Mye av hverdagen til mange i dag går ut på hvor mange likes og kommentarer man får på sosiale medier. Hvor mange som ser det du legger ut, spesielt hos den yngre garde kanskje. Facebook, instagram og andre sosiale medier er blitt en stor del av hverdagen til både barn, unge og voksne.

Hvorfor har vi det store behovet for å bli sett av andre? Og ser vi hverandre kanskje litt for dårlig? Er vi så opptatt av hverdagen som haster av sted, at det er vanskelig å se hverandre?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg tror ikke man skal se alle, det klarer vi ikke ,noen av oss, og da tror jeg vi glemmer oss selv litt. Og å gjøre alle fornøyd – det skal vi ikke heller.

Og denne liker knappen, som er viktig for mange. Kanskje det er så enkelt som at ved at noen trykker på den, så føler du deg sett? Kanskje er det derfor mange er opptatt av likes? Man blir sett på en måte, og noen anerkjenner det du har lagt ut.

Det er en annen tid nå enn når jeg vokste opp. Man skal være tilgjengelig til alle tider, foreldre følger barna sine på gps, kjærester følger hverandre på snapkart, nyheter skal leses med en gang, og vi er fullt oppdatert 24 timer i døgnet. Alle kan nå oss 24 timer i døgnet. Og vi vet hva som skjer ute i den store verden omtrent samtidig som det skjer.

Hva gjør det egentlig med oss?

Hva gjør det med oss å bruke timer hver dag med hodet ned i skjermen? Går vi litt glipp av livet utenfor skjermen? Og er det en måte å ikke være helt her og nå på?

For telefonen og alt på nett gir mange inntrykk, og det er ikke alt vi ser vi har behov for å vite heller. Kan det bli nok inntrykk for hjernen noen gang tro, og kommer det til å bli mer demente mennesker enn noen gang fordi vi får så mye inntrykk “gratis”? Vi trenger jo strengt tatt ikke alle dem inntrykkene 24 timer i døgnet.

Innimellom så tror jeg det holder å bare være. Kanskje uten både telefon og tv. Uten lyd, annet enn det som er naturlig.

Min mormor sier at det verste ho vet er å ha besøk av noen som sitter å titter på telefon. Og mange av oss scroller jo helt meningsløst, nesten av gammel vane. Jeg tar meg i å gjøre det jeg og, og det er jo en uting. Hvordan kan vi se noen andre om vi ikke kikker opp og ser på den vi snakker med?

Hjernen klarer ikke alt på en gang, så da er det kanskje greit å ta litt telefon fri når vi snakker med andre mennesker. For å se hverandre i øynene, det sier ganske mye. Og ja, jeg tror det er viktig å føle seg sett. Og jeg tror vi går glipp av mye med å ikke se på hverandre.. Øynene er sjelens speil sies det jo. Øya sier kanskje noe om hvordan vi har det i hjertet og ..

Og så er det jo mye å se om vi titter rett fram og. Nyt det som er rundt deg, og ta en titt opp noen ganger. Jeg skal i allefall prøve å bli flinkere til det.