Det er mange måter du kan gjøre ting bedre for deg selv og for andre, og jeg tror det aller første og største er ærlighet . Det å være ærlig mot seg selv og andre mennesker. Jeg ser det spesielt på innleggene jeg skriver om ting jeg kanskje skammer meg over. Jeg ser responsen, og hvor mange som har det på samme måte.
Og her skal vi gå hver for oss, alene-å kjenne på det samme.
Fordi det vi føler, og sånn vi har det, ikke passer inn i den a4 boksen vi er opplært til å passe inn i. Derfor skal vi kjenne på en skam for å være syk, vi skal kjenne på en unormalhet med å være homofil eller lesbisk.
Og det er så feil, så feil.
Å kjenne på en skam for noe vi ikke kan noe for hører jo ingensteds hjemme. Og hvem sier at vi skal det ? Hvem bestemmer hva som er normalt og ikke ?
Jeg leser en blogg som heter Eline redder verden litt, og den er verdt å ta en titt på. Eline her ufarliggjør og synliggjør tabuene rundt psykisk sykdom. For det er jo rart, at man føler seg så alene med en ting som så mange andre har også. Du er jo ikke alene, om det er sykdom eller legning eller andre ting som du føler deg alene om. Det er så mange fler, og her kommer det viktige med synliggjøring inn.
For du er ikke alene.
Når jeg skriver om en skam med fibromyalgi, så strømmer det på med mennesker som har det på akkurat samme måte. Når jeg skriver at jeg er lesbisk, så kommer det også en haug med meldinger om mennesker som også har en annen legning, og mange tør ikke stå fram.
Det handler kanskje om at det er skummelt å skille seg ut litt også? Det er skummelt å skulle være den ene som har noe ved seg som ikke alle andre har?
Jeg skulle ønske barn hadde fag om mangfold og inkludering, om ulikheter og fellesskap på skolen. Vi kan gjøre så godt vi kan som foreldre, men miljøet rundt former også barna våre.
Derfor velger jeg å være åpen, og synlig, for jeg er kommet dit at jeg vet at jeg ikke er alene om disse følelsene og tankene. Det er så mange med meg, og det er mange som kjenner på noe av det samme som meg. Og for å fjerne fordommer og skam, så må vi snakke litt om det.
Vi må våge å sette ord på det.
Snakke litt om de vanskelige tingene, og kanskje godta at det er mange ulike bokser. Og at alle boksene er like fargerike og spennende og med samme verdi.
Du skal få lov til å være den du er, og du skal få lov til å være stolt av det også.
Sier som en god venninne..Det kunne vært verre.
Nyt høsten og en ny uke og vær deg selv. Det holder det .
