyrre velferden vår. Ingen må forstyrre fredagstacoen. Vi kan slå av tven, ta oss et glass vin og late som vi har vår egen verden her i Nord.
Jeg blir så lei meg, og jeg blir så sint. Verden vår er full av hat og krig, full av fattigdom og full av religioner som slåss om hvem som tror riktig. Verden er full av frykt og hat mot hverandre, og det skremmer meg hvordan verden ungene mine vokser opp i.
Jeg skjønner at det ikke bare er å knipse med fingrene så får alle hjelp. Jeg forstår det. Men jeg forstår IKKE hvor medmenneskeligheten er blitt av. Jeg forstår ikke alle kommentarene som hagler etter det her. ” La det brenne”, “endelig”…. Og å lese dem gjorde at tårene rant godt før klokka 07 på en onsdags morgen. Hvor kommer all den ondskapen mot hverandre fra? Er det frykt, eller er det ren ondskap?
Når Listhaug deler et bilde av en båt med flyktninger i nød, og skriver under ; En enklere hverdag. Så er det grobunn for helvetes mange holdninger her i landet. Det må være selve oppskriften på å lære bort dårlige holdninger. Det ble vel et problem mindre nå for våre politikere nå som hele leiren er brent opp
Det her tok meg skikkelig i tidlige morgentimer, og jeg tenker på om det hadde vært mine barn. Vi har trukket gullbilletten med hvor vi er født, og det bør ikke tas for gitt. Norge skuffer stort her…Mennesker skuffer stort. Hva har skjedd med oss som gjør det så lett å hate, og se ned på andre mennesker som er mindre heldig.
Når til og med lille Luxemburg klarer å hjelpe noen her, hvor er vi ?
Hvorfor hjelper vi ikke til? Erna skriker om at vi trenger flere barn i Norge, så hent dem ! Hent dem nå.
Fordi det er grenser, det er grenser for hvor lenge noen klarer å holde liv i et håp <3
Hvor stor påvirkningskraft har alt utenfra på deg ? Venner og familie, jobb, media, sosiale medier… Har du tenkt over hvor mye som påvirker måten du lever livet litt på? Og er du tilfreds med det?
Eller gjør du alt av gammel vane, eller kanskje fordi det er mest beleilig for alle andre?
Det er enklest å please andre, det er enklest å få andre til å ha det bra.
Når jeg sitter her ved sjøen nå, og hører bølgene og vind, så tenker jeg på hvor liten jeg egentlig er. Liten, men stor. Verden er jo full av sånne som meg. Vi er så mange, og likevel så er vi alle helt unike og forskjellige. Bittesmå brikker i et vanvittig stort puslespill.
Vi er jo ment til å være oss selv. Og hvorfor skal det være så vanskelig? Det er kanskje enda verre i dag enn før, nettopp på grunn av sosiale medier og et press om å være det beste hele tiden. Men den beste for hvem? Hvorfor er vi så opptatt av hva alle andre mener om oss til enhver tid?
Holder det ikke at du er den beste for deg selv?
Hvorfor skal ikke du være bra nok lissom? I den store verden her med så mange ulike mennesker, så er du født som deg. Og jeg tror det er meninga at vi skal være oss selv.
Prøv å være bare deg litt, og prøv å bær alle fargene dine med stolthet. De fargene og de tingene som gjør deg til deg. Vær sammen med de som ser deg som den du er, ikke de du føler du må imponere. Vær sammen med mennesker som gjør deg glad. Og gjør deg selv glad.
Vær ekte, og vær deg. For den du er- det holder i massevis.
Min fine rare og morsomme Charlie er den beste turkameraten. Han er den som alltid får meg ut, uansett form og humør og er min lille store gledesspreder, trygghet og normalitet i en litt unormal hverdag.
Det er høst og det er sol, og livet er virkelig best ute.
Charlie er halvannet år, og vi begynner å se effekten av all trening og jobbing med han. Han kan fortsatt ødelegge en dorull på 2 minutter og gå til angrep på støvsugeren, men for en glede av en hund. Han er så snill og god, fins ikke dominant og er nesten for snill. Jeg er super streng på hvem han får leke sammen med og er skeptisk til alle hunder jeg ikke kjenner. Og det gir seg utslag i en trygg hund som leker godt med sine venner.
