Det gjør meg utrolig glad og stolt

I dag har jeg blitt intervjuet av helsefagarbeideren, og det er stor stas at folk får øynene opp for skeive syke, og eldre. Det er på høy tid.

At folk tar kontakt for å høre mer om det, og er oppriktig interessert i tema- gjør meg utrolig glad og stolt. Det betyr at jeg når fram, og det betyr at det settes et fokus.

Når man velger en jobb i helsevesenet, så betyr det at du vil møte mennesker i alle kategorier. Du vil møte mennesker du kjenner deg igjen i, du vil møte mennesker du ikke kjenner deg igjen i. Du vil måtte hanskes med ting du forstår- og ting du ikke forstår. Og som helsearbeider har man en plikt til å behandle alle likt, til å yte en like god omsorg til alle.

For at mennesker skal være godt ivaretatt for best mulig livskvalitet- så er det viktig å bli sett. Å bli sett som den man er, uansett om du er heterofil eller homofil. Uansett om du heter Kari eller Åge, eller begge deler. Å bli sett og å bli akseptert.

Jeg er glad for at enkelte steder tar dette ett skritt videre, og snakker om dette på arbeidsplassen sin. Som bruker ny kunnskap i gamle lærebøker. Det handler ikke om at skeive mennesker skal være noe spesielle, eller ha noe annerledes behandling. Men det handler om å bli respektert for den man er, og det livet man lever. Det livet man lever med den man elsker. Uavhengig hvilket kjønn partneren har.

Legning har ingen aldersgrense, og det å være seg selv er ikke noe man slutter med underveis i livet.

Dere som deler og kommenterer, er også en stor grunn til at min jobb sprer seg, og jeg er utrolig takknemlig og glad for engasjementet deres <3. Tusen takk <3

Et år eldre, feires med glede

I dag har jeg bursdag, og det er verdensdagen for psykisk helse.

Jeg blir 43 hele år, og det er 43 år med alt det innebærer av livet. Med gleder og sorger og erfaringer og minner. Det er godt å være 43.

Det er godt å være voksen, og å kjenne at livet er i medvind nå <3

Og siden jeg har bursdag på verdensdagen for psykisk helse, så vil jeg skrive litt om det i dag. For det er noe de fleste av oss kan relatere til, noen mer enn andre. Men den psykiske helsen berører oss alle, og det er viktig at vi snakker om det.

I mine noen og tjue år i helsevesenet så har jeg ofte hørt setningen ; “det er bare psykisk”. Sagt av leger og helsepersonell om pasienter. Og det er en setning som ikke bør bli sagt av noen som jobber med mennesker. Ikke av noen egentlig.

Den setningen sier mye om hvor lite alvorlig noen tar det å slite psykisk.

Det å ta vare på sin psykiske helse, er like viktig som alt annet vi tar vare på. Og det å få behandling og hjelp når vi sliter- er like viktig som å behandle et brukket bein.  Det er ingenting som heter “bare psykisk”.

Jeg har kjent på angst, og jeg har mennesker rundt meg som har kjent på angst og som har psykiske utfordringer. Noen mer enn andre. Men felles for alle er at det må tas på alvor. Det må være rom for å snakke om det.

Det er jo ingen hemmelighet at jeg jobber for at mennesker skal være seg selv, og med et spesielt fokus på skeive. Og det er forsket på at skeive sliter ofte psykisk. (fra ssb forskning)

Men det gjelder oss alle. Si fra til noen om du har det tungt og du sliter. Og når det ikke fram, så si det til en til. Du er verdt å ha det bra!

 

Snakk om det, si det til noen.

 

 

 

 

” Vi har ikke hatt noen homofile hos oss”

På henvendelsene jeg får så ser jeg at behovet for økt kunnskap hos helsepersonell, er så til de grader tilstede. Jeg har fått meldinger fra eldre og voksne, som har vært og er syke og i kontakt med helsevesenet. Og fra ansatte i helsesektoren.

De fleste sier de ikke har opplevd å ha noen med annen legning eller identitet hos seg der de jobber.

Selvfølgelig har de det, de har bare ikke klart å opprette den tillitten og tryggheten man trenger for å kunne være seg selv. Det har ikke blitt spurt de riktige spørsmålene.

Kommer man inn på et sykehjem, eller en institusjon av noe slag, og får innkomstsamtale- så er det ingen som tar høyde for at du ikke er heterofil. Det er ingen som tar høyde for hvilket pronomen du bruker. Det er ingen som tar høyde for at du er deg selv.

Og for de menneskene det gjelder, så betyr det så enormt mye. Mange av de som er på institusjon i dag, har levd med å bli stemplet både som psykisk syk og kriminell- fordi de blir tiltrukket av samme kjønn. Det er en skam mange fortsatt bærer med seg, og som helsepersonell ikke må videreføre.

