Blant alle fine meldinger jeg har fått til jul og nyttår, så lå det en liten mail jeg nesten ikke så. En liten setning.
“Mitt ønske for det nye året er at alle homofile forsvinner“!
Selvfølgelig ikke navn eller noe avsender- det er det sjelden. De som har mest behov for å uttrykke sitt hat, står sjelden fram med navn. Noen gjør det, men de aller fleste gjør det ikke.
Og kanskje det var en mening at jeg så denne i dag. På den aller første dagen i 2022. På dagen hvor man tenker på hva det nye året vil bringe, og hvor forventningene bygges til 365 nye dager. For det sier meg så mye.
Det sier meg at jeg skal fortsette med det jeg har startet. Det sier meg at mange har behov for at det snakkes om mennesker med ulike legninger, at det læres om- og at det ufarliggjøres. Jeg får jo bekreftelser på det hele tiden, fra mennesker som kjenner seg igjen, og som har behov for å lese om andre som har vært i samme situasjon.
Så takk til deg– for at du satte fokuset mitt klart allerede i dag. På den første dagen i dette nye året.
Rett før jul så snakket jeg med lederen av en ungdomsklubb, som forteller meg hvor mange av de som har fordommer mot homofile mennesker. Hvor mange av de, som er helt ned til 10 år, sier at de ikke vil kjenne noen som er homofile. Som sier at de hadde kutta kontakten med hverandre og som har brent pride flagg flere ganger. Det er ungdom, ungdom som har et hat.
Og det er nesten enda skumlere enn voksne nett troll.
For å få bukt med det her, så må det våges å snakkes om. Selv om mange syns det snakkes i hjel- så kan det ikke det. For frihet kommer ikke av seg selv, og det å bli akseptert og respektert for å være seg selv- det er ikke for mye å be om.
Fokuset mitt er satt, og sammen kan vi gjøre verden et litt bedre sted- for alle.
Og hvis noen skulle være i tvil- vi forsvinner ikke 😉
