Sliter du deg ut på andre?

Prøver du å gjøre alle til lags hele tiden? Og ender kanskje opp med å føle at ingen blir fornøyd? At det er en evig runddans hvor ingen føler du gjør nok, eller at det du gjør er feil? Det du gjør og ikke gjør, vil alltid påvirke andre. Så da er vel heller spørsmålet hvem vil du påvirke i livet.. hvem prioriterer du?

For det går ikke å gjøre alle til lags. Og hvorfor skal man det? Er det ikke nok å være fornøyd selv? For det er jo en kjempestor jobb i seg selv. Det å ta vare på seg selv, våge å stå i egne meninger og følelser. I det hele tatt å våge å leve det livet man ønsker og trenger.

Jeg tror det er viktig å lytte til seg selv. Sånn virkelig lytte. Og høre på den stemmen som sier nei innimellom. For nei er ikke så skummelt. Og velg deg selv først og fremst. Stol på deg selv, og velg deg selv.

For uansett hvor mye du prøver, så har du ikke kapasitet eller timer nok i døgnet til å være den som alle forventer til enhver tid. Og ofte henger forventninger sammen med hva vi er vant med. Så er du vant med å gjøre ting for andre, med andre- selv om du ikke ønsker- så er ikke det lett for den andre parten å vite. Mulig de til og med syns det er deilig at du sier nei.

Det innlegget her er et resultat av noen samtaler med en leser jeg er blitt godt kjent med. Det handler vel litt om å ikke føle seg bra nok kanskje.. Derfor vil man så gjerne gjøre så mye mer for andre enn det man egentlig er i stand til, eller ønsker.

Da er det kanskje ikke så lett å “stå på krava”, og gjøre det som kreves i mange situasjoner som er best for seg selv. Vi er ulike mennesker, og det som er greit og fint for noen- behøver ikke være det for andre. Men å finne sine egne grenser, er viktig.

Det å være sin egen lykkes smed, er et veldig fint ordtak. Å ikke forvente at andre skal være grunnen til at livet ditt er på en plass du ønsker. De grepa må vi ta selv, og i det betyr det også å si nei innimellom.

Kanskje vi skal bli litt flinkere på det? Øve litt på å si fra hva man godtar og ikke. Sette ned foten når ting ikke er som vi ønsker? Si nei når noe ikke føles rett.

Jeg følger psykologpappa på instagram og han hadde et fint innlegg her.

God søndagskveld <3 Og øv litt på å vær din egen venn.

 

 

Det kan hende du har oppskriften selv

I går så snakka jeg med en av dere følgere som jeg har fått bli litt kjent med. Og vi hadde en lang og god samtale om å trives med seg selv. Og om hvor viktig det er, før man trives med noen andre.

Hun sa at gjennom snart 40 år så har hun vært avhengig av ett annet menneske til for å føle seg hel, og har alene følt seg både verdiløs og ulykkelig.

Det tror jeg jo ikke ho er alene om. Jeg tror mange tenker sånn.

Men hvor mye har man å gi ett annet menneske om man ikke først trives med seg selv? Det å være med et annet menneske, å dele livet med noen- det bør være en bonus. Det bør ikke være grunnen til at du er deg.

Det å ha selvtillit, være trygg i seg selv, være trygg på at jeg er bra nok- det kan læres. Å føle seg verdifull som man er, kan læres. Så mye i samfunnet vårt forteller oss hele tiden at den vi er, ikke duger. Kanskje har vi for lite penger, for mye kviser, for dårlig jobb, for mange kilo, for stor familie, for liten familie, for høylytt, for sjenert… Det er alltid en oppskrift tilgjengelig hos andre på hvordan vi skal være, og hvordan vi skal oppføre oss. Men det blir jo som å føle en annens kokebok, og lage mat man ikke liker.

Den aller beste oppskrifta på hvem du er, den har du selv. Og det er den beste kokeboka for deg;)

Det ble mange metaforer på en fredags morgen, og jeg kan egentlig bare si;

Du er bra nok.