Det handler om å se hver enkelt, og å våge å spørre spørsmål. Man må våge å spørre spørsmål som man selv syns er vanskelig også.

Å være syk, og å være avhengig av andre for å leve- for livskvalitet. Det gir helsearbeidere et stort ansvar- og det betyr at man må tenke utenfor boksen. Når ikke opplæringen i skolen enda er der den burde være, så må alle ta ansvar for å se mennesker som den der er.

For å skape tillit og trygghet.

Ingen skal måtte oppleve det tryggest å gå inn i skapet igjen, i møte med helsevesenet vårt… Og der har vi en jobb å gjøre.

Ønsker du noen til å prate om dette på din jobb, så ta kontakt med meg. Kjærlighet handler ikke om aldersgrense, legning har ingen aldergrense og å være seg selv- har ingen aldersgrense.

 

Heges lille rom

Helgesyssel, og gjenbruk

Når formen ikke er på topp, så er det godt å ha noe å pusle med. I helga har jeg revet opp strimler av gamle gardiner og sengetøy og skal lage et rundt teppe til badet. Men måtte prøve meg på litt småting først, og det her ble resultatet. Jeg er dårlig på å ikke gjøre noen ting, så selv om jeg må holde sofaen litt nå- så kan jeg jo pusle med det her 😉

En ganske stor kurv som jeg tenkte jeg skulle lage flere av:) Så ble det en hengepotte med plast på innsiden.

Enkelt å hekle med heklenål nummer 15, og helt gratis. For morsomt til ikke å dele, for her er det jo bare fantasien som setter grenser egentlig. Nå har jo ikke jeg noen hobby blogg, men siden jeg deler ting fra hverdag og hverdagsliv- så kanskje det her var ett tips til en innedag i høstferien;)

Nå er det å starte på et rundt teppe, som kun er av gammelt sengetøy:)

 

Husker du å lade?

Ute har det vært skikkelig høst i helga, og vi gjorde unna turen med hundene tidlig i dag. Og ingenting er vel koseligere enn når det stormer og regner ute, og da sitte inne i en varm og lun stue. Kroppen er ikke helt med på hva jeg vil på den tiden her av året, og da er det bare å lytte til det da. Og gjøre det beste ut av litt innetid, og egentid.

Jeg tror både jeg og de firbeinte koser oss mest inne akkurat nå;)

Frøken Magnus har ikke tenkt seg mer ut i kveld, og Charlie og Simba er slitne og fornøyde.

Jeg er glad i høsten, selv om kroppen ikke er helt enig, når uværet slår inn. Men da er det bare å bruke tiden på det som gjør meg best nå- og det blir jeg stadig flinkere til. For jeg vil så gjerne fungere, og jeg vil gjøre alt jeg planlegger- og da må jeg ta høyde for å legge inn litt stopp innimellom.

Det trenger ikke være et minus å måtte stoppe opp litt. Det er en nødvendighet for min del, og det tror jeg vel egentlig de fleste har godt av innimellom. Trekke pusten, koble ut hodet og jobb- og bare være. Bare være avslappa, og nyte uten å gjøre så mye.

Og det er en søndag helt perfekt til 😉

Så, i dag er jeg på lading 😉

 

Vi må stå opp for hverandre

Det er høst, og fyr i peisen. Det regner og blåser ute, og er en helt perfekt inne dag. Litt småjobbing på pcen og litt smågodt ved sia.

Det er mye planlegging nå om dagen, og det meste dreier seg om det. Å få ballen til å rulle videre, og til å knytte kontakter som har samme verdier og som jobber for det samme som meg. Og det er morsomt å se hvor mye tilfeldige møter kan gjøre.

Hvor mye vi kan gjøre for hverandre.

Jeg tror det gjelder å tenke litt at det er plass til alle, og å jobbe sammen i steden for å jobbe mot hverandre. Dra hverandre opp, og løfte hverandre frem.

Foreningen fri har nå en kampanje mot hatkriminalitet, og ønsker å skape frisoner som er fri for hatkriminalitet. Jeg har opplevd en del av det etter jeg starta bloggen, og jeg er blitt flinkere til å sende trusler til politiet. For jeg skal jo ikke akseptere det. Vi skal ikke akseptere å få trusler og hat fordi man er litt utenfor A4 boksen, fordi man har en annen legning enn heterofil eller på grunn av hudfargen eller religionen sin.

Og for at det skal være synlig, så må det snakkes om- og det må anmeldes. Det må IKKE aksepteres.

Fordi vi er bra nok som vi er. Og ingen skal få lov til å fortelle deg at du ikke er det.

Vi må stå opp for hverandre, og si fra når noen opplever hat og hets.

Gå inn på foreningen fri sine sider, og last ned rammen du kan ha på profil bildet ditt og vis at du står opp mot hatkriminalitet. Link finner du her.

God helg alle sammen. Ta vare på hverandre