Mange tror at labrador er en lat og bedagelig rase, men der tar de voldsomt feil. Charlie er sprell levende, ofte et fyrverkeri som ikke har anelse om hvor mange kilo han besitter. Han sitter gjerne på fanget og tror han kan komme gjennom de smaleste ting. Han er alltid klar for tur, og alltid klar for å bade. Dårlig på varme, så disse dagene vi har foran oss nå, er pur lykke for oss begge to.
Håper dere alle har fine dager der dere er, og nyter høsten uansett hvor mye skremmende og rart som skjer rundt oss. Vi kan uansett ikke sette livet på vent. Livet er nå.
Nå sitter jeg hjemme med tente lys og fyr i peisen, og prøver å nyte det jeg har selv om ting ikke alltid blir som man tenker.
Dagen har vært preget av litt frustrasjon ettersom kroppen ikke helt spiller på lag med hodet mitt, og det er ikke lett å innse at jeg ikke klarer det jeg vil. Jeg klarer det ikke akkurat nå i allefall.
Det tærer på humør og ha vondt, men på en måte så er jeg litt vant med det. Og fysisk smerte er en ting, men å få hodet med på lag, er en annen ting. Og jeg blir frustrert og sint og lei meg når jeg skjønner at det jeg vil, ikke går. Det går ikke rent fysisk.
Men så er jeg så flink til å skrive om å finne gleder, og tenker at jeg selv må følge mine egne råd.
Derfor tente jeg lys og fyrte opp i peisen. God mat er på ovnen og jeg har “skal vi danse” til gode fra i går.
Jeg ender jo alltid opp med samme konklusjon. Det hjelper ikke å syns synd på meg selv, og det funker å være positiv. Ikke alltid det kommer så lett, men jeg har mye å glede meg over, og det er det jeg tar tak i.
Og litt tente lys og fyr i peisen, er ikke å kimse av. Ikke av et lite glass rødt og god mat heller.
Det er et ordtak som heter ; Det handler ikke om åssen du har det, men åssen du tar det.
Og akkurat nå, i kveld, så tar jeg det med ullsokker og pysj, et glass rødt og sofatid.
Når ting ikke går som det skal, så går det på et vis likevel.
Endelig har rasistene rett. Den muslimske samlingen som har vært i Sarpsborg får rasister i hele landet til å gni seg i henda og rope høyt. Det virker som de fryder seg over smitten som har øka i Sarpsborg og Fredrikstad. For endelig er det muslimene sin skyld .
Og kommentarene hagler på nett.
Er reaksjonene til nordmenn tidligere i år glemt?
Hvor mange gråtende nordmenn det ble etter ferien ble avlyst, hvor mange som ga faen i det meste fordi de trengte røyk i Sverige, hvor mange som booket første ledige sete til Spania når grensene åpnet for en liten stund ? Nordmenn på overfylte strender, og tett i tett på byen før skjenkestoppen ble innført. Ingen er bedre enn andre, og ingen er verre enn andre.
Hvor mange er det ikke som puster meg i nakken på butikken og som jeg lurer på om ikke har fått med seg noe de siste månedene?
Det er idiotisk med mennesker som roper høyt at de ikke tror på Korona, og på religiøse grupperinger som tydeligvis tror de er beskyttet fra dette viruset. Ingen er beskyttet fra det her, og vi må alle vise at vi bryr oss om de sårbare rundt oss.
Det er idiotisk med religiøse samlinger nå, det er idiotisk med grottefester og samlinger i det hele tatt med mange mennesker. Det er idiotisk å sette andres liv i fare, uansett hvilken nasjonalitet du har! Punktum.
For vi er lei alle sammen. Vi er alle lei av dette her, men når folk gir blanke faen så gir det jo ikke håp om en bedring i nærmeste framtid.
Nok en gang så blir det en sak om hvem man er og hvor man kommer fra. Det har ingenting å si.
Uansett hvor du kommer fra nå, så bør råd følges! Det her går utover så mange mennesker som er livredde for en høst og vinter i isolasjon. Og mange er mer redde for det enn selve sykdommen. Pr i dag så er det over 1000 som er i karantene i Fredrikstad og Sarpsborg, og det går utover skoler og barnehager og helsevesen. Det går utover de som er igjen og må jobbe for to, og det går utover menneskene som tar i mot helsetjenester.
Ta ansvar, uansett hvem du er, uansett hvor du kommer fra!