Ha en god fredag, og ta vare på deg selv <3

 

 

 

I dag ble det mye å ta inn:)

Mye bra <3

I dag har det vært en så bra dag:) Dagen starta med en telefon at jeg hadde fått jobb, og det var jo en stor glede. Jeg driver fortsatt bedriften min, og det skal jeg fortsette med- men jeg trenger jo mer, og det fikk jeg i dag 😀

Epletrærne er i full blomst, og da var det bare å pynte litt før hele gjengen min kom på besøk i dag <3<3 Jeg har jo fem gutter i alle aldre, så det er ikke like enkelt å samle alle samtidig lenger- men så utrolig koselig, og mammahjertet fryder seg. Jeg elsker å ha alle hjemme.

Det er livet på sitt aller beste. Og ikke nok med det storfine besøket. men mamma var også her. Og sprekere dame på cellegift tror jeg ikke finnes.

Hun er oppe og stråler igjen, etter en tøffere kur nummer to. Nå er det noen dager som er bedre før kur nummer tre. Og da er det godt at vi kan nyte dem dagene litt.

Kvelden avsluttes med Spiderman film med minsten, og nå Eurovision med semifinale to med den nest yngste.

Og i dag heier vi på Sverige.

Hvorfor blir de ikke sett?

Og hvor er de?

Av de steder jeg nå har snakket med angående foredrag, så er mange rent overrasket over at det finnes eldre skeive mennesker. Og det er gjerne mennesker som har jobbet i helsesektoren i årevis. De er jo klar over det, men ikke noe som blir satt på agendaen- og ingenting som snakkes om.

Eldre homofile finnes. Eldre lesbiske finnes. Eldre med ulik kjønnsidentitet finnes. Eldre som bruker hen som pronomen finnes. Og hvorfor blir ikke de sett? 

Er det fordi eldre mange ganger går inn i skapet igjen? Kanskje de aldri har kommet ut? Eller er det fordi vi som helsepersonell ikke stiller de riktige spørsmålene for å skape trygghet og tillit? For hva skal til for å kartlegge eldre skeive, som vi ikke aner noe om?

Vi må ikke glemme at mange eldre skeive har levd med at homofili er kriminelt og at det har vært definert som en sinnsykdom..

Kan vi ta i bruk nye spørsmål ved innkomstsamtaler? Er du heterofil, eller skeiv? Hvilket pronomen ønsker du at vi bruker? Hva definerer du deg som?

Kan det være en åpning til at mennesker trygt skal få være seg selv i livets siste fase?

Jeg tror at oppriktig nysgjerrighet ikke er provoserende, og at vi må våge å spørre litt. Våge å lære og å ta opp ting som kanskje ingen andre tar opp. For det berører så mange mennesker. Vi er mange skeive i Norge, i alle aldre.

Det handler om at noen må ta høyde for at ikke alle er heterofile.

 

Ønsker du et foredrag, eller en fagdag om dette temaet- ta kontakt 🙂

[email protected]

Er vi for redd for å si noe galt ?

Jeg har vært på jobb intervju i dag, og ellers susa litt inne mens det har regna og blåst ute. Jeg har gjort litt forberedelser til et lite nettforedrag i morgen, og det er jo noe jeg engasjerer meg sterkt for.

Etter mange år i helsevesenet hvor jeg har opplevd svært lite kunnskap og snakk om mennesker med ulik legning og kjønnsidentitet, så er det noe jeg jobber for å få på dagsordenen. Og jeg opplever mange som sier at det har de aldri tenkt noe på.  Og altfor mange sier de ikke tror de har hatt noen skeive innlagt.

Og det har de selvfølgelig.

Men er det kanskje ikke en trygg nok arena for å være seg selv? Er helsepersonell så redd for å si noe galt eller tråkke over streken at det er bedre å ikke snakke om det?

