Jeg er så lei av Korona. Jeg er så utrolig lei av å måtte tenke på avstand og hvem man er sammen med og alle begrensingene som følger med.
Jeg sitter å klager over å ha på munnbind, holde avstand, ikke få klemme folk som før og hele tiden ha Korona hengende over hodet. Jeg er lei av nyheter og jeg skulle ønske viruset bare forsvant like fort som det kom.
Og det er altså det jeg er lei av.
Så setter jeg meg ned å ser nyheter og tenker bare -skjerp deg Hege!
Fordi det sitter mennesker rundt om i verden som skulle gitt alt for å sitti her jeg sitter. I trygge Norge, med et bra helsevesen og med ordninger som tar vare på deg om du ikke har jobb eller blir permittert. Med mat på bordet, ved i vedskjulet og i et hjem som ikke bare er trygt og varmt, men også koselig. Det sitter mennesker i flyktningsleirer som ikke snart har mer håp igjen. Som er klar over at hele verden vet, men ignorerer.
Oppi all den elendigheten så skal de også måtte hanskes med et virus.
Og hvordan bekjempe noe som krever god hygiene når det ikke engang er tilgang på vann..
De har bekymringer jeg ikke engang kan ha noe anelse om, men jeg tror mange har som mål å bare komme seg gjennom dagen. Og et håp om at neste dag vil bli bedre…. Et håp om at verden vil se dem, og at verden vil være med å redde barna deres… Men som jeg skrev i går ; Hvor lenge kan det være liv i et håp ?
Det føles så fjernt at i en verden så er det så store forskjeller, og hvor ulikt vi har det etter hvor vi er født. Det er vondt og trist å tenke på og det sitter ting litt mer i perspektiv på hva jeg selv klager over. Jeg forstår at ikke en kan redde alle, men alle kan gjøre noe. Og noe, det kan egentlig være ganske mye det… Det kan bety hele verden for den det gjelder.
Så Korona eller ikke, her har vi de beste forutsetningene for å hanskes med det. Andre steder i verden har de knapt ork til å bekymre seg over noe mer…..
Med det i tankene så ønsker jeg dere en god helg. Ta vare på gleder, for de finnes uansett. Det gjelder bare å se dem og holde fast i dem. Og ta vare på hverandre.
Det er ikke dem og oss- det er vi.
