Jeg fikk en lang melding i dag. Hvor det sto at jeg krever for mye. Ved å snakke så mye om homofiles rettigheter så krever jeg for mye. Han skrev at homofile aldri vil bli akseptert som likeverdige i Norge, og at det snart er på tide at andre ser oss som dem perverse menneskene vi er.
Og da tenkte jeg, god uke til deg og. Og skal jeg være ærlig så tenkte jeg også ” god bedring”. For jeg blir jo lei. Det er flere som har sagt nesten det samme. Ta til takke med det dere har fått. Slutt å rop så høyt om dere selv. Dere er ikke noe spesielle. Hvor mer dere snakker om det, hvor mer motbydelige blir dere. Bygg dere et eget samfunn hvor dere kan sexe rundt som dere vil .
Greit, kanskje mange blir litt lei av å høre det evinnelige maset om homofile, lesbiske og transpersoner. Men de meldingene her er jo blant annet noe av grunnen til at jeg gjør det. Det er jo det her som beviser at det trengs. Når homofober snakker om homofile mennesker, så snakkes det kun om sex. Det snakkes aldri om kjærlighet. Noe som faktisk er sakens kjerne her.
Og til dere vil jeg si ; Se for deg at du blir spyttet på fordi du holder hender med kona di. Eller at du våkner til at huset ditt er tagget ned fordi du er den du er. Tenk om andre mennesker skulle bestemme hvor du kan leve fritt, og være trygg. Tenk om du må se deg over skuldra en sen kveld på vei hjem, fordi kona di går ved siden av deg….. Hadde du følt for å kjempe litt da ? Hadde du følt for å stå opp for deg selv? Fordi følelsene dine er det du føler, det er naturlig og normalt for deg. Du kan ikke se for deg å føle annerledes, og hjertet ditt slutter ikke å føle fordi andre forteller deg det.
Sånn er det for oss mennesker, uansett om du er homofil eller heterofil. Og det hjertet forteller oss, det skal vi høre på. Uansett hva andre vil fortelle deg. Det er mange typer frihet i Norge, og vi ikke glemme friheten til å være oss selv.