Så det skal jeg snakke om i morgen, med fire ledere på ett sykehjem:)

Jobber du ett sted som du ønsker å ha dette på en fagdag, så ta gjerne kontakt med meg. Jeg kommer gjerne 🙂

I dag starta dagen med et hyl

I dag starta dagen med et stort hyl, av den aller beste sorten. Magnus, altså den yngste hokatta vår, kom hjem etter tre uker i skogen. Vi er vant med at Magnus er en ukes tid i skogen om gangen, men nå var vi veldig redd at han ikke skulle komme tilbake. Så gleden var stor.

Han skal få sove litt først, før vi går løs på pelsstell.

Så har jeg egentlig drøya litt med å plante stemorsblomster i år, for jeg er jo egentlig ikke så superfan av dem- så da måtte kreativiteten brukes litt. Jeg ser jo på sommerhytta og blir litt inspirert av å bruke det man har.

Så det gjorde jeg. Trillebåra med på tur gjennom skogen,for å handle bittelitt på Hageland- så var det bare å sette i gang. Og slutt resultatet ble ikke så verst syns jeg.

Jeg skal male pallen under, men ellers ble det ganske friskt med litt farger. Og et koselig lite hjørne på verandaen.

Og det er jeg jo glad i. Farger:) Det blir jeg glad av. Og resten av dagen har gått med til å bare kose seg i varmen, for nå er det jammen fint her på Østlandet.

Har du noen morsomme hjemmelagde hagekreasjoner du vil dele? Hage er moro, det er terapi, tross frosker og edderkopper;)

 

 

Glemmer vi litt å leve her og nå?

Det er lørdag med sol og varmt. Det er utrolig for mye mer man setter pris på alle små ting i livet, og hvor mye som blir bagateller- når det skjer alvorlige ting. Dem små tinga som vi kanskje har lett for å glemme i hverdagen. De tinga som vi først husker når de er forbi. Som vi savner våren på høsten og sommeren på vinteren.

Glemmer vi kanskje litt å nyte det ordentlig mens vi kan? Mens vi er i det…

Så mye av livet vi bruker på ting som egentlig ikke betyr noen ting. Så mange ting vi ikke ser i hverdagens stress. Det er så mye som blir meningsløst, men likevel så er det jo ikke det. Fordi det er livet som det er. Og alt er virkelig underveis, til og med små bagateller- men så gjelder det kanskje å ikke henge seg opp i dem- men å gå videre..

Det får virkelig opp øynene litt. Det har fått øya mine opp for hva som betyr mest, hva jeg vil bruke mest tid på, og hva jeg prioriterer i livet mitt. Det gjør at jeg får opp øya for at jeg har ansvar for hvordan jeg har det, og det er jeg som må ta grepene som trengs i mitt liv. For å gå rundt og leve livet, og la dagene gå med til å ikke ha det bra. Det er unødvendig, i allefall så lenge noe kan gjøres med ting.

Turen i dag var jo full av gleder:) Å se alt som spirer og vokser er så fint, og det finnes vel ingen finere måned enn Mai. Og kvelden blir sofa, film og unger i alle aldre:)

Håper det er like fint der du er, eller at våren kommer snart til deg også.

God lørdag:)

Er du like glad i Eurovision som meg?

Lørdag 14 Mai så trår vi til med en skikkelig morsom fest i Fredrikstad. Jeg er jo over gjennomsnittet glad i Eurovision, og vi har fått i stand en fest som blir helt knall. Og det er fortsatt ledige billetter om du vil ta med deg en gjeng å komme. Klikk deg inn her om du vil lese mer.

Vi får besøk av Oda Gondrosen, som skal synge- og Desiree Ulvestad-Grandahl skal være konferansier og quizmaster. Priser for beste antrekk og mye moro underveis.

Hadde vært supergøy om jeg så flere av dere der også:) Vi trenger en frisk og morsom fest nå folkens. Vi trenger å komme ut av sofaen og ha det moro sammen med andre. Det er sikkert flere enn meg som syns dørstokk mila har blitt ekstra lang etter de siste årene, men det her gleder jeg meg skikkelig til.

Jeg syns Norge har et morsomt bidrag i år, og det tror jeg vi trenger. Litt enkel moro- etter to tøffe år.

