Noen ganger så seiler vi i medvind i livet, hvor alt bare faller på plass og gledene står i kø. Sånn er dagene nå, og jeg kjenner på takknemlighet over hvor bra folk jeg har rundt meg.
Verden er så skummel, men likevel så lever vi nå- og det må vi ta vare på. Vi må ta vare på gleder og gode øyeblikk, og vi må ta vare på bra folk. Og på kjærlighet.
For det er jo livet på sitt beste.
Mamma har fått så positive nyheter etter kreftbehandling. En kreftsykdom som er kronisk, men som hun likevel kan se ut til å bli frisk av. Hun har respondert så bra på medisiner, og har gjort om livsstilen fullstendig- og det ser hun resultater av nå. Jeg får gåsehud av å nevne det, og det gjør meg varm langt inni hjerterota. Tar av meg hatten for den dama her.
Engasjementet mitt og jobben jeg har gjort i mange år nå, begynner sakte men sikkert å løsne, og det er super spennende prosjekter på gang.
Jeg har vanvittig bra folk i min nærmeste sirkel, og innmari fine dager. Og i dag tok jeg med 18 åringen ut på byen en tur og vi spiste så god mat som vi sjeldent gjør. Det er gleder som varmer så veldig, og jeg setter så stor pris på tid med ungene. Og at de ønsker å være med meg.
Og for ikke å glemme, så anbefales lille italia i Fredrikstad. Nydelig mat og koselig sted<3
Ting skjer ikke av seg selv, men de kommer fordi man jobber for det- og ikke minst fordi man tør å ta sjansen og å satse. Tenk alt vi kan gå glipp av ved å ikke våge;)
Våge å gripe gleder og våge å holde fast. Våge å gi litt faen, og å kose seg litt- hver dag. Våg å ha det bra <3