I dag har jeg bursdag, og det er verdensdagen for psykisk helse.

Jeg blir 43 hele år, og det er 43 år med alt det innebærer av livet. Med gleder og sorger og erfaringer og minner. Det er godt å være 43.

Det er godt å være voksen, og å kjenne at livet er i medvind nå <3

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Og siden jeg har bursdag på verdensdagen for psykisk helse, så vil jeg skrive litt om det i dag. For det er noe de fleste av oss kan relatere til, noen mer enn andre. Men den psykiske helsen berører oss alle, og det er viktig at vi snakker om det.

I mine noen og tjue år i helsevesenet så har jeg ofte hørt setningen ; “det er bare psykisk”. Sagt av leger og helsepersonell om pasienter. Og det er en setning som ikke bør bli sagt av noen som jobber med mennesker. Ikke av noen egentlig.

Den setningen sier mye om hvor lite alvorlig noen tar det å slite psykisk.

Det å ta vare på sin psykiske helse, er like viktig som alt annet vi tar vare på. Og det å få behandling og hjelp når vi sliter- er like viktig som å behandle et brukket bein.  Det er ingenting som heter “bare psykisk”.

Jeg har kjent på angst, og jeg har mennesker rundt meg som har kjent på angst og som har psykiske utfordringer. Noen mer enn andre. Men felles for alle er at det må tas på alvor. Det må være rom for å snakke om det.

Det er jo ingen hemmelighet at jeg jobber for at mennesker skal være seg selv, og med et spesielt fokus på skeive. Og det er forsket på at skeive sliter ofte psykisk. (fra ssb forskning)

Men det gjelder oss alle. Si fra til noen om du har det tungt og du sliter. Og når det ikke fram, så si det til en til. Du er verdt å ha det bra!

Snakk om det, si det til noen.