Noen ganger

Så er det her alt som trengs . Sol og sjø og bølgeskvulp og meg selv.

Er det noe sted jeg finner skikkelig ro, så er det ved sjøen. Både lukt og lyder gjør noe med meg, og noen ganger så må jeg bare hit. Da er det bare å snu om på noen planer, hvis ikke dem er viktige, og dra hit å trekke pusten.

For her gjør jeg det. Her trekker jeg pusten. Sånn skikkelig.

Jeg vet ikke helt hva det er med sjøen, men den har en utrolig beroligende effekt på meg, og når det blåser litt så er det helt perfekt. Trenger ikke musikk på øra ved vannet. Det er musikk i seg selv, og skikkelig balsam for sjelen.

Og i dag så var det her akkurat det jeg trengte.

Nytt gratis kjøkken på en helg :)

Her kommer bilder fra helgens oppussing:) Ingen sak med to ungdommer som demonterer og monterer kjøkken på en helg 🙂 Hentet på finn.no, så gratis kjøkken og et helt nytt rom på to dager. Gjenbruk er tingen. Det skal pusses og oljes så ikke helt i mål enda, men i mål nok .

Unge hoder har smarte ideer, og de tør å gjøre andre ting så etter litt tvil fra meg så fikk dem prøve med benken foran vindu og det ble så bra. Ingen dårlig utsikt å ha når mat lages 🙂

Og litt tomater fra hagen på benken.

Litt kreative løsninger på et gammelt skap, som ble et koselig hjørne med plass til mikro, og tassen;)

I gamle hus er det mange kriker og kroker, i alle fall i mitt, og det er bare å utnytte.

Få på plass litt lys inni og under skaper nå så er vi i mål og det etter kun to dager:)

Tenk at så lite egentlig kan gi så stor glede, og fortsatt helt gratis. Det er jo moro. Tenk så mye som kastes rundt omkring som andre mennesker kan ha glede av.

Her er jeg sikker på det vil bli mange lange måltider, mye spill med ungene og rolig tid for mammaen på pcen:)

Har du noe du vil kaste så spør deg først om noen trenger det, og sett det ut på finn isteden. Benkeplatene fra mitt gamle kjøkken blir hentet av en i morra.

Noens skrot er andres gull.

Håper dere alle får en fin august uke:)

 

Damer kan, hvis damer vil :)

Jeg er glad i gjenbruk, og nå sitter jeg å skriver på mitt “nye” kjøkken:)

Takket være sønn og svigerdatter som sier ja med en gang jeg spør, så har vi løpet av to dager demontert to kjøkken og satt det opp igjen. Den som sier at damer ikke kan… Og til dere damer som tror dere ikke kan-sett i gang. Det er kjempegøy.

Jeg er jo superheldig som har to flotte ungdommer som har holdt på hele helga, med både bæring og montering og demontering og ikke minst gode ideer.

Og vips, så er søndagskvelden her og jeg sitter med et glass vin og er superfornøyd med nytt kjøkken.

Bilder kommer i morgen siden det er litt mørkt nå.

Kjøkkenet er husets hjerte og ingenting slår å bruke kvelden sammen til å lage mat og samles rundt kjøkkenbordet, og jeg er så heldig og har så mange fine rundt meg som hiver seg rundt på et blunk. Kjøkkenet ble hentet gratis på finn.no og istedenfor at noen kastet det så kommer det til å være i hjerte av mitt hus lenge nå.

Så her skal jeg sitte noen timer nå, og nyte det fine rundt meg med god musikk og et glass rødt til. Så glad og takknemlig for dem jeg har rundt meg <3

 

Nå går det veien :)

Heges lille rom holder seg i toppen og i dag er min blogg det første du ser på toppen, i storys:)

Hvis du vil noe nok, så gjelder det bare å ikke gi seg. Brenner du for noe, er sterkt engasjert i noe, har du en drøm eller en visjon om hva du ønsker ? Gjør det, og stå i det. Glem janteloven og hva alle andre vil si, for det er alltid noen som vil rakke ned på det du gjør og det du står for. For du er bra nok !