Ellers er Sverige favoritten.

Så i kveld benker jeg meg foran tven til nye episoder av adresse Torino, og teller ned til fest:D Med hekletøy og god mat sier vi velkommen til fredag- og helg 🙂

 

Bli med du og?

En bok med følelser, allerede før jeg har lest den

I dag har jeg vært på boklansering på litteraturhuset. Dette er boken, forfatter er Mette Werner og du kan lese og bestille boken her.

Etter å ha hørt forfatter fortelle om bakgrunn, og om boka- så kjenner jeg at dette er en bok som kommer til å bety mye for meg. Dette er en bok jeg nesten vil vente med å lese, nettopp fordi jeg tror den vil være så sterk. Det er, som det ble sagt- en kjærlighetshistorie.. eller kjærlighetserklæring hvor hun i boka skriver om og til sin avdøde kone.

Jeg skal ikke vente med å lese den. Jeg skal dypdykke ned i denne i morgen. Og jeg klarer nesten ikke vente. Samtidig som jeg nesten ikke tør starte på den. Av de små avsnittene forfatteren leste i kveld, så vet jeg at jeg har gode ord i vente. Og jeg vet det blir fint, sårt, latter og gråt underveis i disse sidene.

Det er en bok som allerede gir meg følelser i hjertet, før jeg har startet på den. Nesten en rar følelse, og det er lenge siden jeg har følt det om en bok.

Kjærlighet er kjærlighet uansett om du elsker en av samme kjønn, eller av motsatt kjønn. Livet er livet uansett, og følelser er følelser. Og her tror jeg det vil komme fram mange av dem.

Så kommer jeg hjem til å se at epletrærne begynner å spire:) Og det var enda en glede å ta med seg på kvelden. Snart er hele hagen i blomst, og det er så innmari fint. Mai asså.. den fineste tiden <3

Blir det sol i morgen, så skal hengekøya fram mellom epletrærne- med Ode til lyset i henda:)

 

 

 

 

Terapi på alle plan

Nå, i skrivende stund- så er klokka 21.40 og det er fortsatt ikke mørkt ute. DET er deilig det. Jeg sitter ute med pc og skriveblokk med en god dose klær på og nyter stillheten.

Jeg har inntatt favorittbutikken i dag, som er Ilebys gartneri som bare bugner av herligheter. Det er ingen sted jeg koser meg mer enn der tror jeg. Fine priser, og så utrolig mange fine blomster i alle herlige farger. Så da ble det en favoritt da;) Som selvfølgelig er den berømte lofusen min. Tipper dere alle har fått med dere det 😉

Så da ble det noe på verandaen. ( Som fortsatt skal bæres ut og inn noen netter til)

Det har vært en god del Hege tid nå- den uka her er litt sånn- og det setter jeg jo også pris på. Jeg skriver mye om dagen, og er inni i en god skriveperiode. Kanskje blir det sånn når det er mye tanker og ting som skal ut.

Skriving er terapi på alle plan for meg, om det er godt eller vondt det skrives om.

Ord er mektige saker. Når det skrives ned, så tømmes hodet litt innimellom- og skriveblokka eller pcen tar det over litt. Jeg har jo en del kommentarer ute på instagram, for å belyse fordommer mot skeive, og for å vise hvor viktig det er å stå sammen for mangfold. Også med flagg.

Det som undrer meg mest med mange av de kommentarene, er jo nettopp ordene. Hvor lett det er å skrive noen ord som sårer andre. Samme er det med ord vi sier. Det er ikke alltid så lett å glemme hva andre sier. Og det vanskeligste å glemme, er kanskje ord vi aller helst ikke vil høre.

Så kanskje flere burde hatt en skriveblokk;) Så kunne flere skrevet ut av seg ord hjemme, og kanskje latt det forbli i skriveboka for å unngå å såre andre? For å unngå å spre hat og eder og galle.. Det måtte jo vært fint for oss alle tenker jeg;)

Vel, jeg skal sitte her litt til, og rable og kose meg. Og nyte den lyseste kvelden hittils i år..