Ta ansvar for menneskene rundt deg, og kanskje vi skal bli litt flinkere til å minne hverandre på det alle sammen. Dette her er jo ikke over, så langt derifra. Selv om vi alle skulle ønske det …
Men å mobbe hverandre – det kommer det ikke noe godt ut av uansett! Ikke la det her også bli en sak hvor vi er mot hverandre igjen. Det her må gjøres i fellesskap og alle må ta ansvar.
Oppi all snakket om “snikislamisering” og demonstrasjoner, så er det noe jeg må le litt av for meg selv her. Det her sto i aftenposten i fjor, hvor Siv Jensen mente at å ikke håndhilse, men heller ta hånda til hjertet var et forsøk på snikislamisering.
Screenshot fra aftenposten.
Siv Jensen brukte store ord om snikislamisering fordi denne damen heller tok hånden til hjertet. Lurer på hva hun hadde sagt om noen hadde fortalt henne den gang at i 2020 skulle det bli den nye normalen.
For nå et år etter, så er det ingen av oss som håndhilser. Ingen av oss tar hverandre i hendene når vi møtes eller hilser på noen for første gang. Det har tatt tid å venne seg til, men nå er det den nye normalen. Sånn er det også for de som er vokst opp med å ikke håndhilse, det er deres normalitet.
Og mange av oss dekker nå også ansiktet med et tøystykke som kalles munnbind. Hvem skulle tro det når det tok sånn av i fjor? Og vi får vel kanskje kjent litt på det at vi ikke er annerledes selv om vi dekker halve ansiktet.
Stoler vi mindre på hverandre av den grunn? Stoler du mindre på en person du ikke får tatt på eller som dekker ansiktet med et munnbind? Vi gjør jo ikke det. Og vi respekterer hverandre og skjønner at folk gjør det de skal og som er bra for alle nå. Det her gjør vi alle, uavhengig av rase, legning eller religion.
Nå er vi alle litt mer like, og vi alle må ta hånda til hjertet for å hilse eller finne alternative måter å hilse på hverandre. Og det går jo bra det og ? Vi får sagt hei og presentert oss uansett. Bare på litt andre måter enn vi er vant med.
Eller mener Siv Jensen at hele korona situasjonen også er et forsøk på snikislamisering tro? Jeg venter på nye konspirasjonsteorier;)
Mon tro om det blir like stor ståhei neste gang en ikke hilser med å bruke hendene.
Eller kanskje å ta hånda til hjertet blir den nye hilsingen til mange. Hvem vet ?
En litt humoristisk fredagsklem fra meg 🙂 Med ønske om en god helg, både med og uten munnbind;)
Kristendommen er stor i Norge, og som i alle andre religioner er det grupperinger av mennesker som nesten danner sin egen religion. Noen som henger igjen i det gamle testamentet og noen som lager sine egne regler. Som Visjon Norge, som ikke hverken tror på Korona eller vaksiner.
I meldingsboksen min denne uka så lå det en brosjyre til meg.
Under var det en beskjed om at det var kristne mennesker som var glad i meg, og som ville opplyse meg om at jeg kunne bli frisk av sykdommen min. Altså at jeg er lesbisk. Og jeg skjønner ikke behovet for å føle det som sin plikt å frelse meg. Jeg skjønner seriøst ikke hvorfor folk ikke bare kan feie for egen dør?
Det verste med hele den brosjyren her, er at det er et eget kapittel om homofili og selvmord, hvor de henviser til at som regel så er det alkoholen som har skylda for selvmord, og at homofile og lesbiske drikker mer enn andre.
Jeg må jo si at jeg nesten blir litt imponert. Hvor utrolig mye tid disse enkelt personene bruker på å skulle frelse meg og andre. Standhaftig er dere i allefall, men også ganske respektløse. Dere har null respekt for meg og hvem jeg er. Den jeg er , er ikke bra nok for dere, men det er faktisk deres problem- ikke mitt.
Jeg meldte meg ut av kirken for noen år siden, og hadde en plan om å melde meg inn igjen, da det var en enkelt prest som førte til det den gangen. Men ettersom tiden går og spesielt etter oppstart av den bloggen her, så er det litt trist å si at jeg ikke tror at jeg noen gang igjen vil bli medlem av den norske kirke.
Det er ukentlig mange bibelsitat, jeg får meldinger fra mammaer og pappaer, besteforeldre og til og med en prest som hele tiden har et stort behov for å fortelle meg om synden jeg lever i .