Den bloggen her var det mange som tenkte var dødfødt, for hvem vil lese så mye om homofile mennesker liksom? Vel, ett år etter så tenker jeg at det ikke er dødfødt. Og når jeg går inn på blogg.no i dag, så ligger min story på toppen.

Og det gjør meg jo stolt. Jeg ønsker så sterkt å vise sannheten , og å nå ut med kunnskap. Jeg vil ufarliggjøre, og jeg vil at  mennesker skal være stolt av seg selv, og jeg vil at alle skal få kjenne på en kjærlighet. Uansett hvem du elsker. Så ja, jeg er superstolt og supertakknemlig:)

Folk leser og engasjerer seg, liker og deler og kommenterer og jeg merker at det skapes et sinne blandt mange når jeg synliggjør fordommer som er i Norge i dag. Synliggjøring er superviktig, for hvordan skal budskapet nå ut om vi alle er stille ? Homofile skal ikke gjemme seg, eller være forsiktig med hva de viser hvor. Ikke noe mer enn heterofile. Vi skal ikke flytte til Svalbard som en i kommentarfeltet mente. Vi er mennesker alle sammen, som ikke gjør noe annet galt enn å elske et annet menneske.

Jeg har en stor drøm, jeg har en drøm om at det ikke skal være noe sak hvem du elsker. Om at ingen skal bli slått ned pga legningen sin, og at kunnskap om mennesker skal nå ut. Homofili er ingen sykdom, det er ingen skavank, og det er ikke et valg. Jeg har en drøm om at vi står opp for hverandre.

Det er bare kjærlighet, og det finnes ikke noe skummelt med det .

Ha en strålende lørdag alle sammen og tuuuusen takk for støtte og engasjement <3

 

Har du en drøm, så følg den 🙂 Det kan gå bra 😉

Nå har det skjedd igjen… i trygge Norge!

En gutt på 22 år ble skallet ned og banket opp fordi noen ikke “støttet hans homofili”. Les saken fra dagbladet her.

Når jeg leser kommentarene under, og når jeg ser hva mennesker som Levi Jensen snakker om til ungdom, så oppfordres det nesten til vold uten å si det rett ut. Det oppfordres til å ha dårlige holdninger mot homofile mennesker, og det læres bort at vi er mindre verdt.

Holdninger som det her er så absolutt ikke greit. Det viser at det fortsatt er så mange som ikke forstår, og som ikke godtar at mennesker er forskjellige. Som har et veldig stort behov for å blande seg inn i hvem andre elsker.

Det tas jo ikke total avstand når kommentaren blir som det her. Det han sier her, er at han kan skylde seg litt selv når han gikk med regnbuefarger.

Jeg har jo ikke ord lenger…. Denne kommentaren var til meg, og jeg spurte tilbake hvorfor han mente det, og fikk da til svar at den sykdommen ønsket han ikke rundt seg.

Så saken er folkens. Mennesker BLIR banket opp i Norge for å være homofil, i dag, i Norge, i 2020. Mennesker blir spyttet etter, ropt skjellsord etter og blir diskriminert. Og det blir verre. Verden blir verre. Flere og flere grupperinger av mennesker hater mer og fler. De uttrykker hatet både verbalt og fysisk, og kristne mennesker som skal lære oss om godhet, fordømmer andre mennesker til helvete, og sammenligner oss med pedofili og folk som forgriper seg på dyr.

HVA ER DET SOM SKJER VERDEN? Åssen kan vi godta det her? Og hvordan kan vi kjempe mot? Hvordan kan folk sitte å se på at en gutt på 22 år blir skallet ned og slått fordi han har en hatt med regnbuer på? Hvordan kan vi godta at folk som Levi Jensen forteller oss at homofile er ikke verdt en dritt, og at det er Satans verk?

Det er på tide å få det her opp og fram. Det er ikke bare enkelt å være homofil i dag, ei heller i trygge Norge!!

