Vil du
fortsatt være med meg
vil du
fortsatt være glad i meg
Om jeg bare er meg?
Dette her fant jeg i en gammel skrivebok. Jeg husker ikke når jeg skrev det for mine gamle skrivebøker er fulle av mye forskjellig- og jeg klarer ikke alltid å tidfeste når jeg har skrevet det.
Jeg blir litt sår og litt tankefull når jeg leser over mye av det gamle jeg har skrevet, og jeg skulle så ønske jeg kunne fått den tryggheten jeg har nå, tidligere. Samtidig så er det vel årene og erfaringene våre som fører til at vi vokser, og etter hvert skjønner at vi er bra nok som vi er.
Jeg forteller det til ungene hele tiden. At Du er Bra. Du er så bra, og mer enn nok. Ikke vær som alle andre er, bare fordi andre forventer noe av deg som du ikke er.
Jeg blir jo ikke lykkelig av å gjøre hva alle andre forventer om meg, selv om jeg en god stund trodde det. Jeg blir glad av å tro på meg selv, og å gjøre det som gjør meg glad. Å leve det livet jeg føler meg hjemme i. Det gjør meg glad.
Jeg tror mange føler på det å ikke føle seg bra nok. Å ikke føle seg verdifull nok til å være seg selv, og å leve som seg selv. For det å gjøre noe for seg selv- det sitter ofte langt inne hos oss. Men jeg tror jo at vi er vårt beste mot andre, når vi klarer å være vårt beste mot oss selv også.
Så i dag ville jeg egentlig bare innom for å si at DU ER BRA! Og at livet ditt er verdifullt. DU er verdifull og jeg heier på deg. Vær deg selv, og si til deg selv at det fortjener du. Du fortjener å være deg. Og bare du kan være den som tar ansvar for ditt liv. Bare du har oppskriften på hva som gjør deg tilfreds, og hvordan du har det bra.
