Det har vært en helg med mye nyheter. Mange hjerteskjærende bilder av folk som flykter, et land i krig, og soldater som står gråtende igjen. Gutter fra 18 år skal ut å krige for landet sitt. Gutter som skulle vært opptatt med skole, festing og forelskelse. Som ikke skulle vært nødt til å bli voksen på en dag.
Jeg har barn, jeg har gutter og for en forferdelig tanke det er, å måtte la de være igjen for å kjempe i krig. Det er en tanke som er helt umulig å ta innover seg. Men så reelt for menneskene i Ukraina. Så reelt for så mange mammaer.
Det er skremmende hvor mye galskap og ondskap en mann kan være årsak til. Jeg syns det er skummelt og utrolig vondt å se på. Jeg blir lei meg av å se hvordan verden vår er, og jeg blir redd for hvordan dette vil bli videre.
Vi kan ikke se på alt av nyheter, for oppi alt det vonde så er livet vårt her. Og livet går sin gang, og det tror jeg er viktig at det gjør også. Her har det vært en helg som det har luktet skikkelig vår av, og en god avslutning på vinterferien. I morgen er det hverdag igjen.
Og hverdag er fint.
Barna skal på skole, Covid ser nå ut til å være ute av huset vårt- og jeg håper ungene kan få bekymringsløse dager på skolen igjen.
Med lite bekymring for korona og krig.
Det har vært mye frykt og engstelse for mange i flere år nå, og når endelig verden blir mer normal med korona, så ble det krig å bekymre seg over.
Og det går ikke å beskytte ungene, for det florerer overalt. Så det er viktig å høre på. For når vi voksne blir bekymret og redde, så blir jo selvfølgelig også ungene det. Det må tas på alvor, samtidig som vi må leve livet som vi kan.
For livet, det er de dagene her også<3. Det er snart Mars, og våren og lysere dager kommer nærmere. Må det bli en lysere tid for alle:)
Ha en god uke alle sammen og gjør noe du blir glad av.