Jeg blir så utrolig sint og jeg lurer så på hva som har skjedd? Hvorfor er det så greit å hate ? Hvordan er det mulig å hate mennesker du ikke kjenner fordi de elsker en av samme kjønn? Jeg forstår det ikke. Heldigvis så forstår jeg det ikke.

Fordi det er ingenting å forstå.

Men vi har et ansvar, alle som en, til å sørge for at barna våre ikke lærer dette. Vi har et ansvar for å sørge for at barna våre er snille mot andre og respekterer andre mennesker, og sist men ikke minst-at de respekterer seg selv! For et menneske som slår ned noen pga legning, kan ikke respektere hverken seg selv eller andre.

Skjønner dere hvor farlig det her er?

Se for deg en gutt , kanskje 16 år, som vet med seg selv at han er homofil. Han er redd for hvordan familien vil ta det, hva vennene vil si, og det er noe han holder for seg selv. Men tankene hans dreier seg om dette mesteparten av tiden. Tankene dreier seg om hvordan han skal ha mot til å være seg selv, og hvordan den samtalen med familien og vennene hans vil bli. Vil de være like glad i han etterpå? Han føler seg, der han sitter, som en jævla homo.

Så på en helt vanlig torsdag, får skolen hans besøk. Det kommer en forkynner, som kaller seg Levi Jensen. Gutten bryr seg ikke nevneverdig om han, men han hører likevel hva han sier i det fjerne. Ordene som fester seg er at Levi Jensen snakker om homofili og dyresex i samme setning. Han snakker om homofili og pedofili i samme setning, og han sier at du kommer til helvete for å praktisere homofili. Han sier du er unormal, og at det mannfolk har mellom beina ikke er til for å stake bæsj. ( Direkte sitat fra Levi Jensen)

Den gutten, som sitter et stykke unna, men likevel hører, han krymper sammen over ordene Levi Jensen spyr ut. Levi snakker jo om han, og at han er mindre verdt enn de andre på skolen. De som er normale. Og den samtalen den 16 år gamle gutten skulle ta med familien, den ble lagt på hylla for en stund.

Levi Jensen er nå på turne i Trøndelag. På skoleturne faktisk. Han har satt sin ære i å omvende og frelse ungdom. Mange ler av han, og syns han er en original karakter, men hos mange barn og unge så setter noen av ordene hans seg. Og det er skremselspropaganda ut av en annen verden. Skjønner dere hvor farlig det her er ? Hvordan kan det her gå under ytringsfrihet?

I dag skriver adresseavisen om hans turne, og kommentarfeltet under skremmer meg. Det er mye støtte til Levi, men jeg er usikker på om de som støtter han der, vet hva han egentlig sier til vår ungdom. Vet dere hvordan ordbruk han har? Jeg tror ordbruken hans til ungdommene er for grovt for store deler av befolkningen.

Det her minner om en rekruttering av sårbare mennesker.  For de barna som har det vondt, og kanskje ikke føler en tilhørighet noe sted, de er lette bytter for mennesker som Levi Jensen, og det skremmer vettet av meg.

Om ikke du har sett Levi Jensen prate til ungdommen, så gå inn på youtube og søk han opp. Jeg advarer mot grovt språkbruk, men det er de ordene han sier til ungene våre, og det bør alle foreldre og besteforeldre være klar over. Det han gjør, er livsfarlig!!

Det er lov å slå seg selv i hodet med en pinne og..

Men det betyr ikke at du må gjøre det.

Det er mye som er lov som ikke nødvendigvis er anbefalt. Det var lov å reise til Spania, men ikke anbefalt. Det var lov å reise på ferie, men ikke anbefalt. Hva er det med “Ikke anbefalt”, som glipper her?

Hva skjedde med å bruke hue litt sjøl?

Mye av smitten vi ser nå, er jo fra utenlandsreiser, og det var vel en grunn til at det ikke var anbefalt.

