Jeg har en sønn som har vedvarende bivirkning etter vaksine i September, så i går la jeg ut et innlegg på en side for erfaringer med Covid og vaksine på fb. Jeg startet med å skrive at dette ikke var noen debatt om vaksine, og at jeg ikke er noe vaksinemotstander- men jeg lurer på om det er andre som opplever det samme.

Det tok nøyaktig to min før meldingene haglet inn. Både i kommentarfelt og på innboks.

-Du burde vært fratatt barn

–Skuddpremie på deg

-Tenk å gi barn vaksine, hva tenker du med?

Jeg ble helt satt ut og sjokkert, og slettet innlegget med en gang. Meldte meg ut av gruppa og lar det tema pent ligge. Like greit å puste med magen og å gå en tur i skogen.

Hva er det som får voksne mennesker til å skrive sånn til andre? Og hvorfor er det blitt en krig mellom vaksinerte og ikke vaksinerte? Er ikke denne situasjonen her sånn at vi heller bør stå i sammen? Vi alle syns det er en skummel tid, men å respektere hverandres valg- er ikke nordmenn så himla gode på.

Jeg forstår at noen er skeptiske og redde, så må de også forstå at jeg velger å tro på myndighetene, og på vaksiner. At det kan forekomme bivirkninger i ettertid- er vi jo fullstendig klar over. Det samme kan skje etter Covid sykdom. Og etter paracet og forsåvidt.

Hva er det vi mister? Hva er det som forsvinner oss mennesker imellom? Hvorfor skal alt være en krig? Går det virkelig ikke å respektere noe man ikke forstår?

Jeg ser jo det samme med bloggen min, så er vel blitt godt herda de siste årene, men jeg slutter jo ikke å forundre meg over at alt er lov. Alt er lov å si til andre, og jeg lurer på hva den enkelte får ut av det? Hva er det som gjør at noen rettferdiggjør for seg selv å være så stygg mot andre? Uenighet er sunt og diskusjoner også, men jeg blir så oppgitt over den stygge språkbruken hvor det er om og gjøre å skrive mest mulig stygt til hverandre.

At det er enkelt å sitte bak tastaturet å trykke, er jo en ting. Men hva er det som får folk til å tenke sånn om andre i det hele tatt? Og å bli så sint på mennesker du ikke kjenner. Det undrer meg, og det skremmer meg.

Jeg skjønner ikke helt hvor verden er på vei. Og hva vi mister. Hvor er fellesskapet, og medmenneskeligheten blitt av? Og hvorfor forsvinner det? Hvor kommer alt det sinnet fra ?

Er det usikkerhet og frykt, eller er det rett og slett et behov for at alle skal være som deg? At alle skal være likt, mene likt og tenke likt ?

Jeg forstår det ikke.

Men skogen er fin, og stille- og jeg vet nå bedre enn å spørre på facebook grupper igjen;)

www.hegeslillerom.com

I dag var det hardt å stå opp, og vekkerklokka hadde mange sikkerhets alarmer for at vi ikke skulle forsove oss 😉 Og på alarm nummer fire så våkna jeg 😛

Tror vel ikke vi var alene om det i dag, men vi klarte det:) Skoleklar med negativ test og med hverdag igjen. Vel, så langt vi kan kalle det hverdag. Det er jo ingenting normalt lenger med pandemien som bare fortsetter..Men vi krysser fortsatt fingre for bedre tider. Det går i allefall mot lysere tider om ikke annet.

Annonsørinnhold

Vårnyheter hos Ellos: Få 33% rabatt på hele bestillingen

Så får vi bare holde ut med test på test, og karantener og diverse en stund til..

Pandemien gjør jo at jeg aldri helt kommer i gang. Foredrag og undervisning blir utsatt gang på gang, og det er frustrerende. Jeg kommer litt i gang, før pandemien stopper det. Gang på gang.. Lenge skal vi holde på sånn da tro?

Det er tanker som surret mens jeg og Charlie gikk i skogen og fikk vårfølelse i dag. Og jeg må minne meg litt på hvor bra vi faktisk har det. Det er en del bekymringer om dagen, både med syke barn og med jobb- men da er det godt å finne litt fokus igjen.

Skal ikke kimse av litt skog og sol 🙂 Det er vel den beste måten å få litt fokus på.

Hvordan har starten på året vært for deg og er det noe du gleder deg ekstra til dette året?

Blant alle fine meldinger jeg har fått til jul og nyttår, så lå det en liten mail jeg nesten ikke så.  En liten setning.

“Mitt ønske for det nye året er at alle homofile forsvinner“!

Selvfølgelig ikke navn eller noe avsender- det er det sjelden. De som har mest behov for å uttrykke sitt hat, står sjelden fram med navn. Noen gjør det, men de aller fleste gjør det ikke.

Annonsørinnhold

Vårnyheter hos Ellos: Få 33% rabatt på hele bestillingen

Og kanskje det var en mening at jeg så denne i dag. På den aller første dagen i 2022. På dagen hvor man tenker på hva det nye året vil bringe, og hvor forventningene bygges til 365 nye dager. For det sier meg så mye.

Det sier meg at jeg skal fortsette med det jeg har startet. Det sier meg at mange har behov for at det snakkes om mennesker med ulike legninger, at det læres om- og at det ufarliggjøres. Jeg får jo bekreftelser på det hele tiden, fra mennesker som kjenner seg igjen, og som har behov for å lese om andre som har vært i samme situasjon.

Så takk til deg– for at du satte fokuset mitt klart allerede i dag. På den første dagen i dette nye året.

Rett før jul så snakket jeg med lederen av en ungdomsklubb, som forteller meg hvor mange av de som har fordommer mot homofile mennesker. Hvor mange av de, som er helt ned til 10 år, sier at de ikke vil kjenne noen som er homofile. Som sier at de hadde kutta kontakten med hverandre og som har brent pride flagg flere ganger. Det er ungdom, ungdom som har et hat.

Og det er nesten enda skumlere enn voksne nett troll.

For å få bukt med det her, så må det våges å snakkes om. Selv om mange syns det snakkes i hjel- så kan det ikke det. For frihet kommer ikke av seg selv, og det å bli akseptert og respektert for å være seg selv- det er ikke for mye å be om.

Fokuset mitt er satt, og sammen kan vi gjøre verden et litt bedre sted- for alle. 

Og hvis noen skulle være i tvil- vi forsvinner ikke 😉

www.hegeslillerom.com