I dag har jeg blitt intervjuet av helsefagarbeideren, og det er stor stas at folk får øynene opp for skeive syke, og eldre. Det er på høy tid.

At folk tar kontakt for å høre mer om det, og er oppriktig interessert i tema- gjør meg utrolig glad og stolt. Det betyr at jeg når fram, og det betyr at det settes et fokus.

Når man velger en jobb i helsevesenet, så betyr det at du vil møte mennesker i alle kategorier. Du vil møte mennesker du kjenner deg igjen i, du vil møte mennesker du ikke kjenner deg igjen i. Du vil måtte hanskes med ting du forstår- og ting du ikke forstår. Og som helsearbeider har man en plikt til å behandle alle likt, til å yte en like god omsorg til alle.

For at mennesker skal være godt ivaretatt for best mulig livskvalitet- så er det viktig å bli sett. Å bli sett som den man er, uansett om du er heterofil eller homofil. Uansett om du heter Kari eller Åge, eller begge deler. Å bli sett og å bli akseptert.

Jeg er glad for at enkelte steder tar dette ett skritt videre, og snakker om dette på arbeidsplassen sin. Som bruker ny kunnskap i gamle lærebøker. Det handler ikke om at skeive mennesker skal være noe spesielle, eller ha noe annerledes behandling. Men det handler om å bli respektert for den man er, og det livet man lever. Det livet man lever med den man elsker. Uavhengig hvilket kjønn partneren har.

Legning har ingen aldersgrense, og det å være seg selv er ikke noe man slutter med underveis i livet.

Dere som deler og kommenterer, er også en stor grunn til at min jobb sprer seg, og jeg er utrolig takknemlig og glad for engasjementet deres <3. Tusen takk <3