I går så snakka jeg med en av dere følgere som jeg har fått bli litt kjent med. Og vi hadde en lang og god samtale om å trives med seg selv. Og om hvor viktig det er, før man trives med noen andre.

Hun sa at gjennom snart 40 år så har hun vært avhengig av ett annet menneske til for å føle seg hel, og har alene følt seg både verdiløs og ulykkelig.

Det tror jeg jo ikke ho er alene om. Jeg tror mange tenker sånn.

Men hvor mye har man å gi ett annet menneske om man ikke først trives med seg selv? Det å være med et annet menneske, å dele livet med noen- det bør være en bonus. Det bør ikke være grunnen til at du er deg.

Det å ha selvtillit, være trygg i seg selv, være trygg på at jeg er bra nok- det kan læres. Å føle seg verdifull som man er, kan læres. Så mye i samfunnet vårt forteller oss hele tiden at den vi er, ikke duger. Kanskje har vi for lite penger, for mye kviser, for dårlig jobb, for mange kilo, for stor familie, for liten familie, for høylytt, for sjenert… Det er alltid en oppskrift tilgjengelig hos andre på hvordan vi skal være, og hvordan vi skal oppføre oss. Men det blir jo som å føle en annens kokebok, og lage mat man ikke liker.

Den aller beste oppskrifta på hvem du er, den har du selv. Og det er den beste kokeboka for deg;)

Det ble mange metaforer på en fredags morgen, og jeg kan egentlig bare si;

Du er bra nok.

Ha en god fredag, og ta vare på deg selv <3