Jeg forstår at det absolutt ikke er alle kristne som mener det her, heldigvis. Og jeg skal ikke ta alle over en kam. For meg så er ikke det her kristendom, men en ekstrem tolkning og noe mennesker som er homofober gjemmer seg bak.
Det blir flere og flere grupperinger av religiøse mennesker i Norge, som lager litt sine egne regler innenfor den grupperingen. Og som har sin misjon i å omvende andre til å mene det samme.
Hva pedofili gjør i den sammenhengen her, forstår jeg ikke.
Og her er det jeg forstår minst av alt. Hvorfor det store behovet for å få med de som ikke tror, eller de som tror annerledes på deres tanke? Hvorfor ikke bare feie for deres egen dør, og leve deres liv som dere syns dere skal. Og la andre får leve som er rett for dem.
Jeg har det fint med hvem jeg er, så hvorfor kan ikke dere la det ligge og ? Jeg trenger ikke frelsing eller deres velsignelse for å ha det bra. Jeg har det fint og jeg plager ingen med å være meg. Jeg er trygg i meg selv og med den jeg er, og jeg håper de andre dere gjør det samme med , også finner den styrken i seg selv.
For uansett så er det ikke bra å ikke være seg selv, det er ikke bra å undertrykke hvem man er for å gjøre andre fornøyd. Jeg har jo lyst å bruke noen kraftsalver her som er langt fra kristelige, men jeg gjør det ikke.
Det jeg derimot sier er ; stopp! Det er nok nå.
Norge må snart ta et standpunkt og si nei til konverteringsterapi . For nå er det nok!
Noen ganger så er det vanskelig å sortere ting vi tenker på. Spesielt når det er mye på en gang. Det er vanskelig å se en og en ting, og når det er flere ting på en gang så kan det kanskje virke altfor uoverkommelig. Og det er bare trær på trær foran deg.
Den stien som du skal gå på forsvinner litt, og det blir et sammensurium av tanker, og problemene føles altfor store. Så hvordan skal du finne den stien igjen blant all kaoset?
Hva med å fokusere på deg selv blant alle trærne? La fokuset bli på deg selv , og ikke alt det som er rundt. Uansett hvor vanskelig det kan være å dypdykke litt inn i seg selv, så tror jeg vi er tjent med det.
Vi glemmer så ofte at det er oss selv som er hovedpersonen i eget liv. Hvis du klarer å sette fokuset på deg selv, hvordan du har det og hvordan du føler det, så kanskje det starter med at trærne gir litt plass for deg så du kan gå imellom? Så du kan puste litt?
Og kanskje det gir deg troa på deg selv ved å rette fokuset innover istedenfor på alt rundt deg.
Jeg tror virkelig det er lurt å innimellom sette seg selv først. Det er så mye i livet og hverdagen som krever så mye av oss, hvor fokuset er rettet mot alle andre. Hvis du retter det litt mot deg selv når alt kjennes for mye ut, så kanskje du da ser ett og ett tre, og tilslutt så kommer lysningen hvor du ser hvor stien fører deg? Du har kommet deg igjennom ved å ha tro på deg selv.
Det er til syvende og sist oss selv som er ansvarlig for oss selv. Vi velger våre egne valg og veier, og ingen andre kan fikse deg helt. Mye av det må du klare selv, og det er både smart og en investering – det å lytte litt til seg selv.
Kan hende det trengs litt hjelp på veien, men glem ikke den stemmen i deg som egentlig vet hva som er riktig for deg<3
Ta vare på deg selv, så er det så mye lettere å ta vare på andre etterpå. Stol på deg selv, og stol på at du fortjener det og at du er bra nok. Ingen av oss er perfekte. Heldigvis. Men vi er bra nok!
Hvor sommeren er på hell, det går mot litt roligere tider og luften er fortsatt varm men en anelse høst lurer rundt hjørnet.
Jeg og ungene trener litt tre ganger i uka nå, og det er så koselig å gjøre sammen med dem, selv om jeg er heeeeelt ferdig etter endt økt.
Ungene heier på mora si, og det har blitt en litt artig greie og dem er spent på hvordan formen min forandrer seg:P Så i dag tok vi badetøy under treningstøy og etter ferdig økt så kasta vi oss uti. Friskt og godt og en så utrolig vakker september kveld.
