Noen dager så er ingenting greit , og det eneste som hjelper er å komme seg ut. Alle har vi kjipe dager og ting som skjer i livene våre, og da gjelder det å ta vare på seg selv. Uansett hvor mange du har rundt deg, så hjelper ikke det om du ikke setter deg selv først også.
Hvordan kan vi være bra for andre, om vi ikke er bra for oss selv?
I dag sitter jeg her, og funderer og grubler om mange av livets veier. Frokosten ble pakket i sekken og jeg dro avgårde hit tidlig for å kjenne den deilige snikende høstluften som er på morgenen nå. Høsten er spesiell for meg, og jeg elsker den tiden framover nå hvor alt blir så fargerikt og fint. Den skarpe, friske lufta som gjør det virkelig godt å være ute på tur.
Noen ganger er det vanskelig å gjøre det som er best for bare meg, og sånn er vi vel alle. Litt redd for hva andre sier og reagerer og setter gjerne andre mennesker før oss selv. Og det er vel egentlig ikke så lurt, for hva kan vi være for andre om vi glemmer oss selv?
Å bli voksen, og å finne seg selv og det å vite hva man ønsker i livet, og trenger – det tror jeg vi alle har gått av å finne ut. Hvem av menneskene du har rundt deg, gir deg noe, og hvem bare tar noe fra deg.
Det er greit å bestemme selv, over seg selv.
Men lett er det ikke. Janteloven lever i stor grad, og man skal vel helst ikke tro at man er noe. Men det er vi jo. Vi er jo så mye, hver og en av oss. Og hver og en av oss teller og betyr mye.
Jeg er nok kommet litt dit at jeg er min egen beste venn. Når formen ikke bra, og jeg sliter med ting, så er det jeg som vet best hva jeg trenger. Vennene mine er gode som gull, og innimellom så ser de hva jeg trenger bedre enn meg selv. Men jeg velger også å høre på det jeg sier til meg selv.
Fordi… jeg er verdt det:)
