Det finnes en magi med hverdagen.

Jeg er et hverdagsmenneske.  En hverdag for meg er en dag som går som normalt. Med rutiner og faste rammer. Jeg er en impulsiv person, så jeg trenger absolutt ikke at dagene er like, men hverdager – det er magi. Det er livet.

Anne Cath Vestly skrev

Hverdager er de flotteste. De er fulle av eventyr

Og det er jeg så enig. Det er mye magi i en hverdag. Det er gode øyeblikk på jobb, på skole og med mennesker man treffer helt tilfeldig. Det er nye bekjentskaper og venner som stikker innom.

Det er den klemmen ungene gir idet de går til skolen, eller den gode varmen av å ha en i armkroken før det er kvelden. Det er gleden av å lage en litt ekstra god middag, og gleden ved å samles de stundene man kan i en hverdag som til tider kan være hektisk. Det er en magi i å finne freden etter en krangel hos ungene, og det er en glede i å finne kveldsroen alene litt på kvelden.

Nå er det en annen hverdag, men likevel hverdag. Jeg tror det er viktig å bevare litt normalitet oppi den tiden her som er alt annet enn normalt , og å ha litt rytme og rutiner som vanlig .

I dag har kunst og håndverk tatt over kjøkkenet og i flere timer lagde vi påskeegg og Koronahøner, som ungene kalte dem. Og det ble den kuleste påskepynten og fine timer.

Vi skal jo tross alt ha litt følelsen av å gå til litt påskeferie.

Og nå er det påske på kjøkkenet her. Vi har hatt en fin torsdag uten nyheter og uten å være andre enn bare oss. Sånn er det jo disse dager. Familien får en helt ny betydning, og til syvende og sist så er det ikke hva du har, men hvem du har som betyr noe.

Det er de som fyller hverdagene mine med magi.

 

Det finnes ikke “bare en eldre”

Det her er bestemoren min som jeg mistet i fjor. Heldigvis av naturlige årsaker, men det gjør det ikke noe lettere av den grunn.

Jeg har en bestemor igjen, som bor hjemme og er klar og frisk i toppen. Hun er i risiko gruppen på alle områder og jeg er livredd for at hun skal få viruset, for det er jeg ikke så sikker på at hun ville tålt.

Det er vondt å miste noen man er glad i . Det gjør så vondt og det er en sorg som jeg ikke helt viste hvordan jeg skulle takle, men jeg kom jo igjennom det og. Det er livets gang, mennesker blir født og mennesker dør. Og noen ganger kommer døden fortere enn ventet.

Det som skremmer meg mest med det viruset her, er at mennesker skal ha så vanskelig for å ta imot en beskjed. At det er så mange som har så mye å si som går i mot det helsemyndighetene nå anbefaler oss. Vi er bedt om å ikke være mer enn fem samlet, og med hvem samlet så sier de; hvis du absolutt må. Og det er mye som gjøres , som ikke må gjøres.

En tur i skogen med mange venner, eller en fest på stranda er ikke noe vi må nå. Det skremmer meg at så mange “vet best”, og som risikerer å gjøre den prosessen her med å bli kvitt viruset verre for de som jobber i førstelinjen for oss.

Hva er det verste som kan skje om du følger rådene ? At viruset fortere forsvinner og du da kan si “hva var det jeg sa”?

Tenk om det skulle vise seg hjelpe ? Tenk om det hjelper at vi alle bidrar med det vi kan. Ved å ikke følge råd og regler nå, så syns jeg det blir vist en respektløshet som absolutt ikke handler om å stå sammen. Det viser mangel på empati og medmenneskelighet.

Mange sier ” det er bare eldre” som blir rammet mest? Bare eldre? Ja, det er de det går hardest utover, men jeg har ingen å miste. Jeg har venner og familie og venners barn som er i høyrisikosone så om det føles bedre ut for deg, så berører det dem og.

Det er litt forskjell på kan eller må om dagen. Du bør ikke gjøre alt du kan nå, og du må tenke på hva du må og hva du ikke må.

Om ikke du bryr deg mer om deg selv, så bry deg om andre rundt deg og vis den respekten det er ved å gjøre det du blir bedt om å gjøre.

Å sitte ved noens dødsleie er en vond ting. Det er en stor sorg å miste noen man er glad i, og tenk om det skulle vise seg å være noens skyld attpåtil. Hvordan skal man leve med det i etterkant? Pga noe så lite som en fest eller en fotballkamp. Hva betyr det i det store og hele når menneskers liv kan stå på spill?

 

Bruk litt sunn fornuft og hør på de som vet hva de snakker om så kan du heller si det du vil i etterkant når alt skal evalueres.

Gjør det for de eldre som har stått på hele livet for oss. Som er hele grunnen til at vi er her i utgangspunktet.

De er like mye verdt, og de er ikke “bare en eldre”!