Jeg sa det i dag- ta vare på deg selv, til en venn som har det litt vanskelig, og fikk til svar at det skulle hun gjøre. Hun skulle kjøpe seg noen blomster og ta et varmt bad. Det syns jeg var en god ide, helt til jeg kom hjem. Da ringte jeg ho opp igjen, og hadde en lang samtale om å ta vare på seg selv, og vi satt begge to igjen med en liten aha opplevelse etter vi la på. Og det vil jeg dele.
Hva betyr det å ta vare på seg selv? Er det nok å kjøpe seg noen blomster og klær og kanskje unne seg en frisørtime? Det er vel en måte å ta vare på seg selv på det også, men den viktigste måten kommer vel innenfra? Å ta vare på det som er inni oss?
Ta vare på tankene våre, hjertet vårt og det å bli kjent med oss selv?
Etter vi hadde prata litt så sier hun at hun aldri tar seg tid til å se litt innover i seg selv. Det er skummelt, og mye enklere å leve litt mer overfladisk og gjøre det alle andre forventer av henne. Og det har vi vel alle kjent på innimellom? Når er det lissom lov å sette seg selv først litt? Når skal det være tid til det, og er det egentlig så viktig ?
Tenk så mye vi tenker hver dag, og det er også tanker som vi kanskje aldri bearbeider. Tanker vi ikke tar tak i, fordi det er for slitsomt eller vondt. Men forsvinner dem for det? Forsvinner det vonde og vanskelige hvis vi aldri gir det tid? Eller presser vi det bare lenger ned i tankerekken vår? Fordi hverdagen fungerer jo greit nok som den gjør…
Her kan jo det varme badet komme inn, så sant man klarer å ligge der uten telefon eller bok eller noe ytre stimuli av noe slag. For det er vel litt av problemet vi har i dag. Det er alltid en ytre stimuli av noe slag som hindrer oss i den ekte nærheten for oss selv. Som kanskje hindrer oss litt i å ha litt ordentlig omsorg for oss selv?
Mange er redde for å gå inn i sitt eget hode. Det er skummelt å ta tak i tanker og følelser som man har brukt så mye energi på å ikke tenke på.
Å bli kjent med seg selv, er en spennende opplevelse med mye aha opplevelser underveis. For vi er jo noen sammensatte og kompliserte mennesker, men som kanskje gjør ting mer komplisert enn nødvendig noen ganger. Fordi det virker så altfor mye å ta tak i ting. Men når du først gjør det- da er det en lettelse.
For det er en investering å bruke tid på seg selv, og jeg tror det til sist gjør at du ikke bruker deg selv opp. For å være en superhelt for andre, det funker bare i lengden om du også er en superhelt for deg selv innimellom…. Og det fortjener du jo 🙂