Men det er jo som en flokk unger som får svaret; du får lov til å ta is, men jeg anbefaler det ikke 😛

Jeg syns det er trist om smitten øker ukontrollerbart nå. Det er trist for alle de som er livredde for en høst og vinter i isolasjon og ensomhet. Det er trist for alle kreftpasientene som ikke vet om behandlingen vil gå som normalt. Det er trist for veldig mange mennesker, og det er respektløst å ikke ta hensyn.

 

Norge skal være ett så bra folk. Vi går i rosetog for hverandre, vi liker og deler ting som er viktig på Facebook for å vise sympati. Vi demonstrerer mot urettferdighet, og vi kjemper for at alle skal være like mye verdt.

 

Hva med å ta  den kampen nå ? Og kjempe for alle de som lider veldig under Korona krisen. For de som har gjort det de skal hele veien fordi de er livredde for å gå en mørk høst i møte alene. For de som ble så lei seg over å se alle som valgte å gi blanke i advarslene fordi en ferie var blitt en nødvendighet. La oss gjøre det for de som ikke har tatt på et annet menneske siden mars.

 

Vi har en frihet som stort sett gjør at vi kan gjøre det vi vil, og det er kanskje der det ligger. Ferie er blitt en nødvendighet, ikke en bonus. Frihet er blitt noe som tas for gitt, og som ingen skal komme å kødde med. Ingen skal komme å fortelle oss hva vi skal gjøre og ikke gjøre. Og så lenge det er lov….

Vel, det er lov å slå seg selv i hodet også, men det er ikke å anbefale .

 

Kan vi lage et symbolsk rosetog digitalt, for å få med hverandre på å vise empati og respekt for alle de som kanskje ikke tåler viruset like godt som den friske mann og dame?

Kan vi dele dette rundt for å minne hverandre på å holde avstand, være hjemme om du er syk, sprite hender og følge anbefalingene. 

 

For de som sitter hjemme, og har gjort det i månedsvis, de opplever også urettferdighet. La oss ta kampen for dem også.

 

Istedenfor rose så velger jeg meg en solsikke. En solsikke til et digitalt solsikketog. Et tog for å vise at vi  gjør det vi kan for at de fleste kan leve med friheten sin snart igjen.

Men mest av alt så gjør vi det fordi vi bryr oss om hverandre.

 

 

Stoler du på magefølelsen din?

Og har du fått bekreftet eller avkreftet noen gang? For hva vil det si å lytte til magefølelsen sin?

Og hvorfor kaller vi det magefølelse? Og hva er det egentlig?

(Bilde fra nett)

Det er egentlig et rart begrep, og jeg lurer på hvor det kommer fra. For er det noe i deg selv som prøver å fortelle deg noe, så er det vel hjernen tenker jeg. I magen er det stort sett bulder og brak. Men så er det jo magen mye går utover. Hvis du gruer deg til noe, så kan du få vondt i magen. Gleder du deg, så kaller vi det sommerfugler i magen. Og så har vi den litt spennende magefølelsen…

Magefølelse for meg er noe jeg kanskje egentlig vet innerst inne, men ikke alltid hører på. Eller vil høre på. Det er som regel en “stemme” som prøver å fortelle meg at noe ikke er greit, og som jeg kanskje mange ganger velger å overhøre. Så ender jeg opp med å tenke ;” Jeg skulle hørt på magefølelsen”.

Hvorfor er det så vanskelig å skulle høre på den stemmen inni deg selv, som prøver å fortelle deg hvordan du egentlig har det, og hvordan du egentlig føler det? Handler det om å tro på seg selv? Handler det om å ikke tro nok på at det du selv føler og mener er riktig?

Livet mitt hadde ikke vært det samme uten meg i det minste . Trygve Skaug.

Er det enklere å lytte til hva andre mennesker mener er riktig for deg ? Er det lettere enn å lytte til seg selv?

Det er nok det, og det er jo litt rart det og . For ingen andre vet hvordan det er å være deg, og ingen har det akkurat som du har det akkurat nå. Vi er jo forskjellige, og vi føler og mener ulikt om ting og følelser.  Så kanskje det er lurt å lytte litt mer til magefølelsen din, for den handler om deg og hvordan du ser situasjoner og andre mennesker. Den handler om  dine reaksjoner og tanker og følelser, og dem er vel verdt å høre litt på, syns du ikke?

