Det er tre måneder siden mamma døde, og det har vært en rar, vond og annerledes sommer. Det er litt livet før og etter og jeg klarer ikke helt å venne meg til den etter delen.

Jeg har trukket meg mye tilbake i sommer, med mine nærmeste og tatt de valga som har vært best for oss. Og det tror jeg er nødvendig for å klare sorgen på et vis. Og vi har klart å ha mange fine dager, kvelder, tidlige morgener og netter.

Og selv om livet stopper opp for oss alle innimellom, så går det lissom videre likevel og på en eller annen måte så klarer jeg å følge med.

I dag har det vært skolestart for både små og store.

Jeg har også starta på skolen igjen, og begynt på et studie som omfatter sårbare barn og unge. Det er godt for hodet å være i gang med hverdagslige aktiviteter igjen, og få bryna meg litt på noe nytt å lære.

Mange har gleda seg og mange har grua seg til skolen. Jeg håper at vi år er blitt enda litt flinkere til å ta vare på hverandre. Jeg håper vi er blitt enda litt flinkere til å se hverandre, og til å inkludere den som står alene. Jeg håper vi er blitt enda litt flinkere på å stå opp for hverandre, og stå sammen mot hat og mobbing. Slik at flere får trygge skoledager.

For uansett hva livet kommer med, så stopper det ikke opp. Dagene går og forventningene er der uansett. Til deg selv og til andre. Så kanskje det å senke presset litt til seg selv, og samtidig være åpen og fordomsfri mot andre – kan gjøre hverdagene litt bedre.

Hver dag teller <3