Noen ganger så er det vanskelig å sortere ting vi tenker på. Spesielt når det er mye på en gang. Det er vanskelig å se en og en ting, og når det er flere ting på en gang så kan det kanskje virke altfor uoverkommelig. Og det er bare trær på trær foran deg.
Den stien som du skal gå på forsvinner litt, og det blir et sammensurium av tanker, og problemene føles altfor store. Så hvordan skal du finne den stien igjen blant all kaoset?
Den er der, den er bare godt gjemt.
Hva med å fokusere på deg selv blant alle trærne? La fokuset bli på deg selv , og ikke alt det som er rundt. Uansett hvor vanskelig det kan være å dypdykke litt inn i seg selv, så tror jeg vi er tjent med det.
Vi glemmer så ofte at det er oss selv som er hovedpersonen i eget liv. Hvis du klarer å sette fokuset på deg selv, hvordan du har det og hvordan du føler det, så kanskje det starter med at trærne gir litt plass for deg så du kan gå imellom? Så du kan puste litt?
Og kanskje det gir deg troa på deg selv ved å rette fokuset innover istedenfor på alt rundt deg.
Jeg tror virkelig det er lurt å innimellom sette seg selv først. Det er så mye i livet og hverdagen som krever så mye av oss, hvor fokuset er rettet mot alle andre. Hvis du retter det litt mot deg selv når alt kjennes for mye ut, så kanskje du da ser ett og ett tre, og tilslutt så kommer lysningen hvor du ser hvor stien fører deg? Du har kommet deg igjennom ved å ha tro på deg selv.
Det er til syvende og sist oss selv som er ansvarlig for oss selv. Vi velger våre egne valg og veier, og ingen andre kan fikse deg helt. Mye av det må du klare selv, og det er både smart og en investering – det å lytte litt til seg selv.
Kan hende det trengs litt hjelp på veien, men glem ikke den stemmen i deg som egentlig vet hva som er riktig for deg<3
Ta vare på deg selv, så er det så mye lettere å ta vare på andre etterpå. Stol på deg selv, og stol på at du fortjener det og at du er bra nok. Ingen av oss er perfekte. Heldigvis. Men vi er bra nok!
Ja, takk, begge deler, kjenner jeg at jeg tenker. Man må lære seg å tenke på seg selv, og vende fokuset innover i noen situasjoner. Og i andre situasjoner så tenker jeg at det er viktig å vende fokuset utover, og bort fra seg selv. Kommer an på hva man gjør mest, og om det i noen situasjoner blir bare vondt verre om man bare “graver seg ned” og tenker fokus innover. Jeg tenker man må tenke ja, begge deler. Kommer an på situasjonen 🙂