I dag har jeg vært på boklansering på litteraturhuset. Dette er boken, forfatter er Mette Werner og du kan lese og bestille boken her.
Etter å ha hørt forfatter fortelle om bakgrunn, og om boka- så kjenner jeg at dette er en bok som kommer til å bety mye for meg. Dette er en bok jeg nesten vil vente med å lese, nettopp fordi jeg tror den vil være så sterk. Det er, som det ble sagt- en kjærlighetshistorie.. eller kjærlighetserklæring hvor hun i boka skriver om og til sin avdøde kone.
Jeg skal ikke vente med å lese den. Jeg skal dypdykke ned i denne i morgen. Og jeg klarer nesten ikke vente. Samtidig som jeg nesten ikke tør starte på den. Av de små avsnittene forfatteren leste i kveld, så vet jeg at jeg har gode ord i vente. Og jeg vet det blir fint, sårt, latter og gråt underveis i disse sidene.
Det er en bok som allerede gir meg følelser i hjertet, før jeg har startet på den. Nesten en rar følelse, og det er lenge siden jeg har følt det om en bok.
Kjærlighet er kjærlighet uansett om du elsker en av samme kjønn, eller av motsatt kjønn. Livet er livet uansett, og følelser er følelser. Og her tror jeg det vil komme fram mange av dem.
Så kommer jeg hjem til å se at epletrærne begynner å spire:) Og det var enda en glede å ta med seg på kvelden. Snart er hele hagen i blomst, og det er så innmari fint. Mai asså.. den fineste tiden <3
Blir det sol i morgen, så skal hengekøya fram mellom epletrærne- med Ode til lyset i henda:)
