Jeg har en sønn som har vedvarende bivirkning etter vaksine i September, så i går la jeg ut et innlegg på en side for erfaringer med Covid og vaksine på fb. Jeg startet med å skrive at dette ikke var noen debatt om vaksine, og at jeg ikke er noe vaksinemotstander- men jeg lurer på om det er andre som opplever det samme.
Det tok nøyaktig to min før meldingene haglet inn. Både i kommentarfelt og på innboks.
-Du burde vært fratatt barn
–Skuddpremie på deg
-Tenk å gi barn vaksine, hva tenker du med?
Jeg ble helt satt ut og sjokkert, og slettet innlegget med en gang. Meldte meg ut av gruppa og lar det tema pent ligge. Like greit å puste med magen og å gå en tur i skogen.
Hva er det som får voksne mennesker til å skrive sånn til andre? Og hvorfor er det blitt en krig mellom vaksinerte og ikke vaksinerte? Er ikke denne situasjonen her sånn at vi heller bør stå i sammen? Vi alle syns det er en skummel tid, men å respektere hverandres valg- er ikke nordmenn så himla gode på.
Jeg forstår at noen er skeptiske og redde, så må de også forstå at jeg velger å tro på myndighetene, og på vaksiner. At det kan forekomme bivirkninger i ettertid- er vi jo fullstendig klar over. Det samme kan skje etter Covid sykdom. Og etter paracet og forsåvidt.
Hva er det vi mister? Hva er det som forsvinner oss mennesker imellom? Hvorfor skal alt være en krig? Går det virkelig ikke å respektere noe man ikke forstår?
Jeg ser jo det samme med bloggen min, så er vel blitt godt herda de siste årene, men jeg slutter jo ikke å forundre meg over at alt er lov. Alt er lov å si til andre, og jeg lurer på hva den enkelte får ut av det? Hva er det som gjør at noen rettferdiggjør for seg selv å være så stygg mot andre? Uenighet er sunt og diskusjoner også, men jeg blir så oppgitt over den stygge språkbruken hvor det er om og gjøre å skrive mest mulig stygt til hverandre.
At det er enkelt å sitte bak tastaturet å trykke, er jo en ting. Men hva er det som får folk til å tenke sånn om andre i det hele tatt? Og å bli så sint på mennesker du ikke kjenner. Det undrer meg, og det skremmer meg.
Jeg skjønner ikke helt hvor verden er på vei. Og hva vi mister. Hvor er fellesskapet, og medmenneskeligheten blitt av? Og hvorfor forsvinner det? Hvor kommer alt det sinnet fra ?
Er det usikkerhet og frykt, eller er det rett og slett et behov for at alle skal være som deg? At alle skal være likt, mene likt og tenke likt ?
Jeg forstår det ikke.
Men skogen er fin, og stille- og jeg vet nå bedre enn å spørre på facebook grupper igjen;)
En ting som gjør kommunikasjon mellom vaksinemotstandere og oss andre så vanskelig, er at det er forferdelig vanskelig å finne gode argumenter for å ikke vaksinere seg så fort vi er forbi “jeg vil vente litt, for kanskje dette viser seg å være farlig”. De som stopper der er ikke noe problem – det er innafor å være skeptisk, og så ta vaksinen når det viser seg at den beskytter godt, og ikke er så farlig. For all del, mange av de som er skeptiske i utgangspunktet har kanskje hatt dårlige opplevelser med vaksiner og medisiner, og har god grunn til å være ekstra redde for dette. Problemet er at når vi kommer forbi det punktet finnes det ikke lenger gode argumenter. De som fortsetter derfra må gå over til neste nivå for å forsvare sitt standpunkt. Det er gjerne juks med statistikk – bruk av feil tall, kreative versjoner av prosentregning osv. Og så kommer siste stadium: Du lyver, du er i kloa på “big pharma” (ja, bare drøm – kunne godt tenkt meg en million aksjoner i Pzifer nå, men sånn er det ikke). Alt er bare løgn, statistikken som for fem minutter siden ble misbrukt for å vise hvor farlige vaksiner var er brått bare løgn fra ende til annen. Jeg har forsøkt å diskutere med folk som har hoppa ned i det hullet der, og det funker dessverre ikke. Flotte folk i utgangspunktet, som ikke vil noen vondt – litt mer opptatt av krystaller enn meg, men la gå – går noen ganger i den fella. De krysser grensa der utvalgte kanaler på YouTube og utvalgte sider på Facebook er det eneste rette. Bruker 49834581 som strøk i naturfag vet mer enn alle de som har fullført medisinstudiet, for de har forska helt selv. Og så kommer det siste stadiet: Når det ikke lenger holder å kalle oss løgnere fordi vi står fast på at forskning faktisk har noe for seg, er det personangrepene som kommer. Og det eneste vi kan gjøre når det skjer er å holde fast på at det fornuftigste er å høre på de som har satt seg skikkelig inn i ting, og å overhøre de andre. For så klart er det ikke galt å vaksinere verken seg selv eller barna sine – det vet vi av erfaring, for barna som er vaksinert får ikke lenger polio, tuberkulose, meslinger, kopper og andre ting som barn i beste fall ble skada av og i verste fall døde av.