Klem fra en som bruker onsdagen til å undre seg 😉

Disse dagene

Disse August dagene hvor sommeren egentlig er på hell, men så er det så varme fine dager.

Hvor temperaturen i badevannet er 24 grader og i lufta nærmere 30.

Jeg hadde så mange planer dem dagene her, men det er bare å snu om når livet gir oss det fine sommerværet. Aldri er vel sommeren bedre enn når vi vet det snart er over for i år.

Og når både store og små barn blir med så er det ikke noe å lure på. En helt vanlig tirsdag kan bli ukas beste dag:)

Rengjøring og andre planer kan gjøres senere, når høsten slår inn og det blir kortere dager.

Eneste vi bryr oss om nå, er disse øyeblikkene <3

Håper du også nyter deilige dager der du er. Livet er nå. Ikke vent, bare gjør det:) Bruk det, og nyt øyeblikkene.

Og skolestarten kom som julekvelden på kjerringa

Som julekvelden kommer på kjerringa, kommer skolestarten på meg. År etter år. Skulle vært hos frisør og skulle handla nye klær. Men klær har dem og hår har dem, og det er det viktigste:P

Første skoledag var over, og som alltid så er alle ungene hjemme hos meg ved skolestart. Det betyr trekking av bøker til den store gullmedaljen…Og jeg nekter de dyre trekkene som er ferdig til å tre på, for har du flere enn en unge så er det hundrevis av kroner.

Så her er det gråpapir og teip, så får det ta den tiden det tar:) Jeg skulle sikkert vært en mor som lærte ungene å gjøre det sjøl, men det er jeg altså ikke. Så med godt mot, gikk jeg til verks i går.

På et kjøkkenbord som egentlig skulle vært klar til en sunn og god middag etter timer på skolen, så tenkte jeg at dette var fort gjort. Mens svetten sto som en sky rundt meg, og gradestokken krøp over 30 grader, så begynte jeg. Bikkja tok den første boka og spiste trekket på den, mens han pesende gikk rundt og klaga over varmen. Vel, jeg kan trekke bøker, men jeg kan ikke gjøre noe med varmen.

Minsten ropte og maste om å bade, men mamman hadde fått for seg at alt det fornuftige skulle gjøres først. Sekker skulle fikses og middag skulle spises. Nå var det tross alt hverdag igjen.

4 bøker var ferdig, når jeg bare måtte kaste genseren og fortsette i bhen. Det ble varmere og varmere, og jeg måtte høre med ungene om det var like varmt for dem, siden jeg et øyeblikk tenkte at sånn må det kjennes ut å være i overgangsalderen. Småkjefta litt, mest på meg selv for at jeg faktisk ikke har lært ungene å trekke sine egne bøker 😛 Og så tok bikkja resten av gråpapiret.

Uskyldigheten sjøl som ikke kunne skjønne at han også kunne være med å trekke bøker….

Løpende rundt etter en labrador med hele gråpapiret i munn, så sprakk det og mens jeg tørket svette og løp som en høne uten hode rundt i stua, på jakt etter gråpapir og en labrador som syns det her var supermorsomt, så var det nok.

Ta på dere badeshortser, vi drar å bader- NÅ!

Gutter som et lite øyeblikk bare sperret opp øynene, og på vei til å stille spørsmål om det jeg akkurat sa, skjønte de at de burde være stille og bare skiftet fort i det stille. Alle grep hvert sitt håndkle, og ti minutter etter så lå vi her.

Og hellige Maria, for en følelse det var.

Så noen ganger går ikke alt etter planen, men det kan være fint det også. Ny giv etter en time i sjøen og bøker ble trekket og middag ble det. Istedenfor kveldsmat faktisk. Og i dag ruslet de alle avgårde med gråpapir på bøkene sine..