Det er litt stille på meg om dagen fordi det er mye som skjer på hjemmebane. Og sånn er det innimellom. Da må fokuset være der det skal være.
Så er jo skriving også min terapi, så jeg får jo brått rabla ned noe her og der likevel;) For meninger og tanker er det jo flust av her 😉
Samtidig når det går noen dager, hvor jeg ikke har sjekka mail og fulgt dere litt som jeg pleier her inne- så savner jeg dere. Dere er blitt en del av hverdagen min, og en del av livet mitt. Det setter jeg stor pris på.
Den siste tiden så har jeg fått fulgt en godt voksen kar som har stått fram for familien sin. Det har vært vondt og sårt, men også godt. Det er så vondt at det fortsatt skal være en så stor greie. Så vondt å høre han fortelle om mennesker som snur ryggen til han. Mennesker han er glad i . Som snur ryggen til fordi han velger å være åpen om hvem han er.
Godt å høre om de som nesten ikke leer et øyenbryn, som klemmer og godtar og aksepterer. Som oppriktig er glad på hans vegne. Og det er folk å ta med seg videre, tenker jeg. Det er folk å holde fast i . Folk som vil hverandre vel.
For det er nok ikke alle vi møter , og har i livet vårt- som er ment til å være sammen med oss hele livet. Vi utvikler oss, blir mer kjent med oss selv- og vi forandrer oss. Så er det som kryper inn i hjertet ditt med en gang, og som du bare vet vil være der resten av livet. De skal du ta vare på.
Det og de som gjør deg glad- det skal vi ta vare på <3
Ha en kjempefin uke alle sammen